Kulturminner og kulturmiljø i Finnmark 2017 - 2027

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Hvorfor satser vi på kulturminner?
    2. 1.2 Bakgrunn
    3. 1.3 Prosess og organisering
    4. 1.4 Mål
    5. 1.5 Sammendrag - hovedinnhold og oppbygging
  2. 2 Verdier
    1. 2.1 Kulturminneverdier
    2. 2.2 Verdigrunnlag for forvaltningen
      1. 2.2.1 Kunnskap
      2. 2.2.2 Respekt
      3. 2.2.3 Likeverdighet
      4. 2.2.4 Deltakelse
      5. 2.2.5 Samarbeid
  3. 3 Finnmark
    1. 3.1 Navnet Finnmark
    2. 3.2 Natur og ressurser
    3. 3.3 Bosetting og bebyggelse
    4. 3.4 Økonomi og erverv
    5. 3.5 Samfunn og kultur
    6. 3.6 Tro og tradisjon
    7. 3.7 Politikk og makt
  4. 4 Kulturminneforvaltning i Finnmark
    1. 4.1 Historikk
    2. 4.2 Organisering og myndighetsfordeling
      1. 4.2.1 Statlig kulturminneforvaltning
      2. 4.2.2 Samisk og regional kulturminneforvaltning
      3. 4.2.3 Kommunal kulturminneforvaltning
      4. 4.2.4 Museene som forvaltere
  5. 5 Status og utfordringer
    1. 5.1 Automatisk fredete kulturminner
    2. 5.2 Vedtaksfredete kulturminner
    3. 5.3 Kulturminner uten formelt vern
    4. 5.4 Båter og fartøy
    5. 5.5 Kulturmiljø, kulturlandskap og immaterielle kulturminner
    6. 5.6 Verdensarv
  6. 6 Satsingsområder
    1. 6.1 Kunnskap
    2. 6.2 Formidling
    3. 6.3 Forvaltning
    4. 6.4 Vern og vedlikehold
    5. 6.5 Samarbeid og deltakelse
    6. 6.6 Samfunnsnytte
  7. 7 Vedlegg
    1. 7.1 Vedlegg 1: Rammer for planarbeidet
      1. 7.1.1 Nasjonale og regionale rammer
        1. 7.1.1.1 Lov om kulturminner (Kulturminneloven, 1978)
        2. 7.1.1.2 Plan- og bygningsloven av 2009
        3. 7.1.1.3 Klima og miljødepartementet (2011/2015): Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
        4. 7.1.1.4 Stortingsmelding 16 (2004-2005) “Leve med kulturminner”
        5. 7.1.1.5 Stortingsmelding 35 (2012-2013) «Framtid med fotfeste»
        6. 7.1.1.6 Riksantikvarens Fredningsstrategi mot 2020 (2015)
        7. 7.1.1.7 Sametingets planveileder
        8. 7.1.1.8 Samisk kulturminneplan 1998-2001
        9. 7.1.1.9 Sametingsrådets redegjørelse om kulturminnevern (2013)
        10. 7.1.1.10 Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune 2013 – 2016
        11. 7.1.1.11 Forvaltningsplan for fredete samiske bygninger
        12. 7.1.1.12 Planveileder for Finnmark fylkeskommune
      2. 7.1.2 Internasjonale forpliktelser
    2. 7.2 Vedlegg 2: Avklaring av begreper
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel

7 Vedlegg

7.1 Vedlegg 1: Rammer for planarbeidet

Arbeidet med regional plan for kulturminner og kulturmiljø er forankret i retningslinjer og rammeverk på internasjonalt, nasjonalt, og regionalt nivå. Kulturminneforvaltningens virksomhet er også regulert av tilhørende lovverk og arealpolitiske retningslinjer.

7.1.1 Nasjonale og regionale rammer

7.1.1.1 Lov om kulturminner (Kulturminneloven, 1978)

Loven har som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon, både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Kulturminneloven skal hindre at automatisk fredede kulturminner blir ødelagt, og slår fast at ingen må – uten rett tillatelse «sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave

ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.»

Kulturminner som er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven er:

  • alle arkeologiske kulturminner, bygninger og ruiner fra før 1537
  • erklært stående byggverk fra perioden 1537-1649
  • samiske kulturminner eldre enn 100 år
  • Skipsfunn eldre enn 100 år
7.1.1.2 Plan- og bygningsloven av 2009

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Den skal også sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte parter.

Loven er kommunenes fremste redskap for å sikre kulturarven, og skal fremme en bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. All planlegging etter plan- og bygningsloven skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametinget kan melde innsigelser til planforslag som bryter med disse forutsetningene.

7.1.1.3 Klima og miljødepartementet (2011/2015): Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Plan- og bygningslovens krav om utarbeidelse av nasjonale forventninger ble innført samtidig med nye bestemmelser om regionale og kommunale planstrategier. De nasjonale forventningene skal følges opp i arbeidet med planstrategiene og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i

samfunnsutviklingen. Forventningene skal også legges til grunn når det utarbeides nye planer i fylkene og kommunene. Forventningene for 2015 omhandler gode og effektive planprosesser, planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder.

7.1.1.4 Stortingsmelding 16 (2004-2005) “Leve med kulturminner”

Meldingen er en handlingsplan med nasjonale mål for kulturminnepolitikken fram mot 2020. Et samlet Storting sluttet seg til tre nasjonale mål for kulturminnepolitikken:

  • Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimeres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig.
  • Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.
  • Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020.
7.1.1.5 Stortingsmelding 35 (2012-2013) «Framtid med fotfeste»

Meldingen inneholder en statusoppdatering for kulturminnepolitikken per januar 2013 og tydeliggjør hvilke utfordringer som gjenstår for at man innen 2020 skal nå målene som ble vedtatt gjennom behandlingen av Meld. St. 16. Det framheves hvor viktig kulturminneforvaltningen er i et samfunn i endring og hvordan de kulturhistoriske verdiene kan og bør være ressurser og fellesgoder i en langsiktig, bærekraftig samfunnsutvikling.

Det blir konkludert med at 2020-målene som ble satt i Meld. St. 16 skal opprettholdes, men at tiltakene som er satt i gang må målrettes bedre. Innenfor forvaltningen er følgende tiltak foreslått:

  • Riksantikvarens rolle som direktorat skal videreutvikles.
  • Fylkeskommunenes rolle som regional kulturminnemyndighet skal styrkes blant annet ved å overføre større ansvar etter kulturminneloven.
  • Kommunene skal støttes i deres rolle som lokal forvalter av kulturminner, blant annet gjennom prosjektet Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen.
  • Det skal vurderes endringer i ansvarsforskriften til kulturminneloven, for å få en mer helhetlig organisering av forvaltningen av arkeologiske kulturminner.
7.1.1.6 Riksantikvarens Fredningsstrategi mot 2020 (2015)

Riksantikvarens Fredningsstrategi mot 2020 (2015) er en anbefaling av hvilken retning kulturminneforvaltningen bør ta for å nå de nasjonale målene som storting og regjering har satt for sin kulturminnepolitikk. Anbefalingen skal bidra til å utjevne blant annet geografiske, etniske og sosiale skjevheter som har oppstått i tidligere fredningsarbeid, samtidig som strategien legger opp til færre fredninger og heller styrket vern gjennom bruk av plan- og bygningsloven i kommunene. Som et styrende strategidokument har Fredningsstrategien større betydning for kulturminnearbeidet i fylkeskommunen enn for Sametinget.

7.1.1.7 Sametingets planveileder

Sametingets planveileder har som formål å «legge til rette for at alle planer, konsekvensutredninger og vedtak som følger plan- og bygningslovens plandel, sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv». Videre er den «innenfor sitt virkeområde ment å ivareta den retten samene har etter gjeldende rett og i henhold

til folkerettens regler om urfolk og minoriteter.» Planveilederen skal rettlede kommuner, fylkeskommuner og andre som utarbeider planer etter plan- og bygningsloven. Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas ved at planer og tiltak ikke skal krenke eller virke skjemmende for samiske hellige steder, gravplasser eller andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning.

7.1.1.8 Samisk kulturminneplan 1998-2001

Samisk kulturminneplan 1998-2001 er utarbeidet av Samisk kulturminneråd, som hadde forvaltningsansvar for samiske kulturminner før ansvaret ble lagt til Sametinget i 2001. Planen er likevel førende, og har som målsetning å verne samiske kulturminner og kulturmiljøer på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur.

7.1.1.9 Sametingsrådets redegjørelse om kulturminnevern (2013)

I redegjørelsen viderefører Sametingsrådet arbeidet med å formulere en overordnet politikk for forvaltningen av samiske kulturminner i Norge. Redegjørelsen skal følges opp av Sametingets kulturminnemelding. Det pågår samtidig en prosess for endring av den automatiske fredningsgrensen for samiske kulturminner (100-årsregelen).

7.1.1.10 Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune 2013 – 2016

Avtalen har som formål å bidra til en positiv utvikling i Finnmark med særlig vekt på å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk, næringsliv og øvrig samisk samfunnsliv i fylket.

Partene skal fortsette samarbeidet i forvaltningen av kulturminner etter kulturminnelovens forskrifter om samarbeidsplikt. Videre er det nedfelt at partene vil samarbeide om å utvikle en felles plan for vern og forvaltning av kulturminner og kulturmiljø i Finnmark, og om et verdensarvsted med utgangspunkt i kulturminneområdet Ceavccadeađgi/Mortensnes i Nesseby kommune.

7.1.1.11 Forvaltningsplan for fredete samiske bygninger

Forvaltningsplanen for fredede samiske bygninger omfatter alle automatisk fredete samiske bygninger i hele landet. Planen beskriver status, drøfter identifiseringsprinsipper, tilstandsgrad og kriterier for fastsetting avkulturminneverdi. Bygningsmassen er inndelt i kategorier der boliger, stabbur og landbruksbygg utgjør hovedkategoriene. Det er utarbeidet forvaltningskriterier for de ulike typene av bygninger. Forvaltningsprinsippene tar sikte på en streng forvaltning av de eldste bygningene mens yngre og sterkt ombygde bygg gis et svakere vern.

7.1.1.12 Planveileder for Finnmark fylkeskommune

Veilederen er utarbeidet i tråd med kommuneloven og plan- og bygningsloven av 2009. Lovverket legger sterke føringer på planarbeidet i fylkeskommunene. Veilederen sier at regionale planer skal forankres i regional planstrategi. Skal en ny regional plan utarbeides, må først planbehovet for en slik plan utredes.

Regional planstrategi for Finnmark 2012-2016. Arbeidet med regional plan for kulturminner og kulturmiljø er nedfelt i Regional planstrategi for Finnmark. Framhevet som relevante planspørsmål er

  • Eldre tids kulturminner
  • Nyere tids kulturminner
  • Gjenreisingsbygg
  • Krigsminner
  • Immaterielle kulturminner

7.1.2 Internasjonale forpliktelser

Norge har tiltrådt flere konvensjoner som skal sikre at Norge forvalter kulturarven på en forsvarlig måte, i tillegg til konvensjoner som har betydning for urfolkenes og minoritetenes kulturarv.

Norge har ratifisert/godkjent følgende konvensjoner som omfatter kulturminnefeltet:

  • Konvensjonen om vern av kulturminner i tilfelle væpnet konflikt (Haag-konvensjonen, Unesco 1954)
  • Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv (Verdensarvkonvensjonen, Unesco 1972)
  • Konvensjonen om vern av Europas faste kulturminner (Granada-konvensjonen, Europarådet 1985)
  • Konvensjonen om vern av den arkeologiske kulturarv (Valetta-konvensjonen, Europarådet 1992)
  • Den europeiske landskapskonvensjonen (Europarådet 2000)
  • Konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven (Unesco 2003).

Særlig viktig for samenes og nasjonale minoriteters rettigheter er FNs Menneskerettighets- erklæring, godkjent i 1948. Især viktig er Artikkel 2. Rettigheter for alle:
«Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.»

Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.

FNs erklæring om urfolks rettigheter ble vedtatt i 2007. Erklæringen omhandler blant annet retten til å bevare, verne og videreutvikle tidligere, nåværende og fremtidige kulturuttrykk, som arkeologiske og historiske steder, artefakter, mønstre, seremonier, teknologier, bildende og utøvende kunst samt litteratur.

Konvensjonen om biologisk mangfold (artikkel 8j og 10c) er også av relevans for en samerettslig utvikling, hvor statene blant annet skal respektere, bevare og opprettholde kunnskapen, nyskapninger og praksis til urfolkssamfunn for å bevare det biologiske mangfoldet. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 2001.

I tillegg er det et pågående arbeid med Nordisk samekonvensjon, som har som formål å harmonisere lovgivningen i Norge, Sverige og Finland omkring samenes rettigheter til språk, kultur-, og naturområder.

I 1999 ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter. Dermed har Norge påtatt seg et spesielt ansvar for å støtte tiltak som skal ta vare på, styrke og videreutvikle kulturen til de nasjonale minoritetene. I Norge er kvener/norskfinner, jøder, rom, romanifolk og skogsfinner anerkjent som nasjonale minoriteter.

7.2 Vedlegg 2: Avklaring av begreper

Avklaring av begreper - kulturminneplan
Begrep Avklaring
Kulturminner Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.
Kulturmiljøer Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Det kan for eksempel være en bydel, et fiskevær, et fangstanlegg eller et industriområde.
Verneverdig kulturminne Et kulturminne som har gjennomgått kulturminnefaglig vurdering og er identifisert som verneverdig eller bevaringsverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og blir brukt om hverandre. De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven, men mange blir likevel tatt vare på fordi de blir oppfattet som verdifulle av eiere og brukere.
Krigsminner Fysiske eller immaterielle minner etter krig og okkupasjon, både fra krigshandlinger og dagligliv. Eksempler på krigsminner fra andre verdenskrig kan være bygninger og anlegg som ble oppført under krigen, eksisterende bygninger og anlegg som fikk særskilte funksjoner, eller spor i landskapet eller steder som kan knyttes til hendelser under krigen.
SEFRAK-registeret Et nasjonalt register over eldre bygninger og andre kulturminner, bygd før 1900, i Finnmark før 1945. Bygningene er kartfestet, oppmålt og fotografert.
Automatisk fredet kulturminne Et kulturminne som er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak.
Forskriftsfredet kulturminne Betegnelse brukt om vedtaksfredete bygninger eller anlegg som er i statlig eie på fredningstidspunktet, og som er fredet ved forskrift. Forskriftsfredning er en forenklet prosedyre i forhold til andre former for fredning. Vedtaksfredet kulturminne – Kulturminne som er fredet gjennom vedtak etter kulturminneloven (eller svalbardmiljøloven). Vedtaksfredninger etter kulturminneloven kan omfatte alle typer kulturminner yngre enn 1537, stående bygninger yngre enn 1649, kulturmiljø og fartøy.
Verneverdig kulturminne Et kulturminne som har gjennomgått kulturminnefaglig vurdering og er identifisert som verneverdig eller bevaringsverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og blir brukt om hverandre. De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven, men mange blir likevel tatt vare på fordi de blir oppfattet som verdifulle av eiere og brukere.
Krigsminner Fysiske eller immaterielle minner etter krig og okkupasjon, både fra krigshandlinger og dagligliv. Eksempler på krigsminner fra andre verdenskrig kan være bygninger og anlegg som ble oppført under krigen, eksisterende bygninger og anlegg som fikk særskilte funksjoner, eller spor i landskapet eller steder som kan knyttes til hendelser under krigen.
Immateriell kulturarv Praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap og ferdigheter samt tilhørende gjenstander og kulturelle rom, som samfunn, grupper eller enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv. Immateriell kulturarv omfatter muntlige tradisjoner og uttrykk (men ikke språk som helhet), utøvende kunst, sosiale skikker og ritualer, kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet og tradisjonell håndverkskunnskap.
Dispensasjon Et enkelt fritak fra å følge en lov, et vedtak eller en forskrift. Innenfor kulturminneforvaltningen innebærer dette: dispensasjon fra automatisk freding, dvs. at det tillates inngrep ved det automatisk fredete kulturminnet, dispensasjon fra vedtaksfreding, dvs. at det blir gjort unntak fra fredingen for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, dispensasjon fra vern gjennom plan- og bygningsloven, dvs. at kommunene gjør unntak fra planvedtak om vern.
SEFRAK-registeret Et nasjonalt register over eldre bygninger og andre kulturminner, bygd før 1900, i Finnmark før 1945. Bygningene er kartfestet, oppmålt og fotografert.
NB!-registeret En database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Det innebærer ikke formelt vern at et kulturmiljø er med i NB!- registeret, men det gir et grunnlag for angivelse av nye hensynsoner iht. plan- og bygningsloven. Områdene kan også gi grunnlag for innsigelse ved nye arealplaner.

 

Forrige kapittel