Omstilling til lavutslipp

Finnmark fylkesting har behandlet klima- og miljødepartementets høring «Omstilling til lavutslipp».

Fylkestinget stiller seg bak flere av hovedanbefalingene i den offentlige utredninga, men ber om at omstillinga ikke må gå på bekostning av utvikling i næringsliv og samfunnet ellers. 

Petroleumsvirksomhet

Fylkestinget er derimot uenig i anbefalinga om å utarbeide en strategi for sluttfasing av norsk petroleumsvirksomhet, samt anbefalinga om at man ikke skal gi ytterligere tillatelser til leting, utvinning og drift før en slik strategi er behandlet i Stortinget.

I tillegg er fylkestinget uenig i anbefalinga om at det nasjonale vernet av økosystemet skal økes. 

Fylkestingets 18-punkts vedtak

  1. Fylkestinget har behandlet klima- og miljødepartementets høring «NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp med frist 30. januar 2024. 
  2. Fylkestinget mener det er viktig at klimavalgets anbefaling om redusert aktivitetsnivå for å få ned utslippene ikke må medføre reduksjon i den samlede verdiskapningen i fylket. Finnmark skal klimaomstilles, men det må ikke skje på bekostning av utvikling i næringsliv og ellers i samfunnet. 
  3. Fylkestinget har forståelse for klimautvalgets forslag om at energiprisene ikke må gå på bekostning av klimamål, men vil samtidig understreke behovet for å unngå energipriser som medfører en svekkelse i bolyst og konkuranseevnen til næringslivet i Finnmark. Regional plan for klimaomstilling i Finnmark må derfor legge vekt på å utvikle grønn vekststrategi. 
  4. Fylkestinget mener det derfor er viktig at elektrifisering av sokkelen, herunder Melkøya ikke skal gå på bekostning av annen samfunns- og næringsutvikling. Energi er et knapphetsgode i Finnmark, og denne mangelen synes allerede å bremse næringsutvikling, bosetting og samfunnsutvikling i alle deler av fylket. 
  5. Fylkestinget vil derfor påpeke viktigheten av et godt utbygd overføringsnett. Grønn omstilling vil kreve mer robust nett og, mer kraftproduksjon enn det vannkraften gir i dag. 
  6. Fylkestinget mener at satsing på hydrogen og ammoniakk som energibærer er viktig for grønn omstilling. Finnmark har mange muligheter for grønn og blå produksjon av hydrogen og ammoniakk, og ønsker satsing for å utvikle og ta bruk denne teknologien både til grønn omstilling innen næring og innen samferdsel. 
  7. Fylkestinget er positiv til en bærekraftig og miljøvennlig mineralnæring i Finnmark, og vil jobbe for økt aktivitet og flere mineralarbeidsplasser i Finnmark. Mineraler er et viktig bidrag fra Finnmark til grønn omstilling. For å kunne bidra med mineraler er det viktig at mineralnæringen selv også omstilles til grønn drift, dette gjelder både allerede etablerte bedrifter, bedrifter som kan starte opp på kort sikt, og lengre sikt. 
  8. Fylkestinget krever at det kommer på plass et lovverk som sikrer betydelige lokale og regionale ringvirkninger hvis havvind skal kunne etableres utenfor Finnmark. Havvind som energikilde er krevende i Finnmark, men kan være et viktig bidrag til grønn omstilling og må utredes nærmere. Havvind må ikke fortrenge andre næringer som bl.a. fiskeri som i dag bruker de aktuelle områder. 
  9. Fylkestinget vil gjøre oppmerksom på at Finnmark på grunn av geografiske forhold har et transporttilbud som allerede må betraktes som begrenset sammenlignet med andre fylker. Det er derfor også noe mer begrenset hvor mye etterspørselen etter transport kan reduseres i vårt fylke 
  10. Fylkestinget er enig i at det må koste mer når det slippes mer klimagasser ut, men vil også påpeke nødvendigheten av å kompensere for uønskede fordelingseffekter. Det er også viktig at hensynet til sosial og økonomisk bærekraft ivaretas. 
  11. Fylkestinget mener at klimapolitikken må sikre en mer rettferdig fordeling for sårbare grupper i samfunnet, da klimaendringene påvirker ulike deler av samfunnet ulikt. 
  12. Fylkestinget støtter klimautvalgets anbefaling om å involvere bedre den samiske befolkningen i offentlige beslutninger om klimapolitikk. 
  13. Fylkestinget er åpent for et tettere samarbeid med staten i arbeidet med klimaomstilling og vil vurdere eventuelle muligheter for å inngå avtaler med staten på området. 
  14. Fylkestinget støtter klimautvalgets anbefaling om fortsatt tett samarbeid med EU om klimapolitikken. 
  15. Finnmark fylkesting er ikke enig i utvalget om å utarbeide en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, samt at man ikke skal gi ytterligere tillatelser til leting, utvinning og drift før en slik strategi er behandlet i Stortinget. Finnmark fylkeskommune mener Norge og verden har behov for norsk olje og gass langt ut over 2050, og at norsk petroleumsproduksjon må sees i et globalt perspektiv. Norsk olje og gass er en del av klimaløsningen når dette erstatter kull og andre energibærere med større utslipp. Norsk olje og gass må også sees i et sikkerhetspolitisk bilde, og for tidlig utfasing av petroleum fra norsk sokkel vil påvirke stabilitet og trygghet i hele Europa. 
  16. Finnmark fylkesting er uenig i utvalgets anbefaling om at det nasjonale vernet av økosystemet skal økes. Finnmark fylkeskommune mener det ikke er automatisk sammenheng mellom utslippskutt og arealvern, da bruk av arealer kan være nødvendig for å få ned utslipp. Finnmark fylkeskommune mener også at nasjonale vern av økosystemer også i seg selv kan være til hinder for at Norge klarer den grønne omstillingen, ved at erfaringer fra statlig vern på mange områder har virket negativt på utvikling og innovasjon i hele landet. 
  17. Finnmark fylkesting mener at klimaomstillingen i større grad må fundamenteres på belønning av ønsket adferd. Alle avgifter som tas inn som følge av klimaomstillingen må utelukkende brukes til å stimulere bedrifter og privatpersoner til å gjøre tiltak som i sum får ned utslippene. Man bør i større grad belønne de som gjør gode klimavalg, og i mindre grad straffe de som henger etter. 
  18. Finnmark fylkesting mener norsk skogbruk også må gjennom en omlegging hvor klima og naturmangfold står i sentrum. Vi må bruke skogen på en bedre måte som gir en CO2 gevinst. Finnmark fylkesting mener at skogen kan være en viktig innsatsfaktor for jordbruk og havbruksnæringen, gjennom f.eks. tiltak som utmarksbeite, biogass og forskning på bruken av norsk skog i fiskefôr. Skogen må inngå i det totale klimaregnskapet. 

 

Vedtaket ble fattet på Finnmark fylkestings møte 30. januar.
Se vedtaket om Offentlig høring av NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp i OpenGov.

Illustrasjon av hav med oljeplattform, vindmøller, og veier med trafikk og fabrikkker, samt gress med kyr og solcellepanel - Klikk for stort bildeNOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp