Del 2: Retningslinjer

2 Del 2: Retningslinjer

2.1 Innledning

2.1.1 Bakgrunn for planen

Fylkesutvalget i Finnmark vedtok den 16.2.2010 å sette i gang arbeidet med en regional plan for vindkraft i Finnmark. Finnmark har et betydelig vindkraftpotensial sett i både nasjonal og internasjonal målestokk. I tillegg til de ressursene som fylket har innen vindkraft vektlegges også de forpliktelser Norge har i forhold til EUs Fornybardirektiv og St.meld.nr. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. Norge har gjennom sine politiske mål for økt satsing på fornybar energi og kutt i klimagasser sagt at vindkraft er en del av løsningen.

Finnmark ønsker å bidra til at Norge oppnår de nasjonale og internasjonale målsetningene innen fornybar energi. Samtidig understrekes det at denne utviklingen også må sees i sammenheng med andre viktige miljø- og samfunnsinteresser. Denne regionale planen tar utgangspunkt i overordnede planer og strategier for fylket;

Energistrategiene for Finnmark (2010- 2013) har følgende visjon:

”Finnmark skal bli Nordområdenes ledende energiregion gjennom aktiv satsing på utvikling av petroleumsressurser og fornybare energikilder”.

Overordnet mål for energistrategiene:

”Finnmark skal bli en vesentlig leverandør av fornybar energi basert på lønnsomme utbyggingsløsninger som gir store verdier tilbake til samfunnet.”

2.1.2 Hovedmål for planen

Det regionale utviklingsprogrammet, 2010-2013 og Energistrategiene i Finnmark, 2010-2013 danner grunnlaget for arbeidet med denne regionale planen.

Hovedmålet for regional plan for vindkraft i Finnmark er:

”Utnyttelse av vindressursene i Finnmark skal bidra til næringsutvikling og forsyningssikkerhet gjennom løsninger tilpasset andre næringsinteresser og miljøhensyn.”

Hensikten med denne planen er:

Å angi områder der etablering av vindkraftanlegg, basert på foreliggende kunnskap og regionale prioriteringer, vurderes å ha lavest grad av interessemotsetninger.
Å utforme konkret strategi for videre arbeid for nødvendige rammebetingelser, infrastruktur og forutsetninger for at satsingene skal gi de ønskede positive ringvirkningene.

2.1.3 Organisering

Arbeidet med denne planen har organisert på følgende måte:

Reindriftsutredningen har blitt utarbeidet av konsulentfirmaet Noodt & Reiding AS i samarbeid med Sweco og SIC Mathis HK Sara.

Vindanalysene for Finnmark har blitt utarbeidet av Kjeller Vindteknikk

Rambøll har vært hovedkonsulent, og har dessuten hatt ansvaret for fagutredningene

Landskap
Kulturminner og kulturmiljø (underleverandør NIKU)
Biologisk mangfold
Friluftsliv
Reiseliv
Verneområder
INON
Nettkapasitet
Lokale ringvirkninger

2.2 Strategiske vurderinger

Fylkeskommunen ønsker å legge til rette for at det blir bygd ut vindkraft i Finnmark, og at disse utbyggingene medfører næringsutvikling i regionen. Planen angir derfor områder som kan være fokusområder for en vindkraftutvikling i Finnmark med bakgrunn i de faglige vurderinger som er foretatt i planens del 1 (faktadel).

Planen er av strategisk karakter. Den tar ikke sikte på å peke ut enkeltområder for vindkraft i Finnmark. Dette anses for å ligge utenfor planens mandat, og eksisterende kunnskap vil for enkelte temaer være for mangelfullt til å kunne fatte den type beslutninger på et slikt overordnet nivå som denne planen representerer. Fylkeskommunen har derfor valgt å synliggjøre viktige verdier i fylket som potensielt kan føre til interessekonflikter i forhold til vindkraftutbygging. I denne sammenheng vil det legges vekt på avbøtende tiltak i de områdene planen anser som aktuell for utredning av vindkraft.

Vindkraft i Finnmark vil berøre nasjonale, regionale og lokale interesser/verdier. Vindkraftutbygging vil kunne medføre ulike grader av interessekonflikter i forhold til de temaene som er utredet i denne planen. Fylkeskommunen vil i samarbeid med andre regionale aktører arbeide for at man finner løsninger som kan være akseptable, og hvor man søker å finne avbøtende tiltak for eventuelle negative effekter.

I henhold til høringsutkast til ”Veileder for regionale planer for vindkraft” vil endelige avklaringer av konsekvenser og interessekonflikter for konkrete vindkraftprosjekter skje ved behandling av den enkelte konsesjonssøknad med konsekvensutredning, som vil være basert på mer detaljert og utfyllende kunnskap.

Utredningene viser at det er grunnlag for næringsutvikling i relasjon til vindkraftutbygging og at utbygginger vil gi lokale og regionale ringvirkninger. Finnmark fylkeskommune ønsker å bidra til at så mye som mulig av disse positive effektene blir en realitet, og ønsker å samarbeide tett med vindkraftselskapene for å oppnå dette.

Regional vindkraftplan for Finnmark dekker en planperiode på 12 år, men kunnskapsgrunnlaget blir vurdert for oppdatering hvert fjerde år. Handlingsprogrammet skal ta for seg oppfølgingen av Regional vindkraftplan for Finnmark. Dette skal rulleres årlig for å sikre kontinuitet i oppfølgingsarbeidet. Handlingsprogrammet vil være tiltaksrettet basert på problemstillinger som reises i plandokumentet, samt eventuelle innspill fra vindkraftaktørene og andre berørte parter.

2.3 Lokal verdiskaping

2.3.1 Anbudsstrategi

Kontraktsstrategier

Anbudsstrategi vil ha betydning for hvor stor andelen av verdiskapingen i en vindkraftutbygging som skjer regionalt. Større totalentrepriser vil som regel bli vunnet av en nasjonal eller internasjonal aktør.

Dersom kontraktene deles opp, har regionalt næringsliv i Finnmark, som består av mindre aktører, gjerne større sjanse for å delta i konkurransen. Et eksempel fra Finnmark er de nylig utlyste og antatte anbudene for E6 vest for Alta. Statens Vegvesen valgte her å gå ut med en blanding av store og mindre anbud. De større kontraktene ble vunnet av nasjonale og internasjonale aktører, mens regionalt og lokalt næringsliv vant alle de mindre.

At en stor nasjonal aktør vinner en totalentreprise vil kunne bety at lokale aktører har mulighet til å få kontrakter som underleverandører. I vindkraftsammenheng har man likevel sett at den regionale verdiskapingen varierer betydelig mellom ulike prosjekter, avhengig av om kontraktene havner lokalt eller nasjonalt.

Kommuner og fylkeskommuner kan naturlig nok ikke pålegge utbyggere å benytte strategier for å øke regional verdiskaping. Selskapene vil primært ha fokus på kostnad og kvalitet. Man kan imidlertid anbefale slike strategier og gjennomføre tiltak, eksempelvis opprette fora for informasjonsutveksling. Det er også viktig at lokale og regionale myndigheter legger press på tiltakshaver i prosessen med konsesjonssøknad, og at man synliggjør viktigheten av dette overfor NVE når de skal stille konsesjonsbetingelser i et eventuelt vedtak om konsesjonstildeling

Større utbyggere med erfaring fra egen vindkraftutbygging, samt energiselskaper med regionale eiere, antas å være mer tilbøyelige til å kunne tilpasse sine strategier noe. Aktører med begrenset vindkraftkompetanse og erfaring internt antas å være mindre villig til å ta risiko, og vil helle mot sikre løsninger med bl.a. totalentrepriser. Hvordan vindkraftprosjektene finansieres vil også påvirke mulighetsrommet med tanke på leverandørvalg. Kapitalsterke utbyggere som kan garantere for finansieringen med solid egenkapital står således friere til å velge kontraktsstrategier enn aktører som er svært avhengige av ekstern finansiering med tilhørende krav til sikkerhet.

2.3.2 Oppbygging av driftsmiljøer i Finnmark

For en langsiktig lokal og regional verdiskaping er det avgjørende at det etableres miljøer som i større grad kan ivareta driften av vindparkanleggene enn det som har vært tilfelle i Norge så langt. En mer omfattende utbygging, og en klyngetankegang ved lokalisering av vindkraftverk kan gi driftssynergi og medføre at flere servicefunksjoner etableres lokalt. Mulighetene for etablering av kompetansearbeidsplasser øker med omfanget av den samlede utbyggingen. Videre øker mulighetene for etablering av bedrifter med tjenesteleveranser til vindkraftbransjen som forretningsidé. Politisk press på vindkraftaktørene kan også være en nøkkel med tanke på å øke den lokale verdiskapingen, eksempelvis gjennom at de velger å legge større deler av organisasjonen til vertsregionen.

2.3.3 Utdanning

Utdanning er en kjerneoppgave for fylkeskommunen. Som et ledd i arbeidet med en regional plan for vindkraft vil det også være viktig å se på hvordan fylkeskommunen kan legge til rette for at det utvikles utdanningstilbud som kan bidra til å styrke kompetansen i regionen med henblikk på vindkraftteknologi og de tjenestene som kommer som en følge av slik etablering.

Vindturbinteknikk.
Finnmark bør se på mulighetene for å opprette et utdanningsløp som støtter opp under behovet for økt kompetanse innenfor vindkraftteknologi. Som eier av de videregående skolene, og med henblikk på fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, ønsker fylkeskommunen å se på mulighetene for hvordan dette kan gjennomføres og følges opp i tråd med en fremtidig vindkraftutbygging i regionen.
Mellomledere innenfor anlegg.
Bedriftsledere innenfor anlegg peker på akutt mangel på mellomledere. Tidligere teknisk fagskole ga et slikt tilbud. Dette har betydd mye særlig for bygg- og anleggsnæringen. Med den aktivitet i dag finnes i Finnmark på vindkraft, linjebygging og mineralutvinning ønsker fylkeskommunen å se på mulighetene for å starte opp fagskoletilbud innenfor gruve- og anleggsdrift.
Ingeniørutdanning i Finnmark
Det har blitt en økning i aktivitet innenfor vindkraft, linjebygging, gruvedrift og ikke minst petroleumsindustrien i regionen. Med den økte aktiviteten vil det være muligheter for økt satsing på tekniske fag. Finnmark bør ha en ambisjon om å etablere tilbud om ingeniørutdanning i regionen knyttet opp mot disse fagene for på den måten å kunne knytte kompetanseutviklingen tettere til regionen. Finnmark bør ha en ambisjon om å videreutvikle tilbudet om ingeniørutdanning i regionen mht. disse fagene, for på den måten å knytte kompetanseutviklingen tettere til regionen. Dette gjelder bl.a. Høgskolen i Narvik, avd. Alta og EnergiCampus Nord i Hammerfest.

2.3.4 Forskning

Til en viss grad kan man si at de vindkraftprosjektene som hittil er bygget i fylket, er pionerprosjekter i arktiske strøk. Det bør tas initiativ til forskning på vindkraft i arktiske strøk, både med tanke på de tekniske utfordringene og de miljømessige konsekvensene som kan oppstå som en følge av slike etableringer.

2.3.5 Kommunestrategi

Kommunene er viktige aktører for en vindkraftutbygger, og kommunestyrets beslutning vil ofte være av betydning for konsesjonsspørsmålet. Samhandlingen med kommuner omfatter blant annet:

Kommunen som deltager og premissleverandør i samrådsprosessen
Kommunen som diskusjonspartner i planfasen
Kommunen som høringspart i meldings- og konsesjonsfasene.
Kommunen som saksbehandler for øvrig (skal i samarbeid med NVE godkjenne miljøplaner og eventuelle endringer i utbyggingsplaner, byggesaksebehandling av eventuelle tiltak som ikke omfattes av konsesjon m.m.)
Samarbeid om infrastrukturtiltak
Eiendomsskatt
Tilrettelegging og stimulering for deltakelse fra lokalt næringsliv i utbyggings- og driftsfasen.
Tiltak for å kompensere ulemper
Arbeidskraft

Fylkeskommunen ønsker å se på mulighetene for å invitere aktuelle kommuner til å delta i et forum for kompetanseoppbygging og informasjonsutveksling knyttet til mulighetene for verdiskaping. Aktuelle temaer er saksbehandlingsprosesser, kommuneavtaler, forberedelse av lokalt næringsliv og liknende. En samordnet prosess på dette området vil effektivisere prosessene, øke forutsigbarheten for både kommuner og utbyggere, og ikke minst vil kommunene kunne forberede lokalt næringsliv bedre på kommende utbygginger.

2.3.6 Behov for dialog

Som en følge av de prosesser som settes i gang ved planlegging av et vindkraftverk, har man i de siste årene sett et økende behov for at involverte parter og interesser blir tatt inn i planleggingen gjennom dialog på et tidlig tidspunkt. Dette skal sikre en felles forståelse for prosess og at man på et tidlig tidspunkt kan få avklart eventuelle interessekonflikter og avbøtende tiltak. I en slik dialog er det viktig at dialogen gjennomføres på en slik måte at alle parter føler seg involvert og ivaretatt. Fylkeskommunen ønsker å se på muligheten for å opprette et slikt dialogforum, med vekt på reindriftsnæringen og andre interessenter.

2.4 Kraftnettets føringer for vindkraft

Vindkraftutbygging i Finnmark vil måtte konkurrere mot vindkraftutbygginger langs hele kysten av Nord-Norge om nettkapasitet. Forbruksøkninger i fylket kan gi rom for økt vindkraftproduksjon. Det er forventet et betydelig kraftunderskudd i fylket fram mot 2020. Nord for Balsfjord er det lite regulerbar kraftproduksjon, noe som gjør at forsterking av kraftnettet er en forutsetning for utbygging av vindkraft slik at perioder med lite vind kan kompenseres for med overføring av kraft sørfra.

Enova og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i sin mulighetsstudie (NVE 2008) vurdert mulighetene for innmating av vindkraft for ulike scenarier og perioder fram til 2025. Enova/NVE deler Norge inn i 8 nettområder/regioner i studiet, og Finnmark inngår i 2 av disse nettområdene; Region 1 Øst for Lakselv og Region 2 Sør/Vest for Lakselv, Troms og Nordland nord for Ofoten

Region 1: Dagens nettkapasitet antas å være 100 MW. Den totale utbyggingen av vindkraft fram mot 2025 anslås til å være 100 MW eller 950 MW, avhengig av hvilket nettutviklingsscenario som legges til grunn.

Region 2: Totalt 1000 MW innmatingskapasitet i 2015 hvorav 750 MW antas å være tilgjengelig for vindkraft. Anslaget forutsetter realisering av Snøhvit tog 2 og ny 420 kV Ofoten-Hammerfest (NVE 2008).

I perioden mot 2025 er det lite sannsynlig at innmatingskapasiteten i fylket vil overstige 1500 MW. Innmatingskapasitet i den størrelsesorden vil være helt avhengig av at Statnetts linje forlenges til Varangerbotn.

2.5 Kort om konsekvenser

Gjennom utarbeidelsen av denne planen har det vært Finnmark fylkeskommunes hensikt å peke på områder som har høy grad av interessemotsetninger og områder som anses for å ha lav grad av interessemotsetninger. Begrepet “lav grad av interessemotsetninger” kan være vanskelig og definere, og vil her forklares kort.

Ut fra de verdivurderingene som har blitt foretatt har det vist seg vanskelig å peke ut områder med akseptabel grad av interessemotsetninger ut fra temavise avveininger. Man har erkjent at noen interesser må vike til fordel for vindkraft, mens andre interesser kan ivaretas gjennom avbøtende tiltak. Man ser også at omfanget av et eventuelt inngrep ikke trenger å gi spesielt negative konsekvenser for den enkelte verdi. Omfanget av inngrepene som kan komme som en følge av vindkraftutbygging er en av de faktorene som gjør det utfordrende å foreta gode konsekvensutredninger på overordnet nivå. På grunn av dette og til dels mangelfullt datagrunnlag for flere av temaene, har ikke fylkeskommunen ønsket å gå inn i noen konkret konsekvensutredning. Planen har heller ikke pekt på spesifikke områder som skal settes av til vindkraft, men snarere pekt på overordnede områder som kan være aktuelle som utredningsområder for en videre planlegging av vindkraft i Finnmark.

Planen ønsker likevel å peke på noen helt overordnede konsekvenser som kan følge av planens strategiske disponeringer og retningslinjer.

2.5.1 0-alternativet

Hva skjer hvis man ikke ønsker å satse på vindkraft i Finnmark?

I forhold til dagens situasjon så ville man mest sannsynlig ikke se så store forskjeller. De største forskjellene vil kunne komme i forhold til økt forbruk, utbygging av allerede tettbygde strøk og en viss økning i fritidsbebyggelsen. I tillegg vil nok deler av Finnmark se en utvikling i forhold til petroleumsindustrien, hvor omfanget vil avhenge av politiske avveininger i tiden som kommer. Store områder ville forbli urørt, som i dag, og man ville se en positiv effekt i forhold til reindriftsinteresser og biologisk mangfold. Det er dermed ikke sagt at disse interessene ikke vil bli berørt av andre utbyggingsinteresser som hyttebygging, gruvedrift, petroleumsindustri og annen industri.

Forsyningssituasjonen i Finnmark vil nok likevel forbedres, sett i lys av Statnetts eksisterende planer om utbygging av kraftnettet frem til Hammerfest og Varangerbotn.

Finnmark vil gå glipp av alle positive effekter og ringvirkninger som vindkraftutbyggingene vil føre med seg. Kompetanseintensive arbeidsplasser, skatteinntekter til kommunene og verdiskaping hos eksisterende næringsliv er positive effekter som finnmarkssamfunnet vil gå glipp av. Videre vil fornybare energiressurser i verdensklasse bli stående uutnyttet.

2.5.2 Finnmark øker vindkraft

Vindkraftutbygging vil medføre at ulike interesser blir negativt berørt. Det er vanskelig å sette opp et vindkraftverk uten noen form for naturinngrep som berører landskap, dyreliv, ferdsel, fritidsinteresser, kulturminner og andre næringsinteresser. Trekker man ut mot kysten, vil man i større grad berøre bebyggelse, reiseliv, landbruk, kulturminner. Beveger man seg innover i landet vil viktige områder for reindrift berøres, villmarksområder og noen av Norges beste jakt- og fiskeområder. Flere verdier vil berøres av vindkraft, og fylkeskommunen vil i det videre arbeidet søke å se etter måter å kompensere for eventuelle negative effekter vindkraften vil få i de aktuelle områdene.

Mulige positive konsekvenser:

Finnmark bidrar til å oppfylle Norges forpliktelser for ny fornybar energi
Ny vindkraft samt økt forsyningssikkerhet vil bedre regional kraftbalanse
Vindkraft skaper arbeidsplasser og muligheter for lokal verdiskaping i kommunene
Områder åpnes for flere brukere og flere kan få gleden av ferdsel i områder som tidligere har vært vanskelig tilgjengelige
Man kan få muligheten til å bygge opp viktig kompetanse innen vindkraft som igjen kan bidra til nye kunnskapssentra i regionen

Mulige negative konsekvenser:

Man vil berøre viktige interesser som friluftsliv, landskap, reindrift, biologisk mangfold (spesielt fugl og pattedyr), INON og reiseliv. Dette må tillegges spesiell vekt i behandlingen av enkeltsøknader. Irreversible inngrep må i større grad unngås enn reversible inngrep
Vindkraft kan føre til at andre næringer får endret sine forutsetninger for drift, eksempelvis for reiselivsnæringen og reindriftsnæringen

2.5.3 Fylkeskommunen ønsker vindkraftutbygging i to områder

Mulige positive konsekvenser

Den største positive konsekvensen av å samle inngrep er at man da kan holde andre deler av fylket fritt for større tekniske inngrep som vindkraften representerer. Man kan da i større grad ha valget om man ønsker å se vindkraftanlegg eller ikke. Man bevarer likevel store områder med tilsvarende verdier uten vindkraftutbygging
Ved at man samler inngrepene med det prinsipp å se på korte overføringslinjer inn til sentralnettet oppnår man mindre inngrep tilknyttet kraftledninger, som også er å anse som større tekniske inngrep. En slik tankegang sikrer også en bedre økonomi i prosjektene som igjen kan øke sjansene for at de beste prosjektene blir bygd ut.

Mulige negative konsekvenser

De områdene som får vindkraftverk vil få til dels store områder berørt. Man vil kunne komme i den situasjonen at man ser flere vindkraftverk fra samme standpunkt. Den visuelle innvirkningen kan få negative konsekvenser for opplevelsesverdien av landskapet.
De positive økonomiske effektene ved vindkraftetablering blir konsentrert til færre kommuner enn hvis man spredte anleggene i hele fylket.

2.5.4 Fylkeskommunen ønsker ikke å satse på mindre anlegg mellom 10 - 50 MW

Mulige positive konsekvenser

Man unngår mange små parker med egen infrastruktur og nettilknytning. Man samler inngrepene og får en bedre økonomi i prosjektene.

Mulige negative konsekvenser

Flere av disse anleggene ville kunne knyttes direkte inn på det eksisterende nettet hvor det finnes ledig kapasitet.

2.6 Fylkeskommunale føringer for vindkraft

2.6.1 Aktuelle utredningsområder for vindkraft

Aktuelle utredningsområder for vindkraft er de områder som på bakgrunn av vurderinger gjort i Regional vindkraftplan for Finnmark er godt egnet til vindkraftutbygging. Regional vindkraftplan del 1 er en oppsummering av den kartlegging og de analyser som er gjort innen de ulike tema. På bakgrunn av disse vurderinger har man konkludert med at noen områder har lavere grad av interessemotsetninger og bedre forhold for vindkraftutbygging enn andre områder. Dette betyr at sannsynligheten for å få realisert en vindkraftutbygging i disse områdene er større. Derfor ønsker Finnmark fylkeskommune at vindkraftaktørene skal forfølge allerede påbegynte og eventuelle nye vindkraftprosjekter innenfor disse områdene.

De utredninger som er gjort i utarbeidelsen av Regional vindkraftplan for Finnmark er på overordnet nivå og gir derfor ikke grunnlag for å fatte beslutning om vindkraftutbygging. Vindkraftaktører vil således kunne gjøre konsekvensutredninger utenfor de aktuelle utredningsområdene dersom de mener at deres lokalitet er godt egnet. Uansett må vindkraftaktørene gjennomføre konsekvensutredning i henhold til forskrift før de kan søke om konsesjon for å bygge vindkraftverk. På et generelt grunnlag anmoder Finnmark fylkeskommune aktørene om å gå varsomt frem og gjennomføre grundige prosesser basert på gjensidig tillit og konstruktiv dialog. I mange tilfeller vil resultatet av en konsekvensutredning kunne komme til andre konklusjoner enn vindkraftplanens utredninger. Dette er positivt, fordi det vil styrke kunnskapsgrunnlaget med tanke på rullering og oppdatering av Regional vindkraftplan for Finnmark.

Nedenfor følger en stikkordsmessig oppsummering av hovedpunkter i vurderingene av hvert enkelt delområde. Tabellen i del 1, avsnitt 5.11 gir også en god oversikt over interessemotsetninger og begrunnelse for valg av aktuelle utredningsområder for hvert enkelt delområde.

2.6.2 Delområde 1 Tromsgrensen

Området ligger tett opptil nasjonalpark og har flere verneområder innenfor delområdegrensen. I tillegg er området ansett for å være et særs viktig område for reindriften. Reinen trekker eller blir ledet gjennom dette området på vei til vinterbeite lenger inn på Finnmarksvidda.

2.6.3 Delområde 2 Sørøya

For Sørøya knyttes de største interessemotsetningene seg til verneområder, landskap og friluftsliv. Sørøya er Finnmarks nest største øy og innehar store referanseverdier i forhold til landskap, viktige og prioriterte naturtyper, friluftsliv og ferdsel. Det synes som at de største friluftsinteressene finnes på vestsiden av Sørøya, noe som også sammenfaller med hvor de beste vindressursene er.

Det understrekes at kunnskapsgrunnlaget innen naturmangfold er veldig mangelfullt. Dette gjelder spesielt for fugl og trekkruter for fugl.

2.6.4 Delområde 3a Kvalsund-Hammerfest

Seiland Nasjonalpark ligger helt vest i dette delområdet. Verneformålet knytter seg til brelandskap og spesielle landskapsformer dannet som et resultat av de geologiske forholdene rundt stedet. Det vil virke negativt å få større tekniske inngrep som en stor del av det visuelle utsynet fra nasjonalparken inn mot Kvalsund-området.

Delområde 3a preges av å ha store verdier i forhold til kulturminner og reindrift. Det er spesielt potensielle interessemotsetninger i forhold til bergkunst og vindkraft som trekkes frem fra utredningene.

For reindriften vil delområde 3a representere et område med viktige vår- og sommerbeiter med kalvingsområder som allerede er pressede områder som en følge av industri, tettsteder, hyttebygging og kraftlinjer.

Det er spesielt områdene sør for Repparfjorden som anses for å ha høyest grad av interessemotsetninger i forhold til vindkraft.

2.6.5 Delområde 3b Stabbursdalen-Billefjord

Sentralt i dette delområdet ligger Stabbursdalen nasjonalpark og Stabbursdalen landskapsvernområde. Verneformålet knyttet seg spesielt til naturlandskapet og geologiske verdier.

I de sørlige deler av dette delområdet ligger et viktig område for vade- ande- og måkefugl som er vurdert til å ha stor verdi.

2.6.6 Delområde 4 Måsøy – Nordkapp

Området vurderes til å ha gode vindressurser. Havøygavlen vindkraftverk ligger nord i delområdet og er i drift. Utfordringene synes å være hovedsakelig i nordlige deler av delområdet, og er knyttet til reiseliv, kulturminner og landskap. Delområdet anses derfor å ha mindre interessemotsetninger i sørlige deler.

2.6.7 Delområde 5 Laksefjordvidda/Gaissane - Sværholt

Delområdet omfatter til dels svært forskjellige landskapstyper og store uberørte naturområder. Områdene i nord er til dels vanskelig tilgjengelig. De midtre områdene preges av bebyggelse og noe fritidsbebyggelse. I søndre deler vil området preges av mer villmarkspreget naturtype med store landskapsrom mellom Børselv og Adamselva. Reindriftsutredningen viser til at områdene i nord generelt er lite utbygd, men at områdene i sør inneholder viktige vårbeiter og er mer presset. Delområdet har vinterbeiter i sør.

2.6.8 Delområde 6 Nordkinn og Ifjordfjellet

Det finnes et vindkraftverk i området i dag, ved Kjøllefjord. De nordlige delene av planområdet har flere viktige områder for biologisk mangfold som bidrar til en viss grad av interessemotsetninger i forhold til vindkraft. Den potensielt største utfordringen knytter seg til reindriften og vår-, sommer- og høstbeite.

2.6.9 Delområde 7 Varangerhalvøya Vest

Det er en rettskraftig vindkraftkonsesjon i området, Rákkočearru vindkraftverk. De nordlige delene av delområdet har flere viktige områder for biologisk mangfold og har således interessemotsetninger i forhold til vindkraft. Den potensielt største interessemotsetningen knytter seg til reindriften med vår-, sommer- og høstbeite.

2.6.10 Delområde 8 Varangerhalvøya Øst

Området dekkes for det meste av Varangerhalvøya nasjonalpark, og vil slik være et uegnet område for vindkraft. Området har også flere landskapsvernområder, naturreservater og andre fredningsområder langs kysten fra Vadsø til Kongsfjord. Ved Hamningberg, Vardø og Vadsø finner vi også kulturmiljø av stor verdi med potensielt høy grad av interessemotsetninger i forhold til vindkraft.

2.6.11 Delområde 9a Bugøynes – Grense Jakobselv

Delområdet er vurdert til å ha så store verdier knyttet til verneområder, landskap, kulturminner, friluftsliv og reindrift at vindkraftutbygging anses som lite aktuelt i denne planperioden.

2.6.12 Delområde 9b Pasvik