MINTES: Gerd Dahl Nicolaisen fortalte tirsdag om sine minner fra krigsårene. Karoline Almås Sørensen

Gerd er åtte år og sitter sammen med foreldrene, søsknene og den lokale familien som har vist dem veien hit. Så langt har veien vært trygg.

Høsten har vært så mild. Året har blitt gammelt, men fortsatt har ikke snøen lagt seg.

De har ligget ute, tett i tett i et skogholt denne natta. Mennene byttet på å ligge ytterst, der det var som kaldest. Når rømlingene våkner oppå kvistene som har vært nattas madrass, har den første snøen lagt seg som et teppe over dem.

Det rare, minnes Gerd, er at den varmet.

Dette er den eneste natta de skal tilbringe under åpen himmel, på flukt fra huset i Tana, som de har rømt til fra utbombede Vadsø.

Måtte være stille

Nå skiller en slette de 11 på flukt fra det neste skogholtet som vil gi dem skjul. Der fremme et sted skal en hytte gi dem ly.

Men dagslyset, det lille som er – en knapphetsressurs på denne tiden av året – står i fare for å avsløre dem. Der fremme på sletten patruljerer tyskerne.

De kjenner dem igjen på de svarte støvlene.

Gerds mor løfter fingeren foran munnen og ser rett på dem. De skjønner at de ikke må lage så mye som en lyd. De har rømt og skal ikke tvangsevakueres.

Både store og små blir sittende i stillhet, helt til tyskerne bare patruljerer som et minne i en liten jentes sinn.

Gjenopplever minnene

– Hva jeg husker? Jeg husker aldri så lite, sier Gerd Dahl Nicolaisen (88). Familien kom seg til slutt frem til hytta som ga dem ly en periode, før de senere gikk til Nyborg og i november 1944 reiste hjem til et Vadsø i ruiner.

MARKERING: Per Andersen og Gerd Dahl Nicolaisen under markeringen tirsdag. Til høyre sitter Trond Magne Henriksen, som ledet samtalen. Julie Hoel

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å prate om. Det går sånn i dybden, og du opplever alt på nytt igjen, sier Nicolaisen.

Hele sitt liv har hun fortalt det hun husker fra krigsårene. Nicolaisen har brukt tid og delt sine minner for å gi et bilde av hvordan krig kan se ut.

– Jeg kan kjenne det når jeg forteller om det, sier hun. Nicolaisen fylte fire år dagen etter at Tyskland i 1940 angrep Norge.

Gjestet fylkestinget

Det blir ikke mindre vondt å hente frem minnene fra en barndom med krig, men hun gjør det fordi det er viktig.

GJESTER: Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (i midten) sammen med gjestene forfatter Per Kristian Olsen (fra venstre), ordfører i Vadsø, Wenche Pedersen, Gerd Dahl Nicolaisen, Per Andersen og ordfører i Sør-Varanger, Magnus Mæland. Julie Hoel

– Jeg er ikke så veldig begeistret for å fortelle om dette, fordi det går sånn inn på meg, sier Nicolaisen.

Tirsdag gjestet hun og Per Andersen (93) fylkestinget i Finnmarks markering av frigjøringa av Finnmark etter 2. verdenskrig. Der var de i samtale med kommunikasjonssjef i Finnmark fylkeskommune, Trond Magne Henriksen.

– Jeg skal klare å få frem det jeg har. Det er viktig at folk får høre hvordan det har vært, sier 88-åringen tirsdag morgen.

Av alle i fylkestingssalen på Fylkeshuset denne oktoberdagen, antar Nicolaisen at det bare er hun og Andersen som har opplevd krigen.

Verdig markering

– Det er viktig at vi får frem dette, ellers kommer det ikke frem. Noen av de yngre generasjonene vet knapt at det har vært krig, sier Andersen.

Han har tidligere skildret sine opplevelser i Varanger Årbok. Tirsdag hadde han med seg et melkespann – krigsbytte, som han kalte det for – til fylkestingets markering.

Med seg hadde han også familiebildene som tjenestejenta Inga hadde klart å redde ut av huset før det ble brent.

MINNER: Gerd Dahl Nicolaisen har godt humør, men hun legger ikke skjul på at det er tungt å minnes krigsårene. Karoline Almås Sørensen

– Vi så at huset hadde brent ned. Låven hadde falt ned i fjøset, og vi så det brenne. Faren min gråt aldri, men da tørket han tårene med jakkeermet og sa «Der går livsverket vårt tapt», fortalte Andersen.

Berørte

Da de to fortalte om minnene sine fra krigen, var det tydelig at historiene deres berørte de fremmøtte.

For Nicolaisen, som gjennom årene har fortalt sin historie til skoleelever, var det første gang hun fortalte om minnene fra krigsårene til voksne.

– Dere andre er så unge at dere heldigvis ikke har opplevd det samme som oss. Men det vi opplevde, var bare bagateller sammenlignet med det de opplever av krigen nå.

Nils Anders Mortensen stod for det kulturelle innslaget under markeringen, og historiker Per Kristian Olsen holdt foredrag om tvangsevakueringen.