Ordningen er åpen for organisasjoner, institusjoner, kommuner og privatpersoner – så lenge tiltaket oppfyller formålet og kravene. Eksempler på typiske søkere kan være:

• Foreninger, lag og andre frivillige aktører med aktiviteter knyttet til samisk språk og kultur
• Språksentre, museer og andre kulturinstitusjoner
• Kommuner i samarbeid med samiske miljøer
• Kulturbedrifter og andre virksomheter med samfunnsformål

Bedrifter der økonomisk gevinst er hovedformålet henvises til fylkeskommunens egne støtteordninger for næringsutvikling.

Nei. Det er ikke et krav, men det anbefales. Et organisasjonsnummer gjør det enklere å søke og motta tilskudd. Det er gratis og enkelt å registrere seg i Frivillighetsregisteret i Brønnøysundregistrene, og mange lokale grupper velger å gjøre det.

Les mer om registrering av organisasjon på nettsidene til Brønnøysundregistrene

Ordningen gir ikke støtte til enkeltpersoner for egen utvikling, men til tiltak som skaper verdi for flere. Selv om du søker som privatperson, bør prosjektet involvere andre for eksempel gjennom møteplasser, kunnskapsdeling eller fellesskap. Ønsker du støtte til kompetanseheving for din egen del – som kurs, studier eller annen personlig opplæring – er ikke denne ordningen riktig for deg.

Nei. Søknaden må gjelde aktiviteter som skjer fram i tid. Det gis ikke støtte til tiltak som er gjennomført før vedtaket er fattet og tilskuddet er tildelt.

Ja, det går fint så lenge dere kan gjøre greie for innhold, målgruppe, gjennomføring og budsjett. Dere må ha nok oversikt til å skrive en god søknad. Men vær oppmerksom på at dersom vi må prioritere mellom mange søknader, vil tiltak som er bedre planlagt og mer gjennomarbeidet kunne stille sterkere i vurderingen.

Det betyr ikke at tiltaket må dekke hele Finnmark. Det er nok at det når ut over én enkelt lokal målgruppe, for eksempel ved å være åpent for flere kommuner eller målrettet mot samiske samfunn på tvers av kommunenivå.

Ikke nødvendigvis. Det viktigste er at samarbeidet er reelt og dokumentert – for eksempel med intensjonsavtaler, vedtak eller e-postbekreftelser.

Svar på søknadene kommer vanligvis i slutten av januar eller starten av februar. Dersom dere planlegger et tiltak i forbindelse med Samenes nasjonaldag 6. februar, kan det derfor bli lite tid mellom vedtak og gjennomføring.

Vi anbefaler derfor å sjekke støtteordninger hos Sametinget, som har løpende søknadsbehandling og gir raskere svar. Alternativt kan dere vurdere å søke støtte til Giellavahkku – samisk språkuke, som arrangeres årlig i uke 43 (oktober). Det gir bedre tid til planlegging og gjennomføring.

Ja, det er mulig å sette inn honorar til foredragsholdere, instruktører eller liknende i budsjettet dersom det er relevant og rimelig for tiltakets innhold og omfang. Lønn til faste ansatte eller lønnskostnader som inngår i den daglige driften støttes derimot ikke. Slike utgifter regnes som ordinær drift, og faller utenfor det ordningen skal dekke.

Vi gir ikke tilskudd på mer enn 40 000 kroner per tiltak. Vi anbefaler derfor å sette søknadsbeløpet i tråd med retningslinjene, og vise hvordan dere vil finansiere resten av tiltaket.

I søknaden må dere legge ved en finansieringsplan som viser hvordan tiltaket skal finansieres. Planen skal vise både egne ressurser og eventuelle andre tilskudd.

Finansieringsplanen skal inneholde:

• Egenandel – hvor mye dere bidrar med i egne midler eller tilskudd fra andre
• Egeninnsats – omfanget og verdien av eget arbeid, bruk av egne lokaler, utstyr eller lignende
• Søknader til andre – hvor mye dere har søkt om fra andre, og hvem det er søkt hos
• Innvilget støtte fra andre – beløp og hvem som har gitt tilskudd

Dere må selv dekke minst 40 % av det totale budsjettet, enten som egenandel, egeninnsats eller en kombinasjon.

Fylkeskommunens tilskudd kan utgjøre maksimalt 60 %, og aldri mer enn 40 000 kroner. Det betyr at totalbudsjettet kan være større, men dere må alltid dekke resten selv.

Egenandel kan være egne midler eller støtte fra andre. Egeninnsats er for eksempel frivillig arbeid eller dugnad, bruk av egne ressurser eller lokaler. Dere må selv dekke minst 40 % av det totale budsjettet – enten som egenandel, egeninnsats eller begge deler.

Frivillig arbeid kan beregnes med en veiledende sats på 300 kroner per time. For ansatte kan timesatsen beregnes som 1 promille av brutto årslønn. Egeninnsatsen skal føres i kostnadsbudsjettet, og dere må vise hva den består av.

Når ansattes arbeidstimer føres som egeninnsats i budsjettet, bør verdien stå i rimelig forhold til tiltakets størrelse og innhold. I små prosjekter forventer vi en nøktern beregning, mens større prosjekter med flere samarbeidspartnere og finansieringskilder ofte vil ha høyere egeninnsats.

Det viktigste er at tallene er realistiske og kan forklares.

Egeninnsatsen skal beskrives med en enkel oversikt over timer og aktiviteter. Beskriv det så konkret som mulig. Inkluder gjerne:

Timer: Hvor mange timer per uke eller måned?

Timesats: Hvilken timesats bruker dere?

Beskrivelse: Hva arbeidet går ut på – for eksempel:

• planlegging og koordinering
• søknadsskriving eller rapportering
• praktisk gjennomføring av arrangementer
• kjøring eller logistikk
• bygging, rigging eller teknisk støtte
• språkarbeid, formidling eller dokumentasjon
• kommunikasjon, markedsføring eller sosiale medier
• administrativ støtte, prosjektledelse eller veiledning

Vi krever ikke detaljerte timelister, men det dere fører opp må være realistisk, forståelig og mulig å forklare.

Dersom dere bruker egne lokaler, utstyr, bil eller andre ressurser, kan dere føre inn verdien som egeninnsats. Bruk en realistisk markedsverdi – for eksempel hva det ville kostet å leie et tilsvarende lokale eller utstyr.

• Søknadene vurderes samlet. Alle søknader blir behandlet etter at fristen har gått ut. Ved behov kan vi ta kontakt og be om tilleggsopplysninger før vi starter saksbehandlingen.
• For hver søknad ser vi på helheten – hva tiltaket skal bidra til, hvor godt det er planlagt, hvem det når, og hvordan det er finansiert.
• Vi gjør en skjønnsmessig vurdering og tar hensyn til prioriteringene i ordningen, tilgjengelige midler og samlet søknadsbeløp i runden.
• Når behandlingen er ferdig, får dere et skriftlig vedtaksbrev. Les brevet nøye – det inneholder viktig informasjon om vedtaket, eventuelle vilkår og hva dere må gjøre videre.

Svar på søknadene kommer vanligvis i slutten av januar eller starten av februar.

Hvis dere oppdager feil eller mangler i søknaden etter innsending, bør dere ta kontakt med oss så snart som mulig. Hvis vi ser at noe mangler og det er mulig å rette opp, tar vi kontakt. Husk å sjekke e-posten jevnlig etter at søknadsfristen har gått ut.

Gi oss beskjed så snart som mulig. Små justeringer er ofte uproblematiske, men større endringer kan gjøre at søknaden må vurderes på nytt.

1. Dere må sende faktura til fylkeskommunen så raskt som mulig. Hvis fakturaen ikke sendes innen fristen som står i vedtaksbrevet, faller tilskuddet bort.
2. Gjennomfør tiltaket slik det er beskrevet i søknaden. Dersom det skjer vesentlige endringer i tiltaket, budsjettet eller tidsplanen, må dere avtale dette skriftlig med fylkeskommunen på forhånd.
3. Gjør det gjerne synlig at tiltaket har fått støtte fra fylkeskommunen – for eksempel ved å bruke fylkeskommunens logo i informasjonsmateriell eller på nettsider.

Fylkeskommunen mottar hvert år flere gode søknader enn det er midler til. For å kunne støtte flest mulig, fordeler vi midlene slik at flere tiltak kan få noe støtte – selv om det ikke alltid blir hele summen det er søkt om. Det er derfor vanlig å få innvilget et lavere beløp, særlig i runder med mange gode søknader og høyt samlet søknadsbeløp.

Tips: Planlegg for fleksibilitet. Vær forberedt på at dere kanskje må justere budsjettet eller omfanget på tiltaket. Det kan også være lurt å søke nøkternt, og ikke automatisk legge seg på maksbeløpet.

Vi vet at det kan være skuffende å få avslag. Fylkeskommunen får hvert år flere søknader enn det er midler til, og da må vi vurdere alle søknadene opp mot hverandre og gjøre en helhetlig prioritering. Det betyr dessverre at noen søknader ikke når opp, selv om de gjelder gode og viktige tiltak.

Tips: Det kan være lurt å prøve å se avslaget som en mulighet til å lære mer. Ta gjerne kontakt med oss hvis dere lurer på hva som manglet i søknaden, eller hvorfor tiltaket ikke ble prioritert denne gangen. Det kan gi et godt grunnlag for en ny søknad neste år.

Dersom dere ønsker å sende inn en formell klage, finner dere informasjon om hvordan det gjøres i vedtaksbrevet og i retningslinjene (lenke øverst på denne siden).

Dersom dere får innvilget støtte, må dere sende faktura til fylkeskommunen for å få utbetalt tilskuddet. Dette skal gjøres så raskt som mulig, og senest innen fristen som står i vedtaksbrevet. Hvis fakturaen ikke sendes innen fristen, faller tilskuddet bort.

Les mer om hvordan dere sender oss faktura.

Hvis dere ikke har eget fakturasystem eller nettbank for bedrifter, kan dere bruke en web-fakturaportal. Der fyller dere inn fakturaopplysningene i et nettbasert skjema, og portalen sender fakturaen videre i riktig format.

Dette passer godt for dere som:

• bare sender noen få fakturaer i året
• ikke har eget økonomisystem
• ikke har tilgang til EHF via regnskapsfører eller leverandør

Finn en enkel web-fakturaportal i DFØs oversikt her.

Ta kontakt med oss så raskt som mulig. Vi er fleksible, men det er viktig at dere gir beskjed og får godkjenning før dere gjør endringer i tiltaket. Hvis dere må endre innhold, budsjett eller tidsplan vesentlig, må det avtales skriftlig med fylkeskommunen på forhånd. Det er også mulig å søke om utsettelse.

Hvis tiltaket ikke kan gjennomføres, må dere ta kontakt så tidlig som mulig for å avtale tilbakebetaling av tilskuddet.

Hvis dere bruker mindre midler enn det som ble innvilget i tilskuddet, må dere betale tilbake det som ikke er brukt. I rapporteringen skal dere vise hva pengene er brukt til, og hvor mye som eventuelt står igjen. Restmidler som ikke er brukt i tråd med formålet eller budsjettet, skal tilbakebetales.

Nei, midlene skal brukes i tråd med det dere beskrev i søknaden og det som er godkjent i tilskuddsvedtaket. Hvis dere ønsker å gjøre endringer i bruken av midlene, må dette avtales med oss på forhånd og godkjennes av fylkeskommunen. Endringer uten godkjenning kan føre til at dere må betale tilbake hele eller deler av tilskuddet.

Regnskapet skal vise alle inntekter og utgifter knyttet til tiltaket, og det må kunne sammenlignes med budsjettet dere la ved i søknaden. Husk å ta vare på kvitteringer og bilag. Dere trenger ikke å sende dem inn, men dere må kunne legge dem fram hvis vi ber om det.

Dere må sende inn rapport og regnskap senest tre måneder etter at tiltaket er avsluttet. Hvordan dere skal sende inn rapporten avhenger av hvilket år dere fikk tilskudd:

• For tilskudd som ble tildelt i 2025, skal rapport og regnskap sendes på e-post – se instruksjonene i vedtaksbrevet.
• For tilskudd som tildeles i 2026 og senere, vil fylkeskommunen ta i bruk et elektronisk rapporteringsskjema. Skjemaet vil være tilgjengelig på fylkeskommunens nettsider når det skal brukes.

Rapporteringen skal inneholde:

• En beskrivelse av hva dere har gjort, og hvilke resultater dere har oppnådd. Har dere arrangert kurs, seminar eller lignende, må dere også oppgi antall deltakere.
• Et regnskap som viser inntekter og utgifter, og som kan sammenlignes med budsjettet i søknaden