Målet til fylkeskommunen er å få flere til å fullføre og bestå videregående skole. Illustrasjonsfoto Chand Deep Kardey

At flere finnmarksungdommer fullfører og består videregående skole, tjener alle på; ungdommen sjøl, nærings- og arbeidslivet og samfunnet vårt.

Det sier Inger B. Persen. Og nettopp Inger kan si noe om utfordringene for aldersgruppa 16 - 24. Som rektor på Alta videregående skole i 17 år, og som nyansatt prosjektleder er nettopp økt gjennomføring på det videregående nivået mantraet: Skoleveteranen har dermed mye innsikt i de valg den aktuelle ungdomsgruppa gjør.

Finnmark øker mest

Fylket vårt har i mange år hatt den laveste prosenten av de som har fullført og bestått i løpet av en seksårsperiode. Tallet har vært nede i 65, mens siste telling viser 73. Det betyr at Finnmark i flere år har hatt landets største økning, selv om vi er lavest på rankingen.

– Hva tenker du er årsakene til at det er lavest tall på gjennomføringa i Finnmark sammenlignet med resten av landet?

– Jeg tror mange faktorer spiller inn. Finnmark har en kort utdanningshistorie. Vi fikk vårt første gymnas i 1948, og det er først fra min generasjon at det begynte å bli vanlig å ta videregående utdanning. Etter nedbrenningen av Finnmark var det mye som skulle bygges opp. Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for elevenes gjennomføring, men denne faktoren blir ofte glemt. Den nasjonale gjennomføringsstatistikken måler fullføring innen seks år, og de siste tallene gjelder 2019-kullet. I Finnmark ser vi at blant elever med foreldre som har grunnskole som høyeste utdanning, fullførte og bestod 28,7 prosent på normert tid. Tilsvarende andel var 76,2 prosent blant elever med foreldre med høyere utdanning – nesten tre ganger så høy, forteller hun.

– Den andre faktoren er at det historisk har vært lett å få jobb i Finnmark uten utdanning utover grunnskolenivå. Finnmark har tradisjonelt hatt et arbeidsliv der det ikke har vært krav om utdanning, eller der opplæringen i stor grad skjer på arbeidsplassen. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. 

– Det tredje forholdet er demografi og geografi. Finnmark er stort og elevkullene små. Det betyr at en del elever må flytte allerede som 15-16 åring for å gå på skole. Vi vet at det å få gå på førstevalget sitt har stor betydning for motivasjon og fullføring. Små kull og store avstander medfører at vi ikke kan ha en bred vifte av tilbud på alle videregående skoler. Det betyr at en del elever kanskje ikke får gå på den utdanningen de har mest lyst til, da det ikke finnes på deres hjemsted. 

Persen ser også at svakt faglig grunnlag og høyt fravær fra ungdomsskolen har betydning for gjennomføring. 

Flere fullfører og består

Inger B. Persen er tidligere rektor ved Alta videregående skole, og har nå en ny og viktig oppgave som å få flere til å fulleføre og bestå videregående skole. Privat

– Hva er grunnene til at prosenten har økt en god del de siste årene?

– Det har over flere år vært jobbet aktivt i Finnmark med å øke andelen som fullfører og består. Skolene har jobbet med tiltak som kan bidra til økt trivsel og læringsutbytte, men også med en tettere oppfølging av elever gjennom hele løpet. Det har vært fokus på å få på plass flere læreplasser og oppfølging av lærlinger gjennom hele løpet. Vi har utviklet alternative opplæringsløp i samarbeid med arbeidslivet og følger opp elever som slutter på skolen. 

– Er det viktig at ungdom fullfører videregående skole og består?

– Å fullføre videregående opplæring handler ikke først og fremst om statistikk. Det handler om at unge mennesker skal få mulighet til å leve selvstendige liv, delta i arbeids- og samfunnslivet og realisere sine egne drømmer og ambisjoner, sier hun.

–Hvorfor er det viktig, og for hvem?

– Det er utrolig viktig for den enkelte elev. Vi vet at utdanning har stor betydning for mulighetene til arbeid og videre utdanning senere i livet. Å fullføre videregående opplæring reduserer også risikoen for utenforskap og kan gi bedre økonomi, helse og livsmestring – og større frihet til å velge sin egen vei.

Viktig for Finnmarks utvikling

Økt gjennomføring styrker ikke bare den enkeltes framtidsmulighet, men også lokalsamfunnets tilgang til kompetanse og fremtidig utviklingskraft. I et fylke med små ungdomskull blir hver enkelt elev viktig. Ti år frem i tid vil andelen elever som starter i videregående skole reduseres med 23 prosent til 690 i 2035. 

Ifølge KI er kortversjonen av hvorfor unge ikke fullfører videregående skole, en kombinasjon av faglig svakt grunnlag fra ungdomsskolen, personlige eller sosiale utfordringer, og manglende motivasjon for teoretisk skolearbeid. 

– Hvor tror du at innsatsen må legges?

– Vi må sikre gode og sammenhengende overganger; fra grunnskolen til videregående skole, mellom trinnene i videregående og videre ut i lære. Bruk av yrkesfaglig fordypning og samarbeid med næringslivet er viktig her. Vi må forebygge gjennom universelle tiltak på alle skoler som fremmer trivsel og læring for alle elever. Samtidig trenger vi tidlig innsats og systematisk oppfølging når vi er bekymret for en elevs trivsel, fravær eller faglige utvikling. Det krever at vi ser på organisering, ledelse og samarbeid rundt eleven i sammenheng.

– Hvem har ansvar for å bidra til at flere unge i Finnmark fullfører og består videregående opplæring?

– I tillegg til videregående skole, er det hele laget rundt eleven; foreldre/foresatte, grunnskolen, kommunene, arbeidslivet og NAV. 

Vil at 90 prosent fullfører og består

–Finnmark har under 100 grunnskoler og åtte fylkeskommunale, en privat og to statlige videregående skoler. Som ansatt i fylkeskommunen, hva vil du si skoleeiers rolle er her?

– Finnmark har vedtatt en satsing på videregående opplæring, og har som mål at 90 prosent av elevene skal fullføre og bestå. Dette skal skje gjennom å etablere felles strukturer, standarder og samarbeidsformer som gir bedre læringsutbytte, økt nærvær, bedre trivsel og tilhørighet, bedre samordning av tjenester og økt gjennomføring. Satsingen kommer som en følge av fullføringsreformen, der alle i Norge får rett til opplæring frem til fullført videregående opplæring. Målet i reformen er at alle som går inn i videregående opplæring faktisk blir kvalifisert til læreplass, arbeid, utdanning og livslang læring. 

– Du gleder eller gruer?

– Jeg gleder meg. Det er en spennende utfordring og en svært meningsfull jobb. Satsingen er viktig både for den enkelte elevs framtidsmuligheter og for Finnmarks framtidige kompetansebehov og utviklingsmuligheter.