Skolen kan arrangere eksamenskurs eller annen intensivopplæring i enkeltfag. I tillegg kan ungdommen søke praksisplass gjennom NAV.

Yrkeserfaring kan gi ny motivasjon for utdanning og arbeid. Opplæringspraksis gir i tillegg en verdifull attest som kan brukes i forbindelse med jobbsøking og yrkesutdanning. Opplæringen foregår i bedrift, og vil ta utgangspunkt i enten basisferdigheter eller læreplanmål.

Ungdommen kan søke om praksisplass innen den bransjen som han/hun ønsker å ta fag-/svennebrev. Ungdommen kan da få opplæring under praksisperioden. Når ungdommen får lærekontrakt, kan deler av praksisperioden gå til fratrekk på læretida.

Dersom ungdommen tar sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, en kompetanseprøve, kan han/hun inngå opplæringskontrakt med en lærebedrift og bli lærekandidat. Lærekandidatordningen er yrkesopplæring i bedrift 1–4 år. Det utarbeides en individuelt tilpasset læreplan som beskriver målsettingen for opplæringen. De fleste som søker seg ut som lærekandidat, har hatt en individuell plan (IOP) for opplæringen sin i grunn- og videregående skole.

Målgruppen for kombinasjonstiltaket er ungdom som søker opplæringskontrakt (lærekandidat), men som ikke har lykkes med å få denne og står uten et tilbud. Dersom ungdommen søker bistand fra Nav kan tiltak i regi av Nav, for eksempel arbeidspraksis, kombineres med opplæring i regi av fylkeskommunen. Kombinasjonstiltaket gir bedriften større økonomiske uttelling og kan gjøre det enklere å skaffe læreplass.

Status som delkurselev gir deg mulighet til å kombinere eksempelvis arbeid og enkeltfag på videregående. Du kan også få tilbud om opplæring utenom ordinære klasser.

Praksisbrev er en 2-årig yrkesopplæring hvor det meste av opplæringen skjer i bedrift. Kandidaten kan etter to år søke læreplass på linje med andre søkere fra Vg2.

Lærekandidat er yrkesopplæring i bedrift. Læreplanmålene blir tilpasset den enkelte.