MØTE: Emilie Pedersen og Hans-Jacob Bønå møttes torsdag. Trond Magne Henriksen

– Historien om Emilie Pedersens hjemkomst til Alta etter krigen, smeltet meg, sa fylkesordfører Hans-Jacob Bønå i sin tale frigjøringsdagen.

Finnmark fylkeskommune markerte torsdag 80-årsjubileet for frigjøringen av Norge med konferansen Fritt Finnmark i Alta. Frigjøringen av Øst-Finnmark ble markert i Kirkenes i fjor høst.

I sin åpningstale trakk fylkesordføreren frem at flere omtaler gjenreisningen av Finnmark som en positiv tid, der man stod sammen om å bygge opp og utvikle lokalsamfunnene.

Samhold

– Det ga samhold mellom folk og steder. Man hadde et felles mål å jobbe mot, sa Bønå og fortsatte:

– Jeg vet at Emilie Pedersen er til stede her i dag. Hun er opptatt av nettopp dette – at etterkrigstiden også var en positiv tid.

98-årige Pedersen og Bønå hilste på hverandre under konferansen, og det ble et blidt og sterkt møte mellom de to.

Pedersen er født i 1927 og bodde i Alta da evakueringsordren kom. Hun husker det godt.

– Det var så trist og fælt å få høre at vi måtte evakueres sørover. Samtidig var det spennende, sier hun.

Møtte omsorg

Den lange ferden gikk til Helgeland, der hun ikke trivdes så godt. Men situasjonen ble en annen da hun kom til endestasjonen.

– Jeg kom til Tyristrand, og vet du, der visste ikke folk hva godt de skulle gjøre for oss. Tenk, sa de, at disse har mistet alt de eier.

Hun kom tilbake til Skaialuft i Alta etter krigen. 98-åringen betegner gjenreisningstiden som en flott tid med mye samhold.

Alta-ordfører Monica Nielsen ønsket velkommen til kommunen. Fylkesordfører Bønå skjenket henne et bilde fra Finnmark Fylkesbiblioteks fotoutstilling Fritt Finnmark.

I utstillingen figurerte ett bilde fra hver finnmarkskommune etter krigen. Nielsen mottok bildet fra Alta.

Konsekvenser

I sin tale spurte Bønå hvilke konsekvenser krigen har hatt for fylket.

– Hva har det gjort med menneskene, våre gamle naboer, slekt og venner? Hva gjorde det med våre innbyggere? Hva gjorde det med Finnmark?

Det var Nina Planting Mølmann, forskningsleder ved Museene for kystkultur og gjenreisning som holdt dagens første foredrag med tittelen «Hvordan var det mulig å overleve i Finnmark vinteren 1944/45?».

Innsikt og refleksjoner rundt krigen i Finnmark og Finland lå bak torsdagens program. Det ble også trukket linjer frem til vår tid, med spørsmål om hva vi kan lære for fremtiden – også med tanke på totalberedskap.

Variert program

Einar Niemi, professor emeritus ved UiT Norges Arktiske Universitet», holdt foredraget «Krig, evakuering og gjenreising i Finnmark – minner og minnehistorie». Niemi har blant annet forsket på krigen og gjenreisingen av Finnmark.

Miriam Aae Christensen, masterkandidat ved Universitetet i Oslo, belyste i sitt foredrag blant annet hvordan frivillighet og bistand var viktige faktorer som bedret oppvekstsvilkårene på Sørøya etter krigen.

Outi Autti ved Universitetet i Oulo diskuterte Finlands gjenoppbygging i foredraget «Det var före evakueringen – Andra världskriget ur finska Lapplands perspektiv».

Kultursjef i Alta, Tor Helge Reinsnes Moen, ledet samtalen med ungdommer, to fra Finnmark, to fra Ukraina og en fra Tyskland.

Også SAMINOR stod på programmet med tema som blant annet mulige følger etter krigen for enkeltmennesker.

Konferansen ble avsluttet med en panelsamtale ledet av Einar Niemi.