Fylkestingsmelding om fag- og yrkesopplæringen "Samspill for økt gjennomføring"

  1. 1 Hvorfor en melding om fag- og yrkesopplæringen?
  2. 2 Første del: Status
    1. 2.1 Videregående opplæring i et fremtidsorientert samfunnsperspektiv
      1. 2.1.1 Hva vet vi om fremtidens kompetansebehov i et globalt arbeidsmarked?
      2. 2.1.2 Samfunnets forventninger til fag- og yrkesoplæringen
    2. 2.2 Fag- og yrkesopplæringen
      1. 2.2.1 Organisering, oppgaver og aktører i fag- og yrkesopplæringen
      2. 2.2.2 Lærlingordningen i et fagarbeider- og rekrutteringsperspektiv
      3. 2.2.3 Tilrådninger i Meld. St. 20 (2012-2013), På rett vei
  3. 3 Andre del: Vurderinger og strategier
    1. 3.1 Overordnede vurderinger
      1. 3.1.1 Innledning: Et felles kvalitetsvurderingssystem for hele fag- og yrkesopplæringen
        1. 3.1.1.1 Om resultatkvalitet i Troms
        2. 3.1.1.2 Om prosesskvalitet i Troms
        3. 3.1.1.3 Om strukturkvalitet i Troms
      2. 3.1.2 Lokalisering av hovedutfordringer
      3. 3.1.3 Samfunnsmessige konsekvenser knyttet til frafall og gjennomføring
    2. 3.2 Forslag til strategier og tiltak for å styrke kvaliteten og øke gjennomføringen i fag- og yrkesopplæringen i Troms 2015-2025
      1. 3.2.1 Innledning
      2. 3.2.2 Forslag til strategier og tiltak
        1. 3.2.2.1 Strategi 1: Iverksette forsøk med mer fleksible opplæringsmodeller
        2. 3.2.2.2 Strategi 2: Iverksette forsøk der skoler blir delegert større del av det fylkeskommunale ansvaret for å sikre et gjennomgående kvalitetssystem i fag- og yrkesopplæringen
        3. 3.2.2.3 Strategi 3: Iverksette forsøk med tids- og stedsuavhengig opplæring
        4. 3.2.2.4 Strategi 4: Øvrige forslag til tiltak
  4. 4 Tredje del: Gjennomføring av strategier og tiltak
    1. 4.1 Samspill og samarbeid
      1. 4.1.1 Kvalitet i opplæringen
      2. 4.1.2 Økt samspill mellom skolene og lærebedriften
    2. 4.2 Økonomisk og administrative konsekvenser
  5. 5 Kilder
  6. 6 Vedtak

1 Hvorfor en melding om fag- og yrkesopplæringen?

Formålet med meldingen er å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Meldingen er et styringsdokument som støtter opp om overordnede planer og strategisk arbeid for å heve kvaliteten og øke gjennomføringen i fag- og yrkesopplæringen. De sentrale planene i Troms Fylkeskommune er blant andre «Fylkesplan for Troms 2014-2025» og strategiplanen for videregående opplæring 2014-2018, Tid for mestring!

Et overordnet mål i disse planene er å sikre et videregående fag- og yrkesopplæringstilbud i Troms der elever, lærlinger og lærekandidater fullfører med ønsket grunn-, yrkes- eller studiekompetanse. Det vesentlige er at elever og lærlinger/lærekandidater ikke avbryte opplæringsløpet. De som tas inn til fag- og yrkesopplæringen, skal oppleve enhet og sammenheng gjennom hele opplæringsløpet.

Figur. Elever som hadde søkt, men ikke fått læreplass per 01.09.14 - Klikk for stort bilde

Hovedutfordringen i Troms er at bare halvparten av 7 elevene som starter på et yrkesfaglig løp på Vg1, fullfører og består opplæringen. Hovedordningen er at fag- og yrkesopplæringen først gis over to år i skole og så over to år i lærebedrift. Overgangen fra skole til opplæring i bedrift er identifisert som særlig problematisk. Når om lag halvparten av elevene i Troms som velger yrkesfaglig opplæring etter ungdomstrinnet, ikke full- fører eller består, sier det seg selv at dette er et betydelig samfunnsproblem.

Tabellen på denne siden viser at den 1. september 2014 hadde 167 søkere med ungdomsrett ikke fått læreplass, selv om de faktisk hadde bestått Vg2. Sett fra et formelt inntaksperspektiv var disse søkerne kvalifisert for læreplasser, men likevel stod de altså uten læreplass. Hvorfor? Når skyldes frafall i overgangen fra Vg2 til lære mangel på læreplasser? Når skyldes frafallet i den samme overgangen at søkeren ikke vurderes som tilstrekkelig forberedt til opplæring i bedrift? Hvilke andre årsaker spiller inn?

Det er flere grunner til at overgangen fra skole til lærebedrift er problematisk. Strukturen på arbeids- og næringslivet i Troms kan være én slik årsak. Arbeidslivet i Troms preges av en stor offentlig sektor og et næringsliv av små og svært små bedrifter som er konjunkturutsatte. Dette gjør at lærebedriftene er sårbare om de tar inn for mange lærlinger, eller tar inn ungdommer som er dårlig forberedt på lærlingrollen eller krever særskilt oppfølging. Offentlig sektor som sådan mangler også de sterke lærefagtradisjonene som vi finner i industrien, energisektoren og bygg- og anleggsbransjene.

En annen frafallsårsak er knyttet til elevenes forutsetninger fra grunnskolen til å fullføre og bestå videregående opplæring. Forskning viser at elever med svake resultater fra grunnskolen i liten grad klarer å løfte seg gjennom videregående opplæring i Troms. Dette gir et dobbelt problem: Fylkeskommunen har liten innflytelse over opplæringen som gis i grunnskolen, samtidig som fylkeskommunens eget tilbud ikke klarer å kompensere fullt ut for elevers svake eller manglende forutsetninger.

Videre er ikke alle ungdommer tilstrekkelig forberedt på det utdanningsvalget de skal ta som 15-16-åringer. Å kunne gjøre riktig valg er både et spørsmål om personlig modenhet og kvalitet på veiledningen om utdannings- og yrkesmuligheter. I kvalitetsspørsmålet har Troms fylkeskommune og kommunene i fylket et felles ansvar for at elevene får det best mulige grunnlaget å gjøre sine valg fra. For å styrke samspillet mellom kommuner og fylkeskommuner er det etablert et eget kvalitetsnettverk som disse inngår i.

Frafallet forsterkes ytterligere av at stadig flere unge rapporteres å ha psykiske problemer. Skolene og lærebedriftene må likevel være restriktive med for tidlig kategorisering av elever. Både skoler og lærebedrifter må gjennomgående ha klokkertro på at den enkelte ungdom har muligheter i seg som kan realiseres gjennom opplæring, om enn med midlertidige tilpasninger og ekstra ressurser.

Ungdommens utdanningsønsker samsvarer heller ikke alltid med den lokale læreplasstilgangen som opplæringstilbudet er basert på. Det kan resultere i at det blir tatt inn for få eller for mange elever på et utdanningsprogram i forhold til behovet for lærlinger innenfor de aktuelle lærefagene. Videre kan politikere og opinion ha forventninger til fremtiden som ennå ikke avspeiles i dagens arbeidsliv. Dette kan gi grunnlag for å opprette tilbud uten tilgang på lærebedrifter i fylket. I sum vil det gi ubalanse mellom antall elever og tilgangen på læreplasser i fag- og yrkesopplæringen.

Ubalansen i dimensjoneringen av fag- og yrkesopplæringen er ikke alene årsak til at så få fullfører og består med fagbrev og/eller vitnemål i Troms. Dimensjoneringsproblemet virker sammen med det sentrale prinsippet i Kunnskapsløftet om at elevene ikke har rett til læreplass. Det skjer en utvelgelse blant elevene etter Vg2, og det er arbeidslivets evne og vilje til å stille opp som avgjør hvem som får gå videre i hovedmodellen for fag- og yrkesopplæringen. Dette er en frivillighet som er nedtegnet i Samfunnskontrakten for flere læreplasser.

Arbeidet med å heve kvaliteten i opplæringen og å øke gjennomføringen vil best kunne utføres nærmest mulig opplæringssituasjonene til våre elever, lærlinger og lærekandidater. Det er skolene og lærebedriftene/ opplæringskontorene som er arenaer for det daglige arbeidet med å øke læringsutbytte, herunder gjennom- føringen, slik Tid for mestring! anviser.

Figur. Fullføringsgrad.  - Klikk for stort bilde

Situasjonen i fag- og yrkesopplæringen i Troms er sammensatt og sammenvevd med det samfunns- og arbeidslivet som omgir den. Dette dokumentet kan ikke favne over alle mulige problemstillinger og utfordringer, men vil konsentrere seg om det viktigste: Å redusere frafallet fra fag- og yrkesopplæringen, og sikre at fag- og yrkesopplæringen skjer innenfor et enhetlig og sammenhengende kvalitetssystem gjennom hele opplæringsløpet. Det må i første omgang være et mål å nå landssnittet for gjennomføring, men kanskje kan de yrkesfaglige utdanningsprogrammene nå de studieforberedende?

Gjennomføringsgrad for elever og lærlinger på yrkesfaglige utdanningsprogrammer som begynte opplæringen i 2008 sammenlignet med elever i samme årskull på studie- forberedende utdanningsprogrammer.

 

«Svein», 17 år: Det var liksom ingen vits å fortsette

«Svein» har fått seg jobb på hjemstedet. Han er en av ungdommene som inngår i frafallsstatistikken. «Svein» avbrøt læretiden innenfor kuldemontørfaget, og kommer ikke til å få fullført videregående opplæring innenfor ungdomsrettperioden.

«Svein» har alltid vært flink på skolen. Ungdomsskolen bød på få faglige utfordringer, og «Svein» fikk gode karakterer uten større anstrengelser. I sommerferien etter fullført ungdomsskole fikk han sommerjobb på hjemstedets gatekjøkken. Siden innehaveren fort oppdaget at «Svein» var en meget pliktoppfyllende og stødig kar, fikk han ansvaret for kjøkkenet og mange gode til- bakemeldinger. «Svein» arbeidet på gatekjøkkenet i helger og ferier gjennom begge årene på den videregående skolen.

«Svein» hadde ingen klare formeninger om hvilket yrke han ville ha da han søkte videregående opplæring, men han visste at han ønsket å ta yrkesfaglig utdanning. De aller fleste av vennene hans søkte og fikk plass på Teknikk og industriell produksjon, og «Svein» gjorde det samme. Det første året på skolen gikk veldig greit, og «Svein» kan ikke huske at han opplevde noen større utfordringer med overgangen til videregående skole. Valg av retning etter Vg1 var litt verre. «Svein» er ikke den som «lager så mye styr», så han oppsøkte ikke noen rådgiver for å be om karriereveiledning.

Valget om å gå Vg2 Kulde- og varmepumpeteknikk kom etter en prat med pappa, dagen før søknadsfristen, Året ble gjennomført med gode karakterer og lite fravær. Formidling til læreplass gikk derfor greit, og «Svein» fikk tilbud om læreplass i en liten bedrift på et lite sted, noen kommuner nordafor hjemstedet.

«Svein» forteller at han gruet seg til å flytte, men at han ikke «laga noe styr» av den grunn. Foreldrene hjalp til med flytting, og læretiden ble påbegynt i august.

Bedriften «Svein» fikk læreplass i, ble drevet av to brødre. Dyktige folk, ifølge «Svein». Tilgangen på oppdrag varierte en del, og i stille perioder ble det fryktelig stille. Etter et par måneder begynte «Svein» å kjenne på at han ikke trivdes så godt. Det var vanskelig å få tida til å gå etter arbeidstid, og langsomt kom tanken om at dette var feil yrke. Han savnet også kjæresten hjemme veldig.

Etter en periode med en del fravær ble «Svein» kalt inn på teppet av sjefen. Han foreslo for «Svein» at han kunne forsøke å bytte lærebedrift siden han ikke fant seg til rette hos dem. «Svein» valgte å si opp læreplassen sin neste dag. Han har fått tilbud om veiledningssamtaler hos Oppfølgingstjenesten, og tenker at det kan være greit for å finne ut om sine muligheter.

«Svein» har ikke noen klar formening om hva han gjør i fremtiden - «Eg tar en dag om gangen...»

(«Svein» er en konstruert situasjon ut fra flere typiske trekk ved avbruddssaker i Troms. Kilde: Oppfølgingstjenesten i Troms)