– Dette er første gang det er utarbeidet en helhetlig klimasårbarhetsanalyse for Finnmark. Den forteller oss om hvor sårbare de ulike kommunene er, og hvilke klimarisikoer vi må ta på alvor i årene som kommer. Analysen skal vi bruke direkte inn i klimatilpasningarbeidet i kommunene, i fylkeskommunens egen planlegging og i arbeidet med regional plan for klimaomstilling i Finnmark, sier Rita Henie Bakken, Seksjonssjef plan miljø og levekår i Finnmark fylkeskommune. 

Sørpeskred Bakfjordfjellet Trond Jøran Nilsen Hinlo

Viktige funn

• Store forskjeller i økonomisk sårbarhet 
• Økt risiko for skader på bygninger fra nedbør, stormflo og havnivåstigning 
• Sårbar transportinfrastruktur med få alternative ruter 
• Mulige utfordringer med drikkevannskvalitet 
• Økt risiko for trafikkulykker som følge av mer ustabile vinterforhold 
• Økt risiko for redusert tilgjengelighet i kritiske tjenester 
• Ustabile beiteforhold som truer både dyrevelferd og økonomi i reindrift
• Fortsatt mye klimatilpasningsarbeid gjenstår i kommune 

Rapporten er utarbeidet av CICERO Senter for klimaforskning på oppdrag fra Finnmark fylkeskommune. Rapporten gir et helhetlig kunnskapsgrunnlag for fylket, i tillegg til individuelle gjennomganger på kommunenivå. 

Økt risiko i kystkommunene 

Økt nedbør, stormflo og havnivåstigning gir høyere risiko for skader på bygninger og infrastruktur. Risikoen er størst i kystkommunene og gjelder særlig utsatt infrastruktur og økt risiko for råteskader på trebygg. 

Transportsektoren er spesielt sårbar i Finnmark fordi det er få veier og begrensede muligheter for omkjøring. Ekstremvær øker risikoen for stengte veier, mens flere nullgradspasseringer om vinteren gir glattere føre og høyere kostnader til strøing og vinterdrift. 

Siden mange innbyggere i Finnmark er avhengige av overflatevann som drikkevannskilde, kan økt avrenning og hyppigere flom også gå ut over vannkvaliteten. 

Konsekvenser for helse og reindrift

Mer ustabile vinterforhold gir økt risiko for trafikkulykker og ekstremvær kan isolere lokalsamfunn og svekke tilgangen til kritiske tjenester som helsetransport. Analysen viser samtidig at det fortsatt er kulde som dominerer den temperaturrelaterte dødeligheten, slik at indre strøk er mest utsatt om vinteren, men at mildere vintre kan dempe denne risikoen over tid. 

Et grønnere klima kan på sin side øke faren for skog- og utmarksbranner, med konsekvenser for luftkvalitet og helse.

For reindriften er ustabile beiteforhold en alvorlig utfordring. Hyppigere regn-på-snø-hendelser, der regn fryser til harde islag, hindrer reinen i å nå lav. Tynn og ustabil is på innsjøer og elver øker risiko under flytting mellom beiteområder. 

Mye klimatilpasningsarbeid gjenstår

Rita Henie Bakken, Seksjonssjef plan, miljø og levekår, Finnmark fylkeskommune Privat

De fleste kommunene beskriver klimaendringer i sine overordnede planer, men rapporten peker på at det ofte mangler beskrivelser av de indirekte konsekvensene for næringer, naturen og samfunnet. Nyere planer er bedre på klimatilpasning enn eldre planer, men innholdet er fortsatt ofte generelt. Arbeidet må derfor strykes og konkretiseres videre i kommunene. 

– Klimatilpasning handler om å være føre var. Skal kommunene ta gode beslutninger om alt fra arealplanlegging til investeringer i veier og bygg, må de vite hvor de er mest sårbare. Denne analysen gir oss et kunnskapsgrunnlag vi ikke har hatt tidligere og gjør at vi kan rette innsatsen dit den trengs mest, sier Bakken. 

Om rapporten: 

• Tittel: Klimasårbarhetsanalyse for Finnmark fylke (Cicero-rapport 2026:4)
• Utarbeidet av: Cicero Senter for klimaforskning, på oppdrag fra Finnmark fylkeskommune 
• Forfattere: Borgar Aamaas (prosjektleder), Iulia Marginean, Ragnhild Børke, Nina Schuben, Erik Kusch og Reidun Marie Romundstad
• Finansiering: 750 000 kroner i tilskudd fra Miljødirektoratet
• Rapporten dekker alle 18 kommunene i Finnmark, med egne kommuneprofiler for hver enkelt kommune. 

Les hele rapporten her (PDF, 7 MB)