Høy trivsel – men helsa går feil vei

Resultatene fra Folkehelseundersøkelsen er klar og viser at Finnmarkinger trives i fylket, men helseutfordringene øker.

Dame med briller står i en foajee med planter, bord og søyler og snakker animert til kamera. - Klikk for stort bildeFylkeskommunedirektør Kjersti Vevstad Chand Deep Kardey/FFK

Nesten 92 prosent av dem som svarte på undersøkelsen vurderer tilgangen til natur- og friluftsområder som god eller svært god, og sosial kontakt og deltakelse ligger relativt høyt sammenlignet med flere andre fylker.

– Naturen betyr mye for oss her i Finnmark, det er også gledelig å se at folk i Finnmark rapporterer om høy grad av trygghet og tilhørighet til stedet der de bor, sier fylkeskommunedirektør Kjersti Vevstad om resultatene. 

Flere utfordringer

Samtidig peker undersøkelsen på flere utfordringer. Rundt 65 prosent vurderer egen helse som god eller svært god, mens 24 prosent oppgir at de har fedme. For nesten én av fem deltakere var det over to år siden de sist var hos tannlege eller tannpleier. 

– Resultatene viser at Finnmark har mange styrker, men at vi likevel ser tydelige utfordringer som krever oppmerksomhet og målrettet innsats, særlig når det gjelder helse og sosiale ulikheter, sier Vevstad.

Økende sosiale forskjeller

Ung kvinne går av buss, med en smilende bussjåfør i bakgrunnen - Klikk for stort bildeSTORE FORSKJELLER: Hvordan folk opplever tilgangen til kollektivtransport varierer i fylket. Sunniva Tønsberg Gaski/FFK

Det er store forskjeller på hvordan folk opplever nærmiljøet og tilgangen til tjenester. Forskjellene mellom regionene er størst når det gjelder kollektivtransport, servicetilbud, kultur- og idrettstilbud samt gang- og sykkelveier.

Likevel er de mest markante forskjellene mellom grupper med ulik utdanning og økonomi. Personer som rapporterer økonomiske vansker eller kort utdanning rapporterer dårligere fysisk og psykisk helse, svakere tannhelse, lavere livstilfredshet, mer ensomhet og mindre sosial deltakelse enn resten av befolkningen. Dette er trekk som ikke er unik for Finnmark, men som vi også ser i resten av landet. 

Bekymringsfull utvikling

Unge voksne mellom 18 og 29 år rapporterer mest psykiske plager og ensomhet. Personer under 50 år opplever oftere økonomiske vansker, mens flere kroppslige helseplager rapporteres blant personer i alderen 40 til 59 år. 

Kvinner oppgir oftere psykiske plager, søvnproblemer og smerter, mens menn i større grad har utfordringer knyttet til alkoholbruk, snusbruk og oppfølging hos tannhelsetjenesten.

Tallene viser også en utvikling som gir grunn til bekymring. Fra 2019, da folkehelseundersøkelsen sist ble gjennomført, til 2026 har livstilfredshet, positive følelser, sosial støtte, tillit og vurderinger av nærmiljøet gått ned. Samtidig har psykiske plager økt, særlig blant personer i alderen 30 til 59 år.

Mer frukt og grønt, mindre røyk og alkohol

Det er likevel noen positive utviklingstrekk. Inntaket av frukt og grønnsaker har gått opp, og det er færre som røyker daglig og som drikker i alkohol i store mengder.

– Undersøkelsen peker på utfordringer vi må ta tak i, men den viser også at Finnmark har mange styrker å bygge videre på. Det gir grunn til optimisme, avslutter Vevstad.

Les rapporten i sin helhet på fhi.no

Om folkehelseundersøkelsen 2026

Folkehelseundersøkelsen ble gjennomført våren 2026. Finnmarkinger ble spurt om hvordan det står til med helsa og hvilke folkehelseutfordringer fylket står ovenfor. Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med FHI, og alle fylkene i Norge har gjennomført egne folkehelseundersøkelser i løpet av 2025 og 2026. Over 40 000 finnmarkinger over 18 år ble invitert til å delta, og 27,5 prosent fullførte undersøkelsen. 

Sist folkehelseundersøkelsen ble gjennomført i Finnmark var i 2019.