Fylkeskommunens politiske ledelse er ikke fornøyd med forslaget til statsbudsjett for 2027. For lite samferdselssatsing er ett av stikkordene.
Trond Magne Henriksen
Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå erkjenner at han er skuffet over statsbudsjettet.
–Med tanke på Finnmarks utfordringer som befolkningsutvikling og beliggenhet, så skulle man tror at Finnmark, og især østfylket, kunne løftes. Dessverre ser jeg ikke noe til det. Vi vet at oppstart av gruvedrift i Sør-Varanger ville gitt et kjempeløft når det gjelder arbeidsplasser, men hverken i forslaget eller av uttalelser man har hørt finnes det noe spor som indikerer at regjeringen tar dette på største alvor, sier han.
Når det gjelder Finnmark fylkeskommune sine rammer i statsbudsjettet så er inntektsøkningen vår litt over gjennomsnittlig lønns- og prisvekst, men noe under gjennomsnittet til fylkeskommunene.
Lite nytt på samferdsel
Her er noen tiltak for Finnmark:
- Videre utbygging av E45 Kløfta.
- Videreføring av FOT-flyrutene i Nord-Norge.
- Videreføring av gratis og billigere ferjer.
- Økt støtte til nullutslippsferjer.
- Investeringer i Vardø og Kjøllefjord fiskerihavner.
- Fortsatt statlig finansiering av Kystruten Bergen–Kirkenes.
Hovedutvalgsleder for samferdsel, Terje Hansen, kommenterer disse slik:
–Her var det lite nytt, likevel er det bra at det sikres finansiering av prosjekter. Det er det positive når det gjelder samferdselssakene for Finnmark, men altså ingen penger til den utsatte Strømmen bru på E6 mellom Kirkenes og Høybuktmoen der flyplassen ligger, sier Terje Hansen. Han er hovedutvalgsleder for samferdsel.
–Finnmark får egentlig ikke nye tiltak. Og det er merkelig, især på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen, men også når det gjelder etterslep på vedlikehold av fylkesveiene. Alle fylkeskommunene må prioritere fylkesvei innenfor de frie midlene, sier Hansen.
–Så ser vi at vi får ingen kompensasjon for økte drivstoffutgifter. Vi har i dag et omfattende kollektivtilbud på sjø og land. Så får vi bare se om det får negative konsekvenser. Det er i det hele tatt en manglende distriktssatsing på samferdselssida i nord, kommenterer Hansen.
Styrker planarbeid i kommunene
–Forslaget om å styrke arbeidet med arealplanlegging i Finnmark og Nord-Norge er helt i tråd med Finnmark fylkeskommune sitt arbeid med å styrke planarbeidet i kommunene i fylket. Det vil gi fylkeskommunen mer ressurser i arbeidet med veiledning og kompetanseutvikling, og ha betydning for utvikling og vekst i Finnmark, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå.
Har forventninger
–Igjen presenteres en satsing på dans i «hele» Norge, men Nord-Norge er utelatt. Davvi Senter for scenekunst glemt igjen, som i 2026. Sørlandet får opprette nytt kompani og Dansens hus får en økning for å gjøre mye av det samme som Davvi jobber med. Jeg må minne regjeringen på at vi har et oppgående dansemiljø og senter for scenekunst og danse i Nord-Norge. Jeg forventer at Davvi får en tilsvarende økning som øvrige dansesentra, sier hovedutvalgsleder for kompetanse, Raymond Robertsen.
Tilbake med folkehelsesatsing
Robertsen mener det var nyttig av regjeringen å overføre folkehelsemidlene til fylkeskommunene til fylkeskommunens rammer.
–Vi klarer fint å prioritere folkehelsemidlene til våre behov. Samtidig reagerer jeg på at regjeringen har brukt folketall som kriterium for overføringene. Da vil Finnmark alltid få minst, selv om vi har store folkehelseutfordringer og lange avstander mellom folk. Jeg ber regjeringen se på dette på nytt.
–Regjeringens nordområdesatsing ser ikke ut til å gjelde kunst og kultur. Pikene på broen i Sør-Varanger får et betydelig kutt. Det er velkjent at Pikene på broen har en sentral og viktig samarbeidspartner for mange, og gjør et betydelig arbeid innen nordområde. Et kutt vil svekke totalberedskapsarbeidet og deres viktige arbeid i nord, sier han.
Beredskapsuke på videregående
Robertsen trekker til slutt fram at regjeringa har lagt merke til at Finnmark var først ute med beredskap som tema på videregående skole:
–Regjeringa vil at ordninga med egen beredskapsuke som holdes for videregående skoler i Finnmark skal fortsette, og utvides til å gjelde for Nord-Troms. Og jeg ser ikke bort ifra at den vil komme på plass på alle landets videregående skoler, avslutter Robertsen.