Tirsdag 13. oktober behandler fylkesutvalget forslaget om å sende nye vannforvaltningsplaner for Finnmark på høring. 

Planene peker ut hvilke utfordringer som skal prioriteres og hvilke tiltak som må til for å nå miljømålene, og over hele fylket er det gjennomført små og store tiltak som følger dem opp.

– Planene skal føre til et bedre vannmiljø i elvene, myrene og fjordene våre. Disse eksemplene viser at det skjer, og at samarbeidet mellom kommuner og sektormyndigheter gir resultater. Når de nye planene kommer på høring, håper vi på innspill fra mange om hva som er viktigst de neste seks årene, sier Kjersti Vevstad, fylkeskommunedirektør i Finnmark fylkeskommune.

Her er noen eksempler på tiltak som er gjennomført. 

Mårnesmyra får nytt liv

Grøfta i Mårnesmyra er blokkert med terskler som bremser vannet og hever vannstanden. Jan-Viggo Pettersen

På østsiden av Porsangerfjorden er den 450 dekar store Mårnesmyra restaurert. Myra ble grøftet på slutten av 1970-tallet for å bli beitemark, men dreneringen ga lite igjen for landbruket.

Nå er grøftene stengt med lokal torv og demninger. En våtere myr renser og lagrer vann bedre, slipper ut mindre klimagasser og gir bedre leveområder for arter knyttet til våtmark.

Prosjektet er gjennomført av vannområdene i Midt-Finnmark med tilskudd fra Miljødirektoratet. Det har allerede gitt ringvirkninger: I 2026 fikk Finnmark 4,4 millioner kroner til restaurering av flere myrer. 

Gytegrus til storørreten i Pasvik

Utlegging av gytegrus i Ellenelva. Eline Ohr

Pasvikelva har en egen bestand av hurtigvoksende ørret, kalt storørret. Elva har også elvemusling, som er helt avhengig av ørret for å fullføre livssyklusen sin.

Vannkraftutbyggingen har ødelagt eller redusert mange av de naturlige gyte- og oppvekstområdene. Ifølge Nibio Svanhovd er trolig bare 10–30 prosent av ørreten i den norsk-russiske delen av elva villfisk, resten er utsatt fisk.

I sidevassdraget Ellenelva er det derfor lagt ut 20 tonn gytegrus på steder kartlagt av dykkere. Pasvik kraft har også lagt ut gytegrus i hovedvassdraget. Tiltaket er planlagt av vannområdene i Øst-Finnmark og finansiert av Statsforvalteren, FeFo og Miljødirektoratet.

I 2027 skal det legges ut gytegrus i flere sidevassdrag, og det skal lages en langsiktig tiltaksplan for elva. 

Fisken slipper forbi veiene

Mange bekker og elver krysses av veier gjennom kulverter som fisken ikke kommer seg gjennom. Da blir gyte- og oppvekstområder lenger opp utilgjengelige, og bestandene svekkes.

I planperioden er rundt 10 gamle eller feilutformede kulverter byttet ut eller utbedret. Fylkeskommunen står for fem av tiltakene, kommunene og Statens vegvesen for resten. Selv små tiltak har åpnet flere kilometer med elv for fisken, og nye kulverter tåler ofte flom bedre. 

Renere havn i Hammerfest

Hammerfest havn var regnet som et av Norges mest forurensede havneområder, med høye nivåer av miljøgifter som kunne tas opp av fisk og andre marine organismer.

Etter miljømudring og tildekking av forurenset sjøbunn er spredningen av miljøgifter redusert. Det gir bedre forhold for livet i havna og kan på sikt gjøre sjømaten fra området tryggere.

Prosjektet er et samarbeid mellom Kystverket, Hammerfest kommune og Miljødirektoratet. Nå overvåkes havna for å måle effekten, og i 2026 fikk Hammerfest kommune 1 million kroner til dette arbeidet. 

Nye planer for 2028-2033

Fylkeskommunen leder arbeidet med vannforvaltningsplanene i samarbeid med sektormyndighetene, som har hovedansvaret for å finansiere og gjennomføre tiltakene.

Nå oppdateres planene og tiltaksprogrammene for neste periode. Kunnskapsgrunnlaget og miljøtilstanden er vurdert på nytt, og behovet for nye eller justerte tiltak er gjennomgått.

Fylkesutvalget behandler forslaget om å sende de reviderte planene på offentlig høring 13. oktober. Her kan du lese sakspapirene til saken. Planene skal etter planen vedtas endelig innen utgangen av 2027.