Fylkestingsmelding om fag- og yrkesopplæringen "Samspill for økt gjennomføring"

  1. 1 Hvorfor en melding om fag- og yrkesopplæringen?
  2. 2 Første del: Status
    1. 2.1 Videregående opplæring i et fremtidsorientert samfunnsperspektiv
      1. 2.1.1 Hva vet vi om fremtidens kompetansebehov i et globalt arbeidsmarked?
      2. 2.1.2 Samfunnets forventninger til fag- og yrkesoplæringen
    2. 2.2 Fag- og yrkesopplæringen
      1. 2.2.1 Organisering, oppgaver og aktører i fag- og yrkesopplæringen
      2. 2.2.2 Lærlingordningen i et fagarbeider- og rekrutteringsperspektiv
      3. 2.2.3 Tilrådninger i Meld. St. 20 (2012-2013), På rett vei
  3. 3 Andre del: Vurderinger og strategier
    1. 3.1 Overordnede vurderinger
      1. 3.1.1 Innledning: Et felles kvalitetsvurderingssystem for hele fag- og yrkesopplæringen
        1. 3.1.1.1 Om resultatkvalitet i Troms
        2. 3.1.1.2 Om prosesskvalitet i Troms
        3. 3.1.1.3 Om strukturkvalitet i Troms
      2. 3.1.2 Lokalisering av hovedutfordringer
      3. 3.1.3 Samfunnsmessige konsekvenser knyttet til frafall og gjennomføring
    2. 3.2 Forslag til strategier og tiltak for å styrke kvaliteten og øke gjennomføringen i fag- og yrkesopplæringen i Troms 2015-2025
      1. 3.2.1 Innledning
      2. 3.2.2 Forslag til strategier og tiltak
        1. 3.2.2.1 Strategi 1: Iverksette forsøk med mer fleksible opplæringsmodeller
        2. 3.2.2.2 Strategi 2: Iverksette forsøk der skoler blir delegert større del av det fylkeskommunale ansvaret for å sikre et gjennomgående kvalitetssystem i fag- og yrkesopplæringen
        3. 3.2.2.3 Strategi 3: Iverksette forsøk med tids- og stedsuavhengig opplæring
        4. 3.2.2.4 Strategi 4: Øvrige forslag til tiltak
  4. 4 Tredje del: Gjennomføring av strategier og tiltak
    1. 4.1 Samspill og samarbeid
      1. 4.1.1 Kvalitet i opplæringen
      2. 4.1.2 Økt samspill mellom skolene og lærebedriften
    2. 4.2 Økonomisk og administrative konsekvenser
  5. 5 Kilder
  6. 6 Vedtak

3 Andre del: Vurderinger og strategier

3.1 Overordnede vurderinger

3.1.1 Innledning: Et felles kvalitetsvurderingssystem for hele fag- og yrkesopplæringen

Den videregående opplæringen Troms er underlagt krav til et kvalitetsvurderingssystem i henhold til § 13-10 i opplæringsloven. Troms fylkeskommunes kvalitetsvurderingssystem bygger på det nasjonale «Kvalitet i opplæringen»- systemet som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet. I henhold til dette skal aktørene i den videregående opplæringen i Troms medvirke til at mål og strategier i Tid for mestring! gjennomføres i daglig praksis, og at denne praksisen blir gjort til gjenstand for vurdering og refleksjon. Slik vurdering av ståsted og tilstand i opplæringen skal resultere i en systematisk oppfølging av egen virksomhet.

Hva er det er ved opplæringsvirksomheten som omfattes av begrepet «kvalitet»? I NOU 2003: 16, «I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle», drøftes kvalitetsbegrepet ut fra det faktum at opplæringsvirksomhet omfatter et bredt spekter av aktører som alle har oppfatninger av hva kvalitet er. Disse oppfatningene er ofte subjektive og avhengige av den enkeltes tilknytning til opplæringen, og de kan stå i motsetning til hverandre. Det som anses for å være en viktig egenskap eller å være av høy verdi for noen, trenger ikke være det for andre.

Dette gjør det utfordrende å definere et kvalitetsbegrep som flest mulig kan slutte seg til, som kan brukes i praktisk utviklingsarbeid, og som ikke er for statisk eller for snevert. I NOU 2003: 16 er det derfor lagt til grunn et kvalitetsbegrep som består av tre kvalitetsområder: strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet.

  • Strukturkvaliteten beskriver virksomhetenes ytre forutsetninger, tilsvarende organisasjon og ressurser forstått i bred forstand. Kvalitetsområdet omfatter blant annet de dokumentene som definerer, styrer og danner grunnlaget for organiseringen av virksomhetene som lov, regelverk og planverk. Forutsetningene finnes i organiseringen av systemet på tre nivåer: det nasjonale nivået, skoleeiernivået og skolenivået. Strukturkvalitet omfatter også fysiske forhold som bygninger og ressurser, lærernes og de faglige ledernes/instruktørenes formelle kompetanse, personaltetthet, elevgruppenes størrelse og sammensetning.
  • Prosesskvaliteten omfatter hovedsakelig virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Beskrivelse og vurdering av prosesskvaliteten er rettet mot opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes og instruktørenes anvendelse av egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljøet. Prosesskvaliteten er orientert mot personalets utførelse av arbeidet sitt, og kvaliteten på samspillet med elever og lærlinger.

I kvalitetsvurderingssystemet brukes begrepet «kvalitet» to ulike måter, en beskrivende (av egenskaper ved læringsprosessene) og en vurderende (av læringsprosessenes nivå og verdi):

Beskrivende bruk av begrepet «kvalitet»

Kvalitetsbegrepet beskriver egenskaper som kjennetegner læringsprosessene og vilkårene for disse, for eksempel

  • bruk av Vurdering for læring-prinsippene i opplæringen
  • tilrettelegging for mestringsopplevelser i opplæringen
  • systematikk i kompetansehevingsarbeidet
  • utviklingsorientering og systematikk i samarbeidet mellom skoler og lærebedrifter

Vurderende bruk av begrepet «kvalitet»

Kvalitetsbegrepet brukes til å vurdere og begrunne verdien av eller nivået på læringsprosessene ut fra de egenskapene som kjennetegner dem, som i dette utsagnet:

«Dette er læringsprosesser høyt nivå som sannsynliggjør at elevene/lærlingene har meget godt utbytte av opplæringen. Dette fordi elevene/lærlingene rapporterer at de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. De får tilbake- meldinger underveis som forteller dem om kvaliteten arbeidet eller prestasjonen, og de får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene/lærlingene er også involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.»

  • Resultatkvaliteten er det en ønsker å oppnå gjennom læringsprosessene. Hva har elevene/lærlingene lært, og hvilken kompetanse de har oppnådd i løpet av opplæringstiden? Hvor mange i et årskull fullførte og bestod i løpet av

rettighetsperioden sin? Resultatkvaliteten er knyttet til de overgripende målene i læreplanverket og målene i de enkelte planene. denne måten omfatter resultat- kvaliteten det helhetlige læringsutbyttet.

 

3.1.1.1 Om resultatkvalitet i Troms

Elevenes og lærlingenes utbytte av opplæringen kan vurderes etter ulike kriterier. Om vi legger standpunkt- og eksamenskarakterer til grunn, skiller ikke Troms seg nevneverdig ut i noen retning. Legger vi kriteriet «fullført og bestått opplæring» til grunn, er resultatet i Troms markant dårligere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder særlig i fag- og yrkesopplæringen, og dette har vært en vedvarende trend over år.

Tidligere har det vært særlig uttrykt forventninger til resultatene av opplæringen. Av strategiplanen for videregående opplæring i Troms, Tid for mestring! fremgår det at elevenes og lærlingenes utbytte av læringsprosessene fremdeles skal være rettesnor for vurderinger av kvalitet. Gjennom plan- og utviklingsarbeidet med videregående opplæring har man imidlertid erkjent at kvaliteten læringsprosessene som ligger til grunn for resultatene, vies større oppmerksomhet. Å vurdere resultatkvaliteten er derfor å se læringsutbytte og gjennomføringsgrad i sammenheng med de forutgående læringsprosessene og de omgivende strukturene.

3.1.1.2 Om prosesskvalitet i Troms

Omleggingen fra en resultatorientert til en prosessorientert strategiplan medfører en endring av hva man er særlig oppmerksom på i opplæringen. Dette er nedfelt som strategier i Tid for mestring! og kan vises som kvaliteter ved læringsprosessene:

  • Lærere og faglige ledere/instruktører tilpasser læringsprosessene til de elevene og lærlingene/ lærekandidatene man faktisk har, ikke de man ønsker seg.
  • I læringsprosessene arbeider lærere og faglige ledere/ instruktører bevisst og kunnskapsbasert med å forbedre handlingene som ligger bak resultatene.
  • I læringsprosessene søker lærere og faglige ledere/ instruktører også kunnskap om hvorfor og hvordan egne læringsprosesser virker læringsfremmende.

 

3.1.1.3 Om strukturkvalitet i Troms

Fylkestinget uttrykker klare kvalitetsforventninger til den videregående opplæringen gjennom Tid for mestring! Fylkesutdanningssjefen skal ivareta disse forventningene fra skoleeier, og påse at disse oppfylles gjennom forsterking eller endring av praksis i læringsprosessene. Gjennom dialog med skolene kan Fylkesutdanningssjefen bidra til nødvendig styrking eller endring av retning og innsats.

Eksempel på Fylkesutdanningssjefens oppfølging av kvalitet i opplæringene i skolene

Fylkesutdanningssjefen delegerer strategiplanansvaret til rektorene, og følger deretter opp skolene gjennom ulike dialogmøter året igjennom. I disse møtene bruker Fylkesutdanningssjefen informasjon fra læringsprosessene som samles i rapport- og informasjonssystemet. Fylkesutdanningssjefen kan utarbeide problemstillinger til skolene ut fra denne informasjonen, og be om redegjørelser.

En slik redegjørelse kan være knyttet til at Elektrofag-elevene på en skole rapporterer gjennom Elevundersøkelsen at de i liten grad får tilbakemeldinger de kan lære av i opplæringen. Samtidig rapporterer elevene på Teknikk og industriell produksjon ved samme skole at de får svært gode og læringsfremmende tilbakemeldinger fra sine lærere. Da vil Fylkesutdanningssjefen spørre: Hva har skolen tenkt å gjøre med dette, og hvor raskt kan en endring for Elektrofag-elevene forventes å skje? Skolen ved rektor handler så, og resultatet av handlingen vil Fylkesutdanningssjefen få innsikt i - senest ved Elevundersøkelsen neste år.

Også i samspillet mellom fylkeskommunen, opplæringskontorene og de enkeltstående lærebedriftene er dialog det viktigste verktøyet. Det er ett årlig dialogmøte mellom Fylkesutdanningssjefen og opplæringskontorene i hver region av Troms. Så er det ett årlig møte mellom Fylkesutdanningssjefen og sammenslutningen av opplæringskontorene i Troms (KARRI).

Samtidig er kunnskapsgrunnlaget om tilstanden i opplæringen i bedriftene noe svakere enn hva gjelder opplæringen i skolene. Det gjennomføres en årlig bedriftsundersøkelse som har et forbedringspotensial. Lærlingundersøkelsen har hatt svak oppslutning, men Troms har hatt en svært positiv utvikling det siste året, med 55 % oppslutning eller det samme som nasjonalt nivå. Dette er likevel svakere oppslutning enn Elevundersøkelsen, som hadde 82 % oppslutning i Troms i 2014, mot 84 % på nasjonalt nivå. Resultatene fra bedrifts- og lærlingundersøkelsene samles i fylkets rapport- og informasjonssystem.

 

Opplæringskontorene har overtatt den tilsyns- og oppfølgingsfunksjonen overfor lærebedriftene som før var lagt til fylkeskommunens fagopplæringskontor. Det betyr ikke nødvendigvis at antall bedriftsbesøk har gått ned, men at oppfølgingsansvaret er delegert fra fylkeskommunen til lærebedriftene gjennom opplæringskontorene. Sedvane er at fylkeskommunen ikke henvender seg direkte til deres medlemsbedrifter uten å gå veien om dem: «Om fylkeskommunen ønsker å besøke en medlemsbedrift, anses det å reise ut sammen med opplæringskontoret som mer passende» (Høst m.fl: «Rapport 3 Forskning på kvalitet i fag- og yrk- esopplæringen» s. 111).

I praksis følger ikke fylkeskommunen opp lærebedriftene i samme grad og med samme intensitet som skolene med hensyn til krav og kvalitetsforventninger til opplæringen som følger av Tid for mestring! Slik vurdering og oppfølging tilligger opplæringskontorene, og Fylkesutdanningssjefen har bare kapasitet til å besøke noen av de enkeltstående lærebedriftene. Slike bedriftsbesøk kommer da i tillegg til mer tilsynsbaserte besøk hvor enten lærebedriftene eller lærlingen/- lærekandidaten har varslet om uoverensstemmelse.

Ettersom elevenes og lærlingenes resultater er avhengige av de strukturene som omgir læringsprosessene, bør oppmerksomheten særlig rettes mot strukturkvaliteten i fag- og yrkesopplæringen i Troms: Hvordan påvirker organiseringen av opplæringen kvaliteten på læringsprosessene, og dermed elevenes og lærlingenes utbytte av opplæringen?

3.1.2 Lokalisering av hovedutfordringer

Den dominerende utfordringen for fag- og yrkesopplæringen i Troms er det store frafallet. Forskningen på den lave gjennomføringsgraden i fag- og yrkesopplæringen har vist at avbrudd i fag- og yrkesopplæringen i hovedsak skjer i overgangen mellom opplæringen i skole og opplæringen i bedrift. Hovedårsaken er mangel på læreplasser, noe som gjør at overgangen mellom Vg2 og lærebedrift fremstår som en barriere som hindrer kontinuitet og sammenheng i fag- og yrkesopplæringen for mange elever.

Graf. Overganger fra Vg2 til Vg3/lære etter utdanningsprogram. Nasjonalt. Prosentandel. - Klikk for stort bilde Graf. Overganger fra Vg2 til lære/Vg3 etter utdanningsprogrammer, 2013 - Klikk for stort bilde

Forskning på organiseringen av lærlingformidlingen anslår at det neppe er riktig å regne med et gitt antall læreplasser i et fylke. Dette fordi antall læreplasser kan påvirkes gjennom aktive og målrettede forhandlinger med arbeidslivet om læreplasser. Det er ikke slik at virksomheter som i dag ikke har lærlinger, har gjort et bevisst valg om dette. Snarere er det slik at flertallet av disse virksomhetene ikke vet hvorfor de ikke er lærebedrift (Høst, NIFU 22/2014).

Frafallsbildet kan utfylles med søkeres svake forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring, feilvalg og hevinger av inngåtte lærekontrakter fordi forventninger til opplæringen eller lærlingen ikke blir innfridd. Her viser forskning at det er urealiserte muligheter i systemet: Elever som skolene og opplæringskontorene definerer som vanskelige å formidle, får kanskje ikke muligheter til å vise at de faktisk kan. De må bare ha litt mer støtte og tilpasning i læretiden for å lykkes, slik praksisbrevforsøket viste. Der lyktes de til gjengjeld over all forventning (Høst, NIFU 27/2011).

Graf. Gjennomføring, yrkesfaglige utdanningsprogrammer i Troms - Klikk for stort bilde
  • Av elevene som begynte på yrkesfaglige utdannings- programmer i 2008, fullførte og bestod 50,3 % i løpet av rettighetsperioden, mot 46,8 % av 2006-kullet.
  • Av elevene som begynte studieforberedende utdanningsprogrammer i 2008, fullførte og bestod 83,5 % i løpet av rettighetsperioden, mot 78,9 % av 2006-kullet.
Graf. 2008-kullets gjennomføring etter fylke og utdanningsprogram - Klikk for stort bilde

Mange tiltak er prøvd som satsninger og prosjekter der man enten skal reparere manglende forutsetninger eller kompensere for manglende overganger til opplæring bedrift. Hovedproblemet, overgangen fra Vg2 til lære, er likevel ikke løst gjennom nødvendige reparasjons- og kompensasjonstiltak som FYR, Ny GIV, Program for bedre gjennomføring, Vg3 i skole, og forsøk med ulike vekslingsmodeller; halvparten av de som begynner på en yrkesfaglig opplæring, gjennomfører ikke.

3.1.3 Samfunnsmessige konsekvenser knyttet til frafall og gjennomføring

Gjennomføringen i videregående opplæring er for lav, og ikke alle deler av fag- og yrkesopplæringen fungerer godt nok. Konsekvensene for samfunnet ved lav gjennomføring av videregående opplæring, er betydelige. Personer uten videregående opplæring har oftere lavere inntekt, svakere arbeidsmarkedstilknytning og større sannsynlighet for bruk av offentlige trygde- og stønadsordninger enn de med videregående opplæring. Hvis graden av fullføring i videregående opplæring økes fra 70 til 80 prosent, vil det innebære en kostnadsreduksjon for samfunnet på mellom 5,4 og 8,8 mrd. kroner for hvert kull. Det tilsvarer at om lag 6000 flere elever fullfører videregående opplæring i hvert elevkull(Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei, s. 174.)

Tabellen nedenfor viser at samfunnskostnadene ved manglende gjennomføring ligger et sted mellom 0,6- 1,5 millioner kroner per elev, avhengig av hvilken inntektseffekt man legger til grunn. Så er det slik at bedre gjennomføring også koster. De økonomiske konsekvensene vil være at de årlige kostnadene for videregående opplæring i Troms vil øke med ca. 21 millioner kroner om Troms oppnår 70 % gjennomføring i videregående opplæring, som er landsgjennomsnittet.

Imidlertid vil effekten av å øke gjennomføringen med flere elever og lærlinger også være at Troms-samfunnet vil kunne redusere kostnader ved frafall i et samfunnsregnskap. En investering på 21 millioner kroner for å nå 70 % gjennomføring vil kunne gi en besparelse i størrelsesorden 270–675 millioner kroner for Troms-samfunnet.

Senter for økonomisk forskning har beregnet samfunns- kostnadene ved frafall i rapporten Kostnader av frafall i videregående opplæring:

Beregnede totale samfunnsøkonomiske kostnader av frafall

Nåverdi pr. individ i 2008-kroner
Beregnede totale samfunnsøkonomiske kostnader av frafall
    Forutsetninger     Innteksteffekt Reduserte trygde- og stønadsutgifter Økte utgifter i videregående opplæring     SUM
Baseline 730 000 270 000 100 000 900 000
Baseline inntektseffekt, lavt anslag trygd   730 000   0   100 000   630 000
Baseline inntektseffekt, høyt anslag trygd   730 000   400 000   100 000   1 030 000
Lavt inntektseffekt, lavt anslag på trygd   290 000   0   100 000   190 000
Lavt inntektseffekt, høyt anslag trygd   290 000   400 000   100 000   590 000
Høyt inntektseffekt, lavt anslag trygd   1 170 000   0   100 000   1 070 000
Høyt inntektseffekt, høyt anslag trygd   1 170 000   400 000   100 000   1 470 000

Risiko for og konsekvenser av frafall i videregående skole

NAVs rapport «Fattigdom og levekår i Norge. Status 2013» viser at det stort sett er personer med lav og ingen utdanning som blir stående utenfor arbeidslivet med de konsekvenser dette medfører. Dette kan være sosial utstøtelse på grunn av lav inntekt eller tap av fremtidige arbeidsmuligheter.

Rapporten peker på at det er elevkategorier som det er særlig viktig å være oppmerksom på når man skal forebygge frafall i videregående opplæring:

  • Ungdom med psykiske vansker og funksjons- nedsettelser.
  • Ungdom fra familier med lavt utdanningsnivå.
  • Barnevernsbarn.
  • Ungdom med innvandrerbakgrunn.
  • Ungdom med foreldre som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet.

 

Psykiske lidelser:

En stor andel av de som faller fra videregående opplæring, har psykiske lidelser.

I følge NAVs fattigdomsrapport har 15-20 % av barn og unge nedsatt funksjon på grunn av psykiske lidelser.

Om lag 8 % av disse har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Frafall fra videregående opplæring begynner ofte i grunnskolen med svake skoleprestasjoner og mye fravær.

Funksjonsnedsettelser:

Ungdom med funksjonsnedsettelser har også vesentlig lavere gjennomføringsgrad enn ungdomsbefolkningen sett under ett med 64 % frafall.

Foreldrenes sosiale bakgrunn:

Foreldrenes bakgrunn har stor betydning for gjennomføring av videregående opplæring. Sannsynligheten for gjennomføring er om lag 88 % hvis foreldrene har høyere utdanning, mot bare på 44 % hvis grunnskolen er foreldrenes høyeste utdanningsnivå.

Barnevernsbarn:

En studie av gjennomføringsgrad i videregående opplæring blant ungdom som fikk hjelp av barnevernet, viste at hele 70 % av disse ungdommene ikke fullførte videregående opplæring.

Ungdom med innvandrerbakgrunn:

I følge rapporten er det ungdom som selv er innvandret til Norge eller har to foreldre der begge har innvandret til Norge, som har størst risiko for ikke å fullføre videregående utdanning. I følge rapporten er det ungdom fra Afrika, Asia og Mellom-Amerika som har høyest risiko av ungdom med innvandrerbakgrunn for ikke å fullføre videregående opplæring.

 

3.2 Forslag til strategier og tiltak for å styrke kvaliteten og øke gjennomføringen i fag- og yrkesopplæringen i Troms 2015-2025

3.2.1 Innledning

I det følgende vil det bli foreslått alternative måter å organisere opplæringen og opplæringsansvaret på, i den hensikt å forbedre strukturkvaliteten i fag- og yrkesopplæringen i Troms. En slik forbedring er en forutsetning for å løse den dominerende utfordringen i fag- og yrkesopplæringen: Den manglende helheten i kvalitetssystemet og det store frafallet. Strukturendringene i fag- og yrkesopplæringen i Troms skal gjøres i tråd med strategiplanen for videregående opplæring, Tid for mestring! som ble vedtatt av Fylkestinget i 2013. Strategier og tiltak skal medvirke til at fag- og yrkesopplæringen blir en attraktiv vei til fremtidige yrkeskarrierer, ikke bare i Troms, men også på et nasjonalt og internasjonalt arbeidsmarked.

Opplæring i bedrift er et eksklusivt opplæringstilbud. Det gir rom for samhandling mellom offentlig regulering og privat utvikling av metoder, teknologi og kunnskap i skole og arbeidsliv. Fag- og yrkesopplæringen i Troms skal også være et grunnlag for videreutdanning gjennom fagskolesystemet og høgskole- og universitetstilbud som bygger på såkalte Y-veier.

«For å stimulere til at flere elever velger å fullføre fag- og yrkesopplæringen, tar departementet sikte på å gi lærlinger med bestått fag- eller svennebrev rett til påbygging til generell studiekompetanse. Dette innebærer i praksis en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring, og krever at målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser nås. Departementet varsler en videre opptrapping av ordningen med y-veier fra relevante yrkesfaglige utdanningsprogrammer til relevante høyere utdanninger.»

(Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei s. 144).

2+2-modellen forutsetter en stabil og tilstrekkelig tilgang på læreplasser samt opplæringsorienterte bransjer og bedrifter. Virksomheter som tenker langsiktig, også gjennom konjunktursvingninger, definerer seg som lærebedrifter uansett.

Dette er solide virksomheter som investerer i kompetanse for å sikre egen eksistens og utvikling. Slike virksomheter bidrar til rekruttering til fag og yrke gjennom å være attraktive arbeidsplasser for ungdom, og bidrar således til flere læreplasser, slik Samfunnskontrakten forutsetter. Disse virksomhetene kan ta imot og gi opplæring i fag og yrke til alle kategorier lærlinger, også de som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging i en overgangsperiode. Samfunnskontrakten ser imidlertid ikke ut til å nå målsetningen om å skaffe et tilstrekkelig antall læreplasser dersom

  • næringslivet består av mange til dels svært små bedrifter
  • arbeidslivet er lite variert og dominert av offentlig sektor
  • offentlig sektor i liten grad ser lærlingordningen som sitt ansvars- og interessefelt
  • arbeidslivet generelt er lite opplærings- og rekrutteringsorientert

Forslagene til strategier og tiltak fremmes for å undersøke om et helhetlig opplæringsansvar i praksis kan utøves gjennom hele fag- og yrkesopplæringen. I dette inngår også at opplæringen skjer i henhold til Tid for mestring! og at opplæringen kan følges opp også med fylkeskommunens kvalitetsvurderingssystem.

dette grunnlaget skal det iverksettes forsøk der skolene samarbeider tidligere og gjennomgående med arbeidslivet, og der skolene samtidig tillegges større del av det fylkeskommunale ansvaret for kvalitet i opplæringen. Dette skjer gjennom vekslinger mellom opplæring i skole og opplæring i arbeidslivet med oppfølging fra skolene.

Breivang videregående skole gjennomfører allerede et forsøksprosjekt med veksling i Helse- og oppvekstfag som etter søknad er godkjent av Utdanningsdirektoratet. I dette forsøket har elevene både elev- og lærlingstatus gjennom hele opplæringsløpet.

Figur. Hovedmodellen 2+2: Seperat arbeidsdeling - Klikk for stort bilde

Essensen i det strukturelle problemet i fag- og yrkesopplæringen er at det inntrer et kunstig brudd etter Vg2 i hovedmodellen. Samtidig som skolene «slipper» elevene når de søker læreplass, skal aktørene i den bedriftsbaserte opplæringen være klare til å ta dem imot. Dersom det mangler læreplasser eller søkerne ikke anses tilstrekkelig kvalifisert, faller søkerne igjennom. Riktignok kan elever som ikke får læreplass, få tilbud om opplæring i skole ett år eller påbygging til generell studiekompetanse, men det var egentlig ikke dette som var målet for dem som ikke nådde opp i kampen om læreplass.

Figur. Fleksibel opplæringsmodell: Tidlig og gjennom- gående samspill mellom skole og bedrift - Klikk for stort bilde

Et annet aspekt ved denne arbeidsdelingen er at samspillet mellom skole og arbeidsliv kan bli noe svakt og sporadisk. Dette kan medføre at skolenes opplæringsperspektiv ikke blir tilstrekkelig kjent av lærebedriftene, og at skolene er mindre bevisst arbeids- og inntjeningsperspektivet til lærebedriftene. Dette gir vesentlig grunn til å prøve ut mer fleksible opplæringsmodeller som åpner for tidlig og gjennom- gående samarbeid mellom skole og bedrift, samt for et helhetlig, gjennomgående opplæringsansvar for elevene i praksis.

I en mer fleksibel opplæringsmodell vil ansvaret for elevens og lærlingens/lærekandidatens opplæring og kvaliteten på denne kunne håndheves i tett samspill mellom skole og lærebedrift gjennom hele opplæringsløpet. Da forutsettes det at skoler og bedrifter har et systematisk samarbeid om opplæringen gjennom hele opplæringsløpet. Dette kan den ene siden medvirke til større relevans i opplæringen ved en sterkere arbeidslivsorientering i skolene og på den annen side bidra til en sterkere opplæringsorientering i lærebedriftene.

En samspillsmodell kan bidra til at lærebedriftene blir enda mer attraktive for ungdommer, og at skolene blir dyktigere til å tilpasse opplæringen til bedriftenes behov. En slik samspillstruktur legger også til rette for at skoler og lærebedrifter kan dra nytte av hver andres kompetanse og tilgang på ny kunnskap og teknologi. En slik mulighet til samspill realiseres nå mellom Rå videregående skole og Maskinentreprenørenes forening (MEF).

Utgangspunktet var skolens omstillingsbehov etter nedleggelse av Naturbruktilbudet. Det var fortsatt behov for førere av lettere anleggsmaskiner i bygg- og anleggsbransjen. I samarbeid med opplæringskontoret tok skolen kontakt med aktuelle bedrifter, og henvendelsen ble positivt mottatt. Etter at felles intensjoner ble fastlagt, kunne skolen og maskinentreprenørene i fellesskap gå igjennom rammene og ressursbehovet for opplæringen.

Tiltaket ved videregående skole er bare ett eksempel hvordan tett og målrettet samspill kan gi vinn- vinn-situasjoner for skole og arbeidsliv. Fylkesrådet ønsker å bidra til at den videregående opplæringen systematisk fremstår som en solid byggestein i det samlede arbeidet for å fremme kunnskap og kompetanse i arbeids- og samfunnsliv i fylket.

I så måte vil en omlegging av strukturen til en mer fleksibel og samspillsorientert opplæring også kunne følge eksemplet fra havbruksnæringen i Midt-Norge. Et samspill mellom havbruksnæringen, NTNU og den videregående skolen på Frøya har resultert i en langt høyere interesse for samspillet mellom den videregående skolen og havbruksnæringen som en vei til fagbrev eller høyere utdanning og en karriere i havbruksnæringen.

Rommet for en tilsvarende samspillseffekt skulle ikke være mindre i Troms, der Senja og Nord-Troms videregående skoler allerede har et tett samarbeid med sentrale havbruksaktører. Dette har bidratt til å øke interessen for Blå fag i fylket. Gjennom spissing av innsats og samordning av ressurser der også Universitetet i Tromsø og fiskeri- og havbruksforskningen inviteres inn, vil ytterligere samspillseffekt kunne opp- nås: Den videregående skolen blir et springbrett til et bredt utvalg karrierer innen det som allerede i dag anses for å være en av landets viktigste næringer.

I en samspillsmodell som dette forutsettes det at lærebedriftene er tilgjengelige for elevenes arbeidsopplæring gjennom både praksis-/utplassering underveis og ved tegning av lærekontrakter. Ekstra motiverte elever som planlegger en karriere med høyere utdanning, kan gjennom en slik modell også tilbys mulighet til å oppnå generell studiekompetanse og fagbrev på fire år. Dette vil kunne erstatte trenden med å velge å gå over til påbygging etter Vg2. Dette har vært en verken- eller-ordning for mange, mens den nye modellen kan ha et både-og-aspekt ved seg.

§ 3-3 Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa

Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår.

Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. Departementet gir forskrift i medhald av § 3-4 første leddet om kva for fag som skal ha læretid i bedrift, og nærmare føresegner om opplæringsordninga for dei ulike faga.

Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneheld unntak frå den fastsette opplæringsordninga. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole. Fylkeskommunen skal gi tilbod om opplæring som lærlingar og lærekandidatar ikkje kan få i lærebedrifta.

 

3.2.2 Forslag til strategier og tiltak

3.2.2.1 Strategi 1: Iverksette forsøk med mer fleksible opplæringsmodeller

Strategien skal gjennomføres ved at:

  • Noen skoler prøver ut mulighetene til å organisere opplæringen mer fleksibelt. Det innebærer at noen yrkes-faglige utdanningsprogrammer kan gis som opplæring innenfor ulike varianter av veksling mellom opplæring i skole og bedrift.
  • Det blir iverksatt følgeforskning eller alternative evalueringer på forsøkene med mer fleksible opplæringsmodeller.

Fag- og yrkesopplæringen i Troms skal gis innenfor rammene av det nasjonale lov- og planverket, men kan tilpasses lokale forhold og behov i Troms. Fylkeskommunen skal bruke det mulighetsrommet til fleksible og lokalt tilpassede tilbudsløsninger som Meld. St. 20 (2012-2013) rett vei peker på. Strategien er utformet innenfor regelverket også når det gjelder alternative måter å organisere opplæringen på:

Forskrift til opplæringsloven § 6A-7 Avtale om anna organisering av opplæringa

Fylkeskommunen kan godkjenne lærekontraktar og opplæringskontraktar som inneheld ei anna organisering enn den opplæringsordninga som er fastsett for faget i Læreplanverket for Kunnskaps-løftet, jf.opplæringslova § 3-3 fjerde ledd.

Anna organisering kan vere at

  1. Lærebedrifta tek ansvar for ein større del av opplæringa i faget enn det som følgjer av Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
  2. Skolen i samarbeid med lærebedrifta tek ansvar for ein større del av opplæringa enn det som følgjer av Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
  3. Opplæringa i skole og bedrift skjer i ei anna rekkjefølgje enn det som følgjer av Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
  4. Opplæringa skal leie fram til både yrkeskompetanse og studiekompetanse.

Det skal gå fram av lærekontrakten og opplæringskontrakten kva opplærings- ansvar bedrifta har for lærlingen eller lærekandidaten. Det skal vere samsvar mellom opplæringsansvaret og den tida bedrifta har ansvaret for lærlingen eller lærekandidaten.

Dersom opplæringa i skole og bedrift skal skje i ei anna rekkjefølgje enn det som følgjer av faget i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal organiseringa gå klart fram av kontrakten.

Om premissene for hovedmodellen ikke er fullt ut til stede, må man se på andre mulige strukturer å gi fag- og yrkesopplæringen innenfor. Fylkesrådet vil derfor invitere lærebedrifter/opplæringskontorer til å prøve ut fleksibiliteten i den gjeldende strukturen i fag- og yrkesopplæringen, slik departementet foreslår i kapittel 6 i På rett vei.

Innenfor denne modellen vil det kunne konstrueres ulike varianter av veksling mellom opplæring i skole og bedrift, der teori og praksis vil kunne gå mer hånd i hånd i fag- og yrkesopplæringen. Valg av varianter kan da gjøres i samspill med arbeidslivet ut fra lokale og regionale fortrinn og forutsetninger. Utdanningsprogrammer og programområder som ikke omfattes av forsøk, vil bli tilbudt innenfor den gjeldende hovedmodellen for disse. Modellen skal ikke medføre hindringer for mobilitet mellom fylker. Landslinjer vil unntas forsøk med veksling.

I tillegg til å motvirke frafall og øke relevansen i opplæringen vil slike samspillsmodeller kunne bidra til økt kvalitet i opplæringen ved at det kan utøves et sammenhengende ansvar for elever, lærlinger og lærekandidater gjennom hele fag- og yrkesopplæringen, og ved at dette kan skje innenfor et enhetlig kvalitetsvurderingssystem. For alle modellvariantene gjelder at elevene i Troms skal kunne oppnå fag- og svennebrev gjennom utstrakt bruk av praksisplasser og/eller læreplasser. Det er derfor viktig at arbeidslivsaktørene ser nytte og verdi i forsøkene.

Både bransjer og skoler har uttrykt forventninger til at relevansen i fag- og yrkesopplæringen kan øke ved at skoler og bedrifter samarbeider tettere om opplæringen. Elever, lærlinger og lærekandidater skal bedre kunne se sammenhenger mellom teori og praksis i så vel fellesfag som programfag. I en mer fleksibel opplæringsmodell bør opplæringen kunne deles opp i kurs og moduler som kan dokumenteres løpende. Bedrifter og skoler ser også muligheter for økt relevans ved at elevene får kurs i bruk av arbeidsutstyr som kreves for å utøve arbeid, og som er i tråd med regelverket for unge i arbeid.

En del bransjer og opplæringsområder er imidlertid omgitt av alders- og sikkerhetskrav, som ambulansetjenesten og Forsvaret. Dette medfører både utfordringer som kan løses og grenser som ikke kan overskrides: Forsvaret har en nedre aldersgrense for å ta inn personell, og det er fylte 18 år det kalenderåret de kan tas inn. Forsvaret har videre krav om sikker- hetsklarering av lærlinger, og det er usikkert hvorvidt man kan gjennomføre sikkerhetsklarering av unge ned mot 16 år.

Større fleksibilitet kan styrke tilbudet til lærekandidater

Elever med behov for styrket tilrettelegging for å fullføre og bestå fag- og yrkesopplæring kan bli lærekandidater. Lærekandidatordningen er en opplæringsmodell som har kompetanse et lavere nivå enn fagbrev/svennebrev som mål. Hensikten er at den enkelte skal kvalifisere seg til et yrkesliv med utgangspunkt i egne forutsetninger. Lærekandidater kan følge hovedmodellen for fag- og yrkesopplæringen, men de kan også få all opplæring i skole, i bedrift eller i veksling mellom skole og bedrift. Lærekandidater kan endre status til lærling underveis i opplæringen.

På rett vei viser også til praksisbrevordningen. Den er rettet mot elever med svake forutsetninger for å fullføre og bestå opplæring. Elevene som deltar i ordningen, er hovedsakelig ute i bedrift, men får fellesfagene i skole. Forsøket med ordningen ble evaluert av NIFU i 2011. Denne viste at lærebedriftene satte høyere mål for denne alternative opplæringen enn det utvalget som utredet og foreslo ordningen gjorde. For mange av elevene, foreldrene og lærebedriftene var det fagbrev som gjaldt, ikke et nesten-fagbrev. I forsøket ble ikke praksisbrevet en endestasjon, men en “forsterket lærlingordning” for ungdommer med særlige behov for tilpasning og oppfølging av opplæringen:

«Når det gjelder fellesfagene var det på forhånd skepsis til at disse ungdommene med et veldig svakt grunnlag ville klare å gjennomføre både norsk, matematikk og samfunnsfag på de to første årene. Når de klarer dette, kan dette forklares ut fra måten dette har vært gjort på; en dag i uka med fellesfag på skolen, oppfølging i veldig små grupper og store anstrengelser fra de fleste lærerne på å yrkesrette fagene. I tillegg er det sannsynlig at det å være i bedrift for mange av kandidatene har gitt dem et løft i selvfølelsen og bidratt til å endre deres horisont; fellesfagene har nå blitt noe man må gjennom for å kunne fullføre opplæringen og gå opp til fagbrevet. Det tillegges en ny mening i en ny kontekst.» (NIFU-rapport 27/2011, s. 9-10.)

3.2.2.2 Strategi 2: Iverksette forsøk der skoler blir delegert større del av det fylkeskommunale ansvaret for å sikre et gjennomgående kvalitetssystem i fag- og yrkesopplæringen

Strategien skal gjennomføres ved at:

  • Skolene bidrar til at partssamarbeidet utøves nærmest mulig fag- og yrkesopplæringen gjennom å ta initiativ til samarbeids- og koordineringsarenaer for skole og lærebedrifter/opplæringskontorer.
  • Skolene samarbeider med lærebedriftene/opplæringskontorene om å skape et kunnskapsgrunnlag for fylkes- kommunens dimensjoneringsarbeid ut fra tilgang på lære- og praksisplasser.
  • Skolene samarbeider med lærebedriftene/opplæringskontorene om tilpasninger av læreplaner, timetall og organisering av opplæringen
  • Det blir iverksatt følgeforskning eller alternative evalueringer på skolenes forsøk.

En god arbeidsdeling mellom skolene og lærebedriftene/- opplæringskontorene forutsetter at skolene og lærebedriftene/opplæringskontorene utfyller hverandre i opplæringen. I en slik arbeidsdeling forenes opplæringsperspektiver med produksjons- og inntjeningsperspektiver til et enhetlig fag- og yrkesperspektiv gjennom hele opplæringsløpet. En organisering av læreplanenes kompetansemål og opplæringens innhold i kurs eller moduler kan gjøre det lettere også for voksne til å gjennomføre videregående opplæring.

 

I en slik arbeidsdeling må skolene, i likhet med opplæringskontorene, også kunne være serviceinstitusjoner som forenkler opplæringsarbeidet for lærebedriftene, og lærebedriftene kunne være attraktive opplæringsarenaer for praktisk opplæring i regi av skolene.

§ 13-10 Ansvarsomfang

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.

Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.

 

3.2.2.3 Strategi 3: Iverksette forsøk med tids- og stedsuavhengig opplæring

Strategien skal gjennomføres ved at:

  • Det iverksettes forsøk med tids- og stedsuavhengig opplæringsorganisering i fag- og yrkesopplæringen for å bedre elevenes opplæringstilbud gjennom bruk av lokale fortrinn og forutsetninger.
  • Det blir utredet hvordan bruk av tids- og stedsuavhengig opplæring kan virke inn det samlede opplæringstilbudet og opplæringskvaliteten i fylket.

Fag- og yrkesopplæringen skal ta fylkets fortrinn i bruk. I Fylkesplanen for Troms, kapittel 3.2, fremheves det at «næringsutviklings- og innovasjonspolitikk skjer i et samspill mellom den politiske/offentlige sfære på ulike nivå, privat næringsliv og kapital, kunnskaps- og kompetansesystemene og sivilsamfunnet. Gjennom gode samkjørings- og koplingsprosesser mellom de ulike samfunnsaktørene skapes grunnlaget for å utvikle gode regionale næringsmiljø og innovative næringsklynger.»

Næringspolitikken i Troms skal ut fra dette kunne ta utgangspunkt i regionale og lokale fortrinn og forutsetninger, og være klynge- og innovasjonsrettet. Ved å styrke koblingene mellom næringsmiljøer og opplærings- og kunnskapsmiljøer skal det stimuleres til nyetableringer, innovasjonsevne og konkurransestyrke for bedrifter i klynger og næringsmiljø. Virkemidler og innsats må tilpasses forutsetninger, behov, dynamikk og utviklingsbaner de ulike klyngene/miljøene har.

I tråd med denne tenkningen kan det være fruktbart også å gi videregående opplæringstilbud med utgangspunkt i tilgangen på bedrifter, uavhengig av geografisk nærhet til skolested med de aktuelle tilbudene. Et eksempel på dette kan være å ta utgangspunkt i bedrifter i Balsfjord-Lyngen-området, som Macks bryggeri, TINE Meierier, Furstål, Ecotech, Akva-Ren og plastindustrien i Lyngen. Slike virksomheter skulle kunne gi rom for ungdom som ønsker å bli fagoperatører i ulike industrigrener. Oppfølging og opplæring i fellesfag og programfag vil kunne skje fra en videregående skole.

Hvor jobber de?

Hvor jobber fagoperatøren i kjemiprosess?

Som fagoperatør vil du arbeide i et firma som driver med næringsmiddelindustri eller kjemisk prosessindustri. Dette kan være for eksempel meieri, bryggeri, kjemisk mineralindustri, farmasøytisk industri, eller produksjon av fiskeolje, olje eller gass. Det er også mulig å jobbe innen metallurgisk industri, slik som smelteverk, ovnshus eller støperi.

Hvor jobber plastmekanikeren?

En plastmekaniker arbeider i små og store bedrifter som bygger, reparerer og vedlikeholder f.eks. fritids- og yrkesbåter, rør, tanker og teknisk utstyr, plastprodukter til prosess- og oljerelatert industri, landbruk, fiskeoppdrett, kommunal sektor og næringsmiddelindustrien.

Hvor jobber industrimekanikeren?

Som industrimekaniker kan du få jobb innenfor blant annet kjemisk og mekanisk industri, oljevirksomhet, skipsbygging og treforedling.

Hvor jobber automatikeren?

Som automatiker kan du få jobb i prosessindustri, mekanisk industri og i bedrifter som bygger, reparerer og vedlikehold- er automatiske prosessystemer og maskiner.

Kilde: vilbli.no januar 2015

Graf. Befolkningsutvikling 16-19-åringer i Troms - Klikk for stort bilde

Så kan også bruk av tids- og stedsuavhengig opplæring bidra til å utvikle eller opprettholde tilbud innenfor utdanningsprogrammer med smal tilbudsstruktur, som Design og håndverk med duodji-tilbudet i Troms. Tids- og stedsuavhengig opplæring kan også å bli avgjørende for at tilbud kan opprettholdes når elevgrunnlaget blir svakt. Et eksempel på dette er tilbudet i Vg2 Helsearbeiderfag ved Nord-Troms videregående skole. Tilbudet blir gitt ved to skolesteder, Storslett og Skjervøy, men etter inntaket våren 2015 lå det an til at tilbudet ved skolested Skjervøy måtte legges ned på grunn av lave søkertall. Løsningen lå i å tilby Skjervøy-elevene opplæring i veksling mellom skole og arbeidsliv, og der deler av opplæringen gis som fjernundervisning.

Den demografiske utviklingen i Troms gir alene behov for nye måter å tilby videregående opplæring på. I løpet av de neste ti årene vil antall 16-19-åringer reduseres med 1000, og denne reduksjonen skjer hovedsakelig utenfor Tromsø. Det betyr at det blir vanskelig og umulig å opprettholde tradisjonelle Vg2-klasser noen områder. Samtidig gir ny modell åpning for at elever lokalt kan velge fra et bredere tilbud hvis det finnes en bedrift å gjennomføre valgt retning i.

Bedre tilpasning for voksne i en mer fleksibel fag- og yrkesopplæring

Kombinasjonen fleksible opplæringsløp, større ansvar til skolen og tids- og stedsuavhengig opplæring vil også kunne bidra til at flere voksne kan fullføre fag- og yrkesopplæring. En organisering av læreplanenes kompetansemål og opplæringens innhold i kurs eller moduler kan gjøre det lettere også for voksne til å delta og gjennomføre slik opplæring. Dette momentet støttes av innspill fra skoler med særlig kompetanse innen voksenopplæring, Sjøvegan og Stangnes videregående skoler.

Fylkesrådet vil for øvrig vurdere om fag- og yrkesopplæringstilbud til voksne, også voksne uten rett til opplæring, kan bidra til å opprettholde styrken i fagtilbudet i skoler i områder som rammes særlig hårdt av reduksjonen av ungdomskullene.

3.2.2.4 Strategi 4: Øvrige forslag til tiltak

Strategien skal gjennomføres ved at:

  • Behovet for og krav til lærlingplasser/lærekandidat- plasser skal vurderes aktivt i alle anskaffelser der dette kan være relevant. (Jmfr Anskaffelsesreglementet for Troms fylkeskommune, del 1.)
  • Det utarbeides en ny plan for kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen der lærere som underviser i programfagene som skal bli elevenes lærefag, prioriteres.
  • Det blir utarbeidet en egen melding om Fagskolen i forlengelse av meldingen om fag- og yrkesopplæringen.
  • Utvikle fag- og yrkesopplæringen i et internasjonalt perspektiv ved at opplæringen også knyttes til internasjonale endringer og muligheter.
  • Det opprettes elev- og lærlingombud i Troms.
  • Søke mulighet for samarbeid med Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, om universitetsskoler i Troms på videregående nivå, der fellesfagene i yrkesopplæringen skal ha eget fokus.

Internasjonalisering av fag- og yrkesopplæringen

Av St.meld. nr. 14 (2008-2009), Internasjonalisering av utdanning, fremgår det at alle i norsk skole skal få ta del internasjonalt relevant fagkunnskap. I Fylkesplan for Troms 2014-2015 heter det at «læringsprosessene i den videregående opplæringen skal skje i henhold til nasjonale læreplaner og skal forankres i fylkets og regionens lokale tradisjoner og historier, men også evne å overskride grensene for disse» (vår utheving).

Internasjonalisering av fag- og yrkesopplæringen er en stor satsing i hele EU, og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) tilbyr stipend- og støtteordninger for internasjonalisering av fag- og yrkesopplæringen. Arbeidsmarkedet er for lengst internasjonalisert og endret som følge av dette. Internasjonal orientering i Troms kan bidra til faglig kompetanse som ikke er tilgjengelig i skolene og lærebedriftene i fylket. Økt satsing på internasjonalisering av fag- og yrkesopplæringen i Troms kan tenkes å bidra til å øke motivasjonen blant elever og lærlinger.

Lærlingklausul

Det er de senere årene lagt nye vilkår for store deler av arbeidslivet gjennom en generell liberalisering av arbeidsmarkedet, økt arbeidsinnvandring og bruk av innleid arbeidskraft. For å sikre at arbeidslivet fortsatt skal være en robust samspillspartner i fag- og yrkesopplæringen, vil en aktiv bruk av lærlingklausulen i fylkeskommunens innkjøpsstrategi være et virkemiddel for å styrke fag- og yrkesopplæringen.

Dagens nasjonale anskaffelsesforskrifter åpner for bruk av lærlingklausuler. For at klausulen skal ha en direkte effekt på antall læreplasser, bør den anvendes aktivt i forhold til hvert anbud når det er relevant. Det må stilles krav til at de som skal gjennomføre oppdraget, faktisk har lærlinger, og at disse lærlingene bør tilknyttes arbeidet som omfattes av kontrakten. Dette fremkommer av «Bruk av lærlingklausuler ved offentlige anskaffelser» (FAFO-rapport 36/2014), utarbeidet av FAFO og NIFU på oppdrag fra NHO. Samtidig kan dette kravet virke ekskluderende på små bedrifter, noe som gjør at Fylkesrådet åpner for at også små bedrifter kan oppfylle vilkåret gjennom Prosjekt til fordypningavtaler med skoler.

Yrkes- og lærefagrettet kompetanseheving

Sentrale myndigheter har stilt og stiller midler til disposisjon for etter- og videreutdanning av lærere. Det er nødvendig å prioritere slike midler til kompetansetiltak for lærere som underviser i programfagene som skal bli elevenes lærefag. En slik kompetanseutvikling må systematiseres med utgangspunkt i en plan. En slik plan må baseres på en bred kompetanseundersøkelse som viser forholdet mellom eksisterende kompetanse og behovet i fag- og yrkesopplæringen i Troms. Av planen kan også ønsket kompetansestandard fremgå, basert på drøftinger med organisasjonene.

Grunnutdanning som yrkeslærer i Troms

Grunnutdanning som yrkeslærer i Troms
Fag Fagbrev + yrkesteori +PPU Profesjons- utdanning +PPI Treårig yrkesfag lærerutdanning Annen lærerutdanning
BA 18 0 0 1
DH 6 0 9 4
EL 18 1 0 0
HO 6 25 6 5
MK 2 1 4 13
NA 6 5 0 2
RM 10 1 1 3
SS 3 1 23 14
TIP 32 1 1 0
Totalt 101 35 44 42

Kilde: Grande, Sidsel Øiestad, Rønnaug H. Lyckander, Jarle Landro og Klara Rokkones: Fram i lyset! En kartlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag. Høgskolen i Oslo og Akershus april 2013. Oppdaterte tall per 13. januar 2014.

 

Melding om Fagskolen

Et offentlig utvalg har gjennomgått fagskolesektoren for å se på hvordan denne sektoren kan videreutvikles. Utvalget leverte sin innstilling, NOU 2014:14 «Fag- skolen – et attraktivt utdanningsvalg», til kunnskapsministeren i desember 2014. Kunnskapsdepartementet har etter dette sendt utredningen på høring med frist for høringsinnspill 25. mars 2015. I Troms vil denne meldingen bli fulgt opp i en egen sak til fylkestinget om fagskolens utvikling etter at NOU 2014:14 er behandlet i Stortinget. Dette med tanke at det skal utarbeides en egen melding om Fagskolen i for- lengelse av meldingen om fag- og yrkesopplæringen.

Større behov for elev- og lærlingombud

Mer fleksible modeller, ikke minst de steds- og tidsuavhengige, vil være mer utfordrende enn den tradisjonelle modellen. Det blir i så måte enda viktigere å ivareta den enkelte elevs og lærlings opplæringssituasjon. Dette øker behovet for et uavhengig elev- og lærlingombud i Troms. Ungdommens fylkesting og Elevorganisasjonen i Troms har over flere år vært pådrivere for å få opprettet et eget elev- og lærlingeombud i fylket og prioriterer dette høyt.

Universitetsskoler– fellesfag i yrkesopplæringen

Fellesfag – norsk, engelsk, naturfag og matematikk – er viktige fag i yrkesutdanningene, og dermed også for lektorutdanningen. Det er reist kritikk mot lærer- utdanningene som lektorutdanning for trinn 8-13 – at den i for liten grad forbereder lærerne det brede spekteret av programmer fellesfagene skal tilpasses.

For å styrke fellesfagenes rolle i yrkesfaglige utdanningsprogram, bør de også styrkes i lektorutdanningen. Gjennom en forskningsbasert tilnærming kunne man undersøke hvilke faktorer som har betydning for yrkesfagelevenes læringsmotivasjon i fellesfagene, hvordan dagens lektorutdanning tilnærmer seg fellesfagene, og hvilken form for kompetanse lektorstudentene bør oppnå gjennom lektorutdanningen for å være i stand til å tilrettelegge for god læring i fellesfagene. Målet må være å forbedre yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram.