Kulturminner og kulturmiljø i Finnmark 2017 - 2027

  1. 1 Innledning
    1. 1.1 Hvorfor satser vi på kulturminner?
    2. 1.2 Bakgrunn
    3. 1.3 Prosess og organisering
    4. 1.4 Mål
    5. 1.5 Sammendrag - hovedinnhold og oppbygging
  2. 2 Verdier
    1. 2.1 Kulturminneverdier
    2. 2.2 Verdigrunnlag for forvaltningen
      1. 2.2.1 Kunnskap
      2. 2.2.2 Respekt
      3. 2.2.3 Likeverdighet
      4. 2.2.4 Deltakelse
      5. 2.2.5 Samarbeid
  3. 3 Finnmark
    1. 3.1 Navnet Finnmark
    2. 3.2 Natur og ressurser
    3. 3.3 Bosetting og bebyggelse
    4. 3.4 Økonomi og erverv
    5. 3.5 Samfunn og kultur
    6. 3.6 Tro og tradisjon
    7. 3.7 Politikk og makt
  4. 4 Kulturminneforvaltning i Finnmark
    1. 4.1 Historikk
    2. 4.2 Organisering og myndighetsfordeling
      1. 4.2.1 Statlig kulturminneforvaltning
      2. 4.2.2 Samisk og regional kulturminneforvaltning
      3. 4.2.3 Kommunal kulturminneforvaltning
      4. 4.2.4 Museene som forvaltere
  5. 5 Status og utfordringer
    1. 5.1 Automatisk fredete kulturminner
    2. 5.2 Vedtaksfredete kulturminner
    3. 5.3 Kulturminner uten formelt vern
    4. 5.4 Båter og fartøy
    5. 5.5 Kulturmiljø, kulturlandskap og immaterielle kulturminner
    6. 5.6 Verdensarv
  6. 6 Satsingsområder
    1. 6.1 Kunnskap
    2. 6.2 Formidling
    3. 6.3 Forvaltning
    4. 6.4 Vern og vedlikehold
    5. 6.5 Samarbeid og deltakelse
    6. 6.6 Samfunnsnytte
  7. 7 Vedlegg
    1. 7.1 Vedlegg 1: Rammer for planarbeidet
      1. 7.1.1 Nasjonale og regionale rammer
        1. 7.1.1.1 Lov om kulturminner (Kulturminneloven, 1978)
        2. 7.1.1.2 Plan- og bygningsloven av 2009
        3. 7.1.1.3 Klima og miljødepartementet (2011/2015): Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
        4. 7.1.1.4 Stortingsmelding 16 (2004-2005) “Leve med kulturminner”
        5. 7.1.1.5 Stortingsmelding 35 (2012-2013) «Framtid med fotfeste»
        6. 7.1.1.6 Riksantikvarens Fredningsstrategi mot 2020 (2015)
        7. 7.1.1.7 Sametingets planveileder
        8. 7.1.1.8 Samisk kulturminneplan 1998-2001
        9. 7.1.1.9 Sametingsrådets redegjørelse om kulturminnevern (2013)
        10. 7.1.1.10 Samarbeidsavtale mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune 2013 – 2016
        11. 7.1.1.11 Forvaltningsplan for fredete samiske bygninger
        12. 7.1.1.12 Planveileder for Finnmark fylkeskommune
      2. 7.1.2 Internasjonale forpliktelser
    2. 7.2 Vedlegg 2: Avklaring av begreper
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

6 Satsingsområder

I Del 1 i denne planen er det overordnete målet for kulturminneforvaltningen i Finnmark at kulturminners og kulturmiljøers historiske verdier og bruksverdier aktiveres i samtiden og bevares for kommende generasjoner.

For å oppnå dette er det definert følgende innsatsområder med delmål:

  • KUNNSKAP: at kulturminner er dokumentert, kartfestet og forstått
  • FORMIDLING: at kulturminner og kunnskap om dem er tilgjengelig og ønsket
  • FORVALTNING: at forvaltningen er velorganisert og har nødvendige redskaper og virkemidler
  • SAMARBEID OG DELTAKELSE: at det legges til rette for god samhandling mellom eiere, lokalsamfunn, frivillige organisasjoner og offentlige og private aktører
  • VERN OG VEDLIKEHOLD: at kulturminner og kulturmiljøer vernes og sikres mot ødeleggelse
  • SAMFUNNSNYTTE OG VERDISKAPING: at kulturminneverdiene bidrar til attraktive lokalsamfunn og til å profilere Finnmark på en positiv måte.

Mange av de utfordringer som er nevnt i Del 5 er og vil fortsette å være aktuelle i fylkeskommunen og Sametingets daglige forvaltningsarbeid. Denne planens hovedmål, delmål og verdigrunnlag er bestemmende for hvilke av disse det skal legges særlig vekt på i planperioden. De kommer ikke til fortrengsel for Sametingets og fylkeskommunes andre relevante plandokument og strategiske føringer.

Under hvert av innsatsområdene nedenfor er det ført opp to eller tre hovedsatsinger som skal gis særlig oppmerksomhet og prioritet. Begrepet oppmerksomhet er med for å gi rom for at ikke alle elementer gjelder likt for begge forvaltningsinstanser.

Denne overordnede planen definerer ikke konkrete tiltak, da dette vil utmeisles i en egen handlingsplan.

6.1 Kunnskap

  1. Registrering og kvalitetssikring
    En velfundert og effektiv kulturminneforvaltning trenger solide og korrekte grunnlagsdata. Det samme gjelder for kommunenes arealplanlegging, og også for forskning- og formidlingsarbeid. Tilleggsregistreringer og kvalitetssikring av tidligere registreringer er viktig for å få dette til.
  2. Håndverkskompetanse
    For bygningsvern og vern av fartøy og eldre båter er det ikke tilstrekkelig med passivt vern for å forhindre ødelegging. Restaurering og vedlikehold krever kunnskap om metoder og teknikker i eldre byggeskikk og om antikvariske prinsipper. Å tilegne seg slik kunnskap krever opplæring gjennom praktisk arbeid, og dermed både noen som kan lære bort og noen som vil lære. Dette er et område museene i enda større grad enn i dag vil kunne bidra til om forholdene legges til rette for det.

6.2 Formidling

  1. Utvikling av formidlingsprosjekter gjennom tilrettelegging og kunnskapsspredning
    Museer og foreninger, og også lokale tidsskrifter, bidrar sterkt til at kulturminner, kulturminneområder og kunnskap om dem gjøres kjent og forstått. Velfunderte lokale initiativ kan ha stor betydning, jf. punkt om samfunnsnytte og verdiskaping nedenfor. For formidling til barn og unge, er samarbeid mellom museer og skole særdeles viktig.
    Ved siden av å være våkne for positive og nyskapende formidlings- og tilretteleggingsprosjekter, også av digital art, er det noen formidlingsarenaer som bør ha særlig prioritet. Disse er Bergkunsten i Alta, kulturlandskapet på Goarahat og Sandvikhalvøya i Porsanger kommune, kulturmiljøet i Njauddâm/Njávdán/Neiden i Sør-Varanger kommune og kulturminneområdet Ceavvcageađge/Mortensnes i Nesseby kommune med tilhørende potensielle verdensarvsteder i Tana og Båtsfjord kommuner.
  2. Kulturlandskap og landskapstradisjoner
    Bruk av utmark har stor verdi for folk i Finnmark, for husholdsøkonomi, rekreasjon og folkehelse. Kunnskap om de som har brukt områdene før oss, og de kulturminner, fortellinger, tradisjoner og stedsnavn som er nedfelt i landskapet gir bruken en verdifull dimensjon. Dette gjelder ikke minst det som for mange kan fremstå som ren natur, utmarksbrukens og reindriftens kulturlandskap. Arbeid for aktivisering av kunnskap knyttet til kulturlandskap må utvikles i samarbeid med museer og andre kulturinstitusjoner, primærnæringsorganisasjoner og lokale foreninger.

6.3 Forvaltning

  1. Samarbeid mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune
    Samarbeidet mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune er preget av gjensidighet, tillit og informasjons- og arbeidsdeling. Det kan likevel jevnlig vurderes hvordan samarbeidet er organisert og fordelt. En forutsetning er at dette ikke virker mot den tette kontakten og kommunikasjonen som er etablert.
  2. Kommunal planlegging – kulturminneplaner
    Kommunedelplaner for kulturminner vil sette temaet på den politiske dagsorden og innarbeide det i kommunens virksomhet. Flere kommuner ønsker å ta et bevisst planmessig grep om forvaltningen av sine kulturminner og kulturmiljøer. I arbeidet med kulturminneplaner bør kommunene gjøre bruk av den lokale kompetansen som historielagene og andre frivillige kulturvernorganisasjoner besitter.

6.4 Vern og vedlikehold

  1. Fredete og vedtaksfredete bygninger
    Bygninger med fredningsstatus er en viktig og potensielt ressurskrevende del av kulturarven og forvaltningsmyndighetene har et særlig ansvar for å følge opp disse.
  2. Kulturminner uten formelt vern
    Mangel på formelt vern av viktige kulturminner og kulturmiljøer kan kompenseres for ved at det utvikles tydelige forvaltningspraksiser og –prioriteringer for slike. Dette vil gjelde især for kvenske/norskfinske kulturminner, gjenreisingsbebyggelse og krigsminner.
  3. Oppsyn og skjøtsel av arkeologiske kulturminner
    Naturforholdene i Finnmark, med åpne, tilgjengelige landskap og sparsom vegetasjon, gjør noen kulturminnetyper sårbare for skade og slitasje. Dette gjelder blant annet urgravfelt og kulturminner utsatt for motorferdsel i utmark. Ved siden av økt kunnskap(jf. punkt 2 under formidling) og veiledning i forbindelse med kommunal arealplanlegging vil styrket kommunikasjon med Statens naturoppsyn, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmarkseiendommen, museer og lokale frivillige kulturvernorganisasjoner være nyttig.

6.5 Samarbeid og deltakelse

  1. Eiere av fredete og verneverdige bygg
    De fleste fredete og verneverdige bygg er i privat eie, og mange eiere gjør en verdifull innsats for å ta vare på dem gjennom daglig bruk og vedlikehold. Fortsatt bruk av bygningene er den beste formen for vern i et langtidsperspektiv, og det bør legges til rette for en forvaltningspraksis og virkemiddelbruk som gjør at fortid og nåtid kan kombineres, samtidig som kulturhistoriske verdier ivaretas. Kontakt og god kommunikasjon er nøkkelbegreper.
  2. Frivillige organisasjoner
    Samarbeid med organisasjoner, som historielag, bygdelag og Fortidsminneforeningen bidrar til å gjøre kulturminnevernet aktuelt og relevant i lokalsamfunnet. Dette bør styrkes gjennom utvikling av forpliktende samarbeidsstrategier og etablering av møteplasser.
  3. Museer og museumlag
    Samarbeid med museene er viktig for alle innsatsområder. Museene er nøkkelinstitusjoner for formidling av Finnmarks kulturminner, og gjennomfører også mange konkrete kultminnetiltak innen restaurering, tilrettelegging og skjøtsel. Det bør vurderes hvordan samarbeidet med museene er organisert og hvordan de sammen med museumslagene kan settes i stand til å innta en enda mer aktiv rolle.

6.6 Samfunnsnytte

  1. Tilhørighet, identitet og attraksjonskraft
    Kunnskap om egen historie og hvordan den er avtegnet i de fysiske omgivelsene skaper tilknytting og bidrar til å gi steder profil og innhold. Økt fokus på det flerkulturelle Finnmark, kulturminner og lokal historie inkludert tradisjonskunnskap, kan påvirke steders attraktivitet og befolkningens trivsel.
  2. Bruksverdier, reiseliv og verdiskaping
    Kulturminner og kulturmiljøer kan være en ressurs for den enkelte og for samfunnet som helhet. Fortsatt bruk av eldre bygninger og vedlikehold av kulturlandskap har både økonomisk og praktisk verdi.
    For reiselivet og i utvikling av attraksjoner spiller kulturminner en sentral rolle. Når det gjelder profilering av fylket som helhet er verdensarvstedene sentrale. Dette inkluderer det potensielle Várjjat Siida verdensarvsted, som det nå er på høy tid å få på plass.
    Finnmark kan i liten grad skilte med monumentale byggverk og praktbygg. Det særegne ved fylket ligger i den dype forhistorien som har avtegnet seg i landskapet, i denkulturelle variasjonen kulturminnene representerer og i den nære sammenhengen mellom natur og kultur, som iblant er ett, slik som hellige naturformasjoner. Disse forholdene er en ressurs for utvikling av opplevelsesprodukter med egenart og potensielt stor attraksjonskraft. Formidling av naturopplevelser og kulturopplevelser bør i stor grad ses i sammenheng.
Forrige kapittel Neste kapittel