Finnmark fylkeskommunes reglement

FFK reglement

Om reglementet

Om reglementet
Finnmark fylkeskommunes reglement består av tre deler: 

Del 1: Folkevalgte organer 
Det redegjøres her for sammensetning, valgordning, funksjonstid samt ansvar og oppgaver for hvert politiske oppnevnte/valgte utvalg, samt delegasjoner. 

Del 2: Saksbehandlingsregler for folkevalgt organ 
Det redegjøres her for generelle bestemmelser blant annet i henhold til kommuneloven som gjelder for folkevalgte organ, herunder regler for møtegjennomføring, avstemningsregler, kunngjøring, innsynsrett, habilitet, med mer.  
I del 2 finnes også reglement for godtgjørelse til fylkeskommunale ombuds og tillitsvalgte, regler for bevertning og representasjon, etiske retningslinjer for ansatte og politikere i Finnmark fylkeskommune og økonomireglement. 

Del 3: Delegasjon etter særlov 
I del 3 redegjøres det for hvordan fylkeskommunens myndighet i henhold til ulike særlover er delegert i organisasjonen, enten til politiske organer underlagt fylkestinget eller fylkesrådmannen. 

Vedtak/endringer av reglementet 
I henhold til kommuneloven § 39 nr. 2 skal reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett vedtas i hver fylkestingsperiode innen 31. desember året etter at fylkestinget ble konstituert. Fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. Reglement for saksbehandling i folkevalgte organer, delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett, er her benevnt som ett reglement, Finnmark fylkeskommunes reglement.  

Reglement del 1 - FOLKEVALGTE ORGANER

Reglement del 1 - FOLKEVALGTE ORGANER

1. INNSTILLINGSRETT

2. FINNMARK FYLKESTING

3. FINNMARK FYLKESUTVALG
3.1 Fylkesutvalget skal
3.2 Fylkesutvalget kan
3.3 Hastekompetanse
3.4 Aksjekjøp
3.5 Garanti
3.6 Miljøsaker
3.7 Fondstyre
3.8 Valgstyre
3.9 Fylkesvalgstyre
3.10 Eierskapsutvalg

4. HOVEDUTVALGENE - FELLESBESTEMMELSER

5. HOVEDUTVALGET FOR KOMPETANSE

6. HOVEDUTVALGET FOR KULTUR, FOLKEHELSE OG SAMFERDSEL
6.1 Samferdsel
6.2 Kultur
6.3 Folkehelse

7. FULLMAKTER GITT FYLKESORDFØREREN

8. ADMINISTRASJONSUTVALGET

9. KONTROLLUTVALGET

10.FYLKESKOMMUNENS KLAGENEMND

11. YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA

12. FYLKESKOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

13. FYLKESKOMMUNALT ELDRERÅD

14. ANSVAR OG FULLMAKTER DELEGERT TIL FYLKESRÅDMANNEN

15. AC-HOC UTVALG

 

Reglement del 1 - FOLKEVALGTE ORGANER

1. INNSTILLINGSRETT OG PLIKT  

HVEM INNSTILLER I SAKER TIL:

Fylkesutvalget har innstillingsplikt i saker om: økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap 

Fylkesrådmannen innstiller i saker der fylkesutvalget ikke har innstillingsplikt 

Hovedutvalget avgir instilling innen sine saksområder i saker som sluttbehandles i fylkestinget.  

Kontrollutvalget innstiller i saker i medhold av lov 

Ad-hoc utvalg innstiller i saker innenfor utvalgets mandat

Fylkestinget

Fylkesrådmannen innstiller som hovedregel i saker til fylkesutvalget 

Ad-hoc utvalg innstiller i saker innenfor utvalgets mandat

Fylkesutvalget
Leder av kontrollutvalgets sekretariat innstiller Kontrollutvalget
Fylkesrådmannen innstiller med unntak for priser/stipender Hovedutvalgene
Lederen innstiller Klagenemnda
Fylkesrådmannen innstiller Administrasjonsutvalget
Fylkesrådmannen innstiller Fylkeskommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Fylkesrådmannen innstiller Fylkeskommunalt eldreråd
Fylkesrådmannen innstiller Yrkesopplæringsnemnda 

 

2. FINNMARK FYLKESTING 

Antall medlemmer: 35

Velges ved fylkestingsvalg, funksjonstid 4 år 

Fylkestinget skal: 

  • Være det organ hvor viktige debatter om verdivalg og prioriteringer foregår, og hvor visjoner utformes og mål for de lange utviklingstrekk trekkes opp og besluttes, 
  • Utføre lovpålagte oppgaver. 
  • Fastsette overordnede mål og langsiktige retningslinjer for utviklingen i Finnmark, herunder det regionale utviklingsarbeidet. 
  • Fastsette mål og strategier for fylkeskommunens virksomhet. 
  • Behandle saker som er av overordnet og prinsipiell karakter. 
  • Gi premisser og fastsette retningslinjer for underordnede politiske organer og administrasjon. 
  • Trekke opp de økonomiske rammebetingelsene og rammeforutsetningene som skal gi grunnlag for plan - og økonomiprosessene. Budsjett- og planprosessene skal starte og ende i Fylkestinget. 
  • Foreta økonomisk planlegging, budsjettering og styring, fordele ressurser, prioritere og vedta tiltak. 
  • Behandle plansaker av en viss betydning. 
  • Som det øverste organ i fylkeskommunen, ha ansvaret for å tilrettelegge for diskusjoner om blant annet oppgavefordelingen mellom de ulike politiske organer og mellom politisk og administrativt nivå. 
  • Behandle enkeltsaker som er av prinsipiell karakter, og gi premisser og retningslinjer i saker for administrasjonen. 
  • Vedta overordnet arbeidsgiverpolitikk, etter innstilling fra administrasjonsutvalget.  

 
3. FINNMARK FYLKESUTVALG 

Består av 11 medlemmer

Velges av fylkestinget, funksjonstid 4 år

3.1. Fylkeutvalget skal:

  • Behandle forslag til økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap, og innstille til fylkestinget. 
  • Ha det løpende ansvar for økonomi- og planleggingssaker og samordning av disse sakene som FFKs økonomiutvalg.  
  • Ha ansvar for ledelsen av arbeidet med relevante regionale planer og handlingsprogrammer.  Gjennomføre de oppgaver som er fastsatt i mål, rammer og retningslinjer og som følger av budsjett, planer, lov og forskrift eller annen bindende bestemmelse som er gitt av sentrale myndigheter, herunder utføre lovpålagte oppgaver. 
  • Ha det overordnede politiske ansvar for næringssaker. 
  • Fordele budsjettet for regionale utviklingsmidler. 
  • Fatte avgjørelser ved behandling av søknader om støtte fra regionale utviklingsmidler innenfor følgende beløpsgrenser:
    • Utviklingsstøtte over kr. 150.000,-
    • Investeringsstøtte over kr. 300.000,- 
  • Behandle alle bevilgninger fra regionale utviklingsmidler der Finnmark fylkeskommune er støttemottaker, uavhengig av tilskuddsbeløp. 
  • Koordinere fylkeskommunens engasjement i Barentssamarbeidet og i internasjonale saker, Nordkalottsamarbeid og bilateralt samarbeid med Nordvest Russland. 

3.2. Fylkesutvalget kan:

  • Fatte vedtak og avgjøre de saker som fylkestinget har gitt det fullmakt til å avgjøre, og gi de uttalelser som sentrale myndigheter ber om. 
  • Tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov.

3.3. Hastekompetanse:

  • Hastekompetansen er etter kommunelovens § 13 nr. 1 delegert til fylkesutvalget. 
  • Melding om vedtak fattet etter kommuneloven § 13 skal forelegges fylkestinget i neste ordinære møte til orientering. 

3.4. Aksjekjøp:

  • Fylkesutvalget har fullmakt til å foreta aksjekjøp inntil kr. 100 000.- Vedtak om aksjekjøp skal framlegges påfølgende fylkesting til orientering. 

3.5. Garanti:

  • Fylkesutvalget har fullmakt til å fatte vedtak i saker om fylkeskommunal garanti, jf. kommuneloven § 51 nr. 1. 
  • Samlet ramme for alle garantier som fylkesutvalget kan innvilge er 10 mill. kr. pr. år. 
  • Grensen for den enkelte garanti settes til kr. 500 000. 
    • Fylkesrådmannen fastsetter prosedyre for en eventuell innfrielse av garantier 
    • Fylkesutvalgets vedtak om garantistillelse skal framlegges til orientering for fylkestinget i forbindelse med regnskapsavleggelse 

3.6. Miljøsaker:

  • Fylkesutvalget har fullmakt til å fatte vedtak i aktuelle miljøsaker, herunder:
    • Arbeide med å fremme friluftsformål innen fylket og bidra til å styrke fylkeskommunens regionalpolitiske innflytelse, herunder: 
      • Vedta arealpolitiske retningslinjer for innsigelser etter plan- og bygningsloven 
  • Arbeide med å fremme god vannkvalitet innen fylket og bidra til å styrke Fylkeskommunens rolle som vannregionmyndighet 

3.7. Fondstyre:

  • Fylkesutvalget er fondstyre for Finnmark fylkeskommunes rekrutteringsfond for fiskere. 

3.8. Valgstyre:

  • Fylkesutvalget har fullmakt til å foreta suppleringsvalg og valg til utvalg, styrer og råd med unntak av valg til fylkestinget samt i saker hvor det er lovbestemt at kun fylkestinget kan foreta valg 

3.9. Fylkesvalgstyre:

  • Fylkesutvalget er fylkesvalgstyre i Finnmark i medhold av valgloven § 4-3
    • Fylkesvalgstyret består av fylkesutvalgets medlemmer og har funksjonstid i samsvar med valgperioden for fylkestinget. Fylkesordfører og fylkesvaraordfører er henholdsvis leder og nestleder i fylkesvalgstyret. Fylkesrådmannen innstiller i saker. 
  • Fylkesvalgstyret skal:
    • Forberede, foreta og godkjenne valgoppgjør i henhold til valglovens bestemmelser.
    • Foreta suppleringsvalg til fylkestinget etter valglovens § 14-2 

3.10. Eierskapsutvalg:

  • Fylkesutvalget er fylkeskommunens eierskapsutvalg 
  • Eierskapsutvalgets mandat skal være å sikre en profesjonell forvaltning av eierrollen gjennom fortløpende oppfølging og evaluering av ulike eierskap i selskapene, sikre gode rutiner for deltakelse i generalforsamlinger, samt initiere eiermøter ved behov 
  • KS Eierforums anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll er vedtatt som retningslinjer for eierskapsutvalgets arbeid 
  • Eierskapsutvalget skal årlig legge fram en eierskapsmelding til fylkestinget

 
4. HOVEDUTVALGENE – FELLESBESTEMMELSER 

Hovedutvalgene er faste utvalg med et bestemt saksområde fastsatt av fylkestinget gjennom hele valgperioden. 
Finnmark fylkeskommune skal ha to hovedutvalg, nedsatt i medhold av kommuneloven § 10: 

  • Hovedutvalget for kompetanse, består av 13 medlemmer som velges av fylkestinget 
  • Hovedutvalget for kultur, folkehelse og samferdsel, består av 13 medlemmer som velges av fylkestinget 
  • Hovedutvalget avgir instilling innen sine saksområder i saker som sluttbehandles i fylkestinget.
  • Hovedutvalgsleder leder de faste hovedutvalgene og foreslår dagsorden for møtene.  

Det skal tilstrebes gjennomgående representasjon i utvalgene. 

Ansvar og fullmakter: 

Utvalgene skal: 

  • Legge til grunn en helhetstenkning som bidrar til å nå overordnede mål fastsatt av fylkestinget. 
  • Gjennomføre de oppgaver som er fastsatt i mål, rammer og retningslinjer og som følger av budsjett, planer, lov og forskrift eller annen bindende bestemmelse som er gitt av sentrale myndigheter. 
  • Avgjøre saker hvor avgjørelsesmyndigheten er delegert fra fylkestinget eller fra fylkesutvalget etter bestemmelse av fylkestinget eller som følge av særlov er lagt til hovedutvalgene. 
  • Ha ansvar for satsingsområder tildelt av fylkestinget. 
  • Sørge for planmessig samordning, utvikling, rasjonell og økonomisk drift av eget ansvarsområde. 
  • Føre kontroll med at vedtak blir gjennomført og fulgt opp, samt at de mål og resultatkrav som er satt for virksomheten blir fulgt opp. 
  • Sørge for nødvendig samordning og samarbeid med øvrige fylkeskommunale og andre offentlige organer i saker av felles interesse. 
  • Hovedutvalgene kan på eget initiativ ta opp saker innenfor sine saksområder.  

Hvem innstiller i saker til hovedutvalgene:

Fylkesrådmannen innstiller.
 
5. HOVEDUTVALGET FOR KOMPETANSE 

Hovedutvalget for kompetanse skal: 

  • Være utdanningspolitisk styre i saker som gjelder:
    • videregående opplæring
    • folkehøgskole 
    • fagskole 
    • høyere utdanning og forskning 
    • annen opplæringsvirksomhet 
  • Fatte vedtak i saker av opplæringspolitisk art som blir forelagt av sentrale myndigheter og vedta budsjett for yrkesopplæringsnemnda. 
  • Utvalget har myndighet til å flytte ressurser skolene imellom. 
  • Behandle opplæringstilbud for voksne uten rett.   
  • Være overordnet politisk organ for tannhelsetjenesten. 
  • Behandle forbrukerpolitisk saker.

Delegasjoner til utvalget: 

  • Saker angående skoletilbud delegeres fra fylkesutvalget til utvalget. Saker om skoletilbud skal være en årlig oppfølging av kompetent region - strategier for videregående opplæring.                    


6. HOVEDUTVALGET FOR KULTUR, FOLKEHELSE OG SAMFERDSEL

6.1. Samferdsel 

Utvalget skal:  

  • Fatte vedtak i saker om fordeling av regional transportstøtte. 
  • Fatte vedtak i saker tillagt fylkeskommunen etter yrkestransportloven med tilhørende forskrifter.  Gjennomføre/fatte vedtak i saker tillagt fylkeskommunen i veglov med tilhørende forskrifter, herunder trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. 
  • Drive med generell samferdselsplanlegging. 
  • Behandle Trafikksikkerhetsutvalgets saker og funksjoner. 
  • Påse at vegtrafikkloven § 40 a som pålegger fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket, følges. 
  • Fatte vedtak om større endringsprosesser og større endringer i ruteopplegg. Leder for HUKFS beslutter hvilke endringsprosesser og større endringer i ruteopplegg som skal behandles i HUKFS. 
  • Fatte vedtak om endringer innenfor vedtatte økonomiske rammer gitt av fylkestinget. 
  • Innstille på varige omdisponeringer, avgrenset til varige innsparinger på vedtatte prosjekt. 

6.2. Kultur 

Utvalget skal:  

  • Være kulturpolitisk utvalg i saker som gjelder kultur der fylkeskommunen har ansvar, herunder: 
    • Fylkesbiblioteksaker 
    • Foreta fordeling av de statlige tilskuddsordninger som er delegert til fylkeskommunen o Vedta retningslinjer for tilskudd til kulturformål 
    • Vedta årlig plan for Den kulturelle skolesekken i Finnmark 
  • Ha det overordnete politiske ansvaret for saker knyttet til kulturminnevern. 
  • Innenfor kultursektoren har hovedutvalget avgjørelsesmyndighet for søknader over kr. 200 000,-. 
  • Vedta retningslinjer for tilskudd til kulturformål og andre tilskuddsordninger, herunder de statlige. 
  • Vedta plan for Ungdommens Kultur Mønstring (UKM). 

6.3. Folkehelse

Utvalget skal:  

  • Være overordnet politisk organ for saker innen folkehelse, herunder å fremme friluftsformål innen fylket.  
  • Vedta og følge opp årlige handlingsprogrammer for folkehelsearbeid. 
  • Være en aktiv samarbeidspartner overfor kommunene i folkehelsearbeidet.  
  • Ha et særskilt ansvar for å følge opp helse- og sosialpolitiske saker som ligger utenfor fylkeskommunens ansvarsområde.

7. FULLMAKTER GITT FYLKESORDFØREREN 

Fylkesordfører har fullmakt til å innvilge søknader eller bevilge inntil kr. 50 000,- etter egen beslutning. 

  • Fylkesordfører kan oppnevne ad-hoc utvalg og lignende. 
  • Som leder av krisehåndteringsledelsen, jf. krisehåndteringsplan for Finnmark fylkeskommune, kan fylkesordføreren iverksette nødvendige tiltak i størrelsesorden inntil kr. 1 000 000, for å hindre skader på personer og materielle verdier i krisesituasjoner. 
  • Fylkesordfører, eller den fylkesordfører bemyndiger, møter som fylkeskommunens representant på generalforsamlinger. 
  • Fylkesordfører underskriver på fylkeskommunens vegne som følge av vedtak i fylkestinget eller fylkesutvalget jf. kommuneloven § 9 nr. 3.  
  • Fylkesordfører nedsetter et ansettelsesutvalg for tilsetting av fylkesrådmann, som innstiller ovenfor fylkestinget til stillingen som fylkesrådmann jf. kommuneloven § 22 nr. 2. 

8. ADMINISTRASJONSUTVALGET 

8.1. Valg og sammensetning

Fylkestinget velger fem medlemmer fra fylkesutvalget, herunder fylkesvaraordfører som skal være leder for administrasjonsutvalget. Fire medlemmer utpekes fra arbeidstakerorganisasjonene etter forholdstallprinsippet, jf. Hovedavtalen.

Fylkestinget velger nestleder blant de politisk valgte medlemmene. Ingen av de politisk valgte medlemmene skal ha lønnet stilling i fylkeskommunen. 

Utvalget er et fast utvalg og har funksjonstid samsvarende med valgperioden for fylkestingsvalg.   

8.2. Arbeidsområde, ansvar og fullmakter

Administrasjonsutvalget er fylkeskommunens overordnede arbeidsgiverpolitiske utvalg som skal vedta generelle linjer innenfor arbeidsgiverpolitikken. 

  • Administrasjonsutvalget har ansvaret for å utforme og konkretisere arbeidsgiverpolitikken, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv, samt gjøre de nødvendige videre vedtak i samsvar med fylkestingets rammer. 
  • Administrasjonsutvalget er høringsinstans og har uttalerett for planer som berører de ansatte. 

Administrasjonsutvalget kan kalles sammen med kortere frister enn fastsatt i del II. 

Hvem innstiler i saker til administrasjonsutvalget:

Fylkesrådmannen innstiller.                            

9. KONTROLLUTVALGET 

Fylkestinget velger 5 medlemmer til utvalget. Leder og nestleder velges av fylkestinget. Leder skal være fra opposisjonen. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant fylkestingets medlemmer. Fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. 

Ansvar og fullmakter: 

  • Kommunaldepartementet har den 15. juni 2004 fastsatt forskrift om kontrollutvalg, med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 77, der det er gitt bestemmelser om utvalgets saksbehandling og oppgaver.  Forskriftene er bindende og gjelder i sin helhet. 
  • Kontrollutvalget har et meget vidt mandat på tilsyns- og kontrollområdet. Det vil derfor være opp til kontrollutvalget selv å utnytte forskriftene maksimalt. Kontrollutvalget har fullmakt til å utføre selskapskontroll etter kommunelovens § 80, herunder fastsette reglene for selskapskontroll. 
  • Kontrollorganene og andre fylkeskommunale organer har adgang til å legge spørsmål fram for kontrollutvalget. Det vil imidlertid være opp til kontrollutvalget å vurdere om en sak hører under utvalgets kontrollfunksjon. 
  • Kontrollutvalget fastsetter reglement for kontrollutvalgets sekretariat 

Hvem innstiller i saker til kontrollutvalget:

Leder av kontrollutvalgets sekretariat innstiller.

10. FYLKESKOMMUNENS KLAGENEMND 

Fylkestinget velger 5 medlemmer etter forholdstallsprinsippet til fylkeskommunens klagenemnd. I tillegg skal det velges tre varamedlemmer for hvert medlem fra de forskjellige konstellasjoner. Fylkestinget velger leder og nestleder. Klagenemnda er et fast utvalg og har funksjonstid i 4 år samsvarende med valgperioder for fylkestingsvalg. 

Den fylkeskommunale klagenemnd er opprettet i medhold av forvaltningsloven  § 28 annet ledd. 

Arbeidsområde:

  • Den fylkeskommunale klagenemnd har kompetanse til å avgjøre alle klager over enkeltvedtak fattet av fylkeskommunalt organ eller tjenestemann. Unntatt er klager over enkeltvedtak fattet i fylkestinget som avgjøres av departementet og klagesaker der klageinstansen etter særlov/regler er tillagt andre 
  • Den fylkeskommunale klagenemnd har avgjørelsesmyndighet i klage på enkeltvedtak, der saken er påklaget av part eller annen med rettslig klageinteresse i saken 
  • Den fylkeskommunale klagenemnd kan overprøve førsteinstansen når det gjelder sakens faktiske, juridiske og skjønnsmessige side 

Klagenemndas innsynsrett:

Saksordfører og/eller leder skal anses å fremme krav om innsyn i arkiv og eller dokumenter på vegne av klagenemnda som kollegialt organ 

Fylkestingets rett til å instruere klageorganet:

Fylkestinget kan som øverste folkevalgte organ bestemme at det selv skal behandle en klage. En beslutning om at en klage skal behandles i fylkestinget fattes med simpelt flertall. Forøvrig gjelder alminnelige regler om tilbakekall av delegasjon etter kommunelovens § 10 nr. 6. 


Fylkesrådmannen skal vurdere om en klagesak er av en slik prinsipiell eller politisk betydning at klagesaken skal fremmes for fylkestinget 

Videre klageadgang:

Vedtak fattet av den fylkeskommunale klagenemnda er endelig og kan ikke påklages 
Habilitet: Klagenemndas medlemmer følger de alminnelige reglene i forvaltningslovens kap. II og kommunelovens særregler § 40 nr. 3. 

Saksforberedelse:

Fylkestinget delegerer til fylkesrådmannen å utarbeide retningslinjer i samsvar med lov og forskrift for forsvarlig saksforberedelse til den fylkeskommunale klagenemnd 

Møter:

Foruten de generelle reglene i kommuneloven gjelder reglene om gjennomføring av møter i folkevalgte organer (Se del II) i dette reglementet så langt de passer. Klagenemnda kan kalles sammen med kortere frister enn fastsatt i del II. 

Hvem innstiller til klagenemda:

Leder for nemnda innstiller.

11. YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA 

Yrkesopplæringsnemnda skal ha 9 medlemmer med personlige varamedlemmer. Oppnevningen av nemnda med medlemmer og varamedlemmer foretas av fylkestinget. Nemndas funksjonstid er den samme som fylkestingets. 

Partene fra arbeidslivet skal til enhver tid ha seks medlemmer i nemnda. Tre medlemmer oppnevnes etter forslag fra arbeidstakernes organisasjoner og tre etter forslag fra arbeidsgivernes organisasjoner. 

Fylkestinget oppnevner direkte to medlemmer, ett medlem med spesiell innsikt i nærings- og sysselsettingsspørsmål og ett medlem med spesiell innsikt i skolespørsmål. 

Det skal oppnevnes en representant for elever, lærlinger eller lærekandidater. Representanten for elever, lærlinger eller lærekandidater velges for to år etter forslag fra organisasjoner eller organer som representerer disse. 

Elev- og lærlingombudet i Finnmark er observatør i nemnda. Ombudet har møte- og talerett i nemnda, men ikke stemmerett. 

  • Yrkesopplæringsnemndas ansvar og fullmakter: 
  • Hovedoppgaven for nemnda er å være med å utvikle fagopplæringen gjennom den kunnskap og innsikt medlemmene har i kraft av sin bakgrunn. Det er særlig et ansvar å medvirke til at det kan etableres nok lærlingplasser i bedriftene. Oppgavene er særlig knyttet til kvalitet, dimensjonering, rådgivning og regionalt utviklingsarbeid. 
  • Yrkesopplæringsnemnda skal benytte prøvenemndene som yrkesutvalg, jf. opplæringslova § 12-3. 
  • Yrkesopplæringsnemndas øvrige oppgaver følger av opplæringslova med forskrifter. Nemndas beslutningsmyndighet følger av eventuelle delegasjoner etter opplæringsloven, se del III om delegasjon etter særlov.  

Hvem innstiller i saker til Yrkesopplæringsnemnda:

Fylkesrådmannen innstiller.

12. FYLKESKOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 


Fylkeskommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne består av åtte representanter hvorav tre er politikere og fem er medlemmer fra de ulike organsisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne i fylket. Fylkestinget oppnevner tre politikere med varamedlemmer, og fem medlemmer med varamedlemmer etter forslag fra organisasjonene. Leder og nestleder oppnevnes av fylkestinget. Leder skal være fast representant i fylkestinget. Medlemmene oppnevnes for valgperioden. Reglene om forholdstallsvalg i §§ 36 og 37 i kommuneloven gjelder ikke ved valg til fylkeskommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne jf. lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne § 6.  

Rådet kan på eget initiativ oppnevne et arbeidsutvalg. Rådet kan på eget initiativ oppnevne observatører til rådet. 

Ansvar og fullmakter: 

  • Fylkeskommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et rådgivende organ for fylkeskommunen, statlige etater på fylkesnivå, kommuner og andre offentlige instanser og institusjoner.  
  • Rådet arbeider etter den politiske målsettingen om full deltaking og likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne i samfunnet. FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal være et sentralt redskap i dette arbeidet.   
  • Rådet skal tilrettelegge for dialog mellom rådet og representanter for offentlige instanser om spørsmål av betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne.   
  • Rådet skal holdes løpende orientert, og tas med på råd om aktuelle saker som er under arbeid i fylkeskommunen. Det skal legges til rette slik at rådet kan avgi uttalelse i god tid. Rådet skal se til at brukernes erfaringskunnskap tas med i saks- og planprosesser.  
  • Rådet skal gis anledning til å avgi uttalese i saker som er viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne som behandles av øvrige fylkeskommunale organer.  Dette gjelder blant annet: 
    • Fylkeskommunale plansaker og saker om universell utforming.  • Saker vedrørende funksjonshemmedes livssituasjon/levekår.
    • Arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. • Rådet skal gis anledning til å uttale seg før budsjett for rådet vedtas.  
    • Rådet kan drive informasjonsarbeid og samordning i og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige etater i saker av interesse for funksjonshemmede.  
  • Rådet kan på eget initiativ ta opp saker som de anser som viktige for rådets arbeid. Fylkeskommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne utarbeider hvert år en årsmelding om sin virksomhet. Melding legges frem for fylkestinget.  

Hvem innstiller i saker til fylkeskommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne:

Fylkesrådmannen innstiller.

13. FYLKESKOMMUNALT ELDRERÅD 

Fylkestinget oppnevner 5 medlemmer med varamedlemmer, 2 av medlemmene skal være faste representanter i fylkestinget. 3 medlemmer oppnevnes på bakgrunn av forslag fra frivillige organisasjoner på fylkesnivå. Flertallet av medlemmene skal være alderspensjonister. Medlemmene oppnevnes for valgperioden. Reglene om forholdstallsvalg i §§ 36 og 37 i kommuneloven gjelder ikke ved valg til fylkeskommunalt eldreråd jf. eldrerådslova § 2. 

Eldrerådet er et fast utvalg og har funksjonstid på 4 år samsvarende med valgperioden for fylkestingsvalg. 
Rådet velger selv leder og nestleder, som skal velges blant pensjonistene. 

Ansvar og fullmakter: 

Eldrerådet er et samarbeids- og rådgivende organ for Finnmark fylkeskommune. 

  • Rådet skal ha til behandling alle saker som gjelder levekår for de eldre, jf. lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd § 7. Protokoll fra eldrerådets møter skal følge saksdokumentene til de fylkeskommunale organ som tar endelig avgjørelse i saken. 
  • Eldrerådet kan på eget initiativ ta opp saker som har med eldres levekår å gjøre. 
  • Eldrerådet avgir vurderinger og forslag til alle fylkeskommunale nemnder med beslutningsmyndighet. 
  • Eldrerådet utarbeider hvert år en årsmelding om sin virksomhet. Meldingen legges frem for fylkestinget.  Meldingen sendes til alle fylkeskommunale etater,  de kommunale eldreråd i fylket, og til Statens eldreråd. 

Hvem innstiller i saker for eldrerådet:

Fylkesrådmannen innstiller.

14. ANSVAR OG FULLMAKTER DELEGERT TIL FYLKESRÅDMANNEN 

  • Fylkesrådmannen er øverste administrative leder i Finnmark fylkeskommune og ivaretar det totale administrative ansvaret i samsvar med lov og innenfor de rammer som fylkestinget fastsetter.
  • Fylkesrådmannen har ansvar for å påse at de saker som legges fram for fylkesutvalg/fylkesting er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt, jf. kommuneloven § 23. 
  • Med hjemmel i kommuneloven § 23 treffer fylkesrådmannen avgjørelser i alle saker som etter en konkret vurdering ikke anses å være av prinsipiell betydning. 
  • Fylkesrådmannen har fullmakt til å underskrive på fylkeskommunens vegne jf. kommuneloven § 9 nr. 3, og til å delegere slik signeringsfullmakt i alle saker som ikke er av prinsipiell betydning.  
  • Fylkesrådmannen har fullmakt til å opprette og nedlegge stillinger såfremt dette ikke fører til organisasjonsmessige eller strukturelle endringer i tjenesteproduksjonen. 
  • Fylkesrådmannen har fullmakt til å foreta alle lokale lønnsforhandlinger og vedta forhandlingsprotokoller.
  • Fylkesrådmannen har fullmakt til å redusere rammen til et rammeområde:
    • Når netto inntekter i vesentlig grad overskrider budsjetterte inntekter
    • Når tjenesteproduksjonen er lavere enn budsjettert, for eksempel ved stillingsvakanser 
  • Fylkesrådmannen er tildelt avgjørelsesmyndighet ved behandling av søknader om støtte fra regionale utviklingsmidler innenfor følgende beløpsgrenser:
    • Utviklingsstøtte inntil kr. 150.000,- 
    • Investeringsstøtte inntil kr. 300.000,- 
  • Fordele stalige tilskudd til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. 
  • Innenfor kultursektoren har fylkesrådmannen avgjørelsesmyndighet for søknader inntil kr. 200 000,- 
  • Fordele statlige tilskudd fra viltfondet. 
  • Som leder av krisehåndteringsledelsen, jf. krisehåndteringsplan for Finnmark fylkeskommune, kan fylkesrådmannen iverksette nødvendige tiltak i størrelsesorden inntil kr. 1 000 000, for å hindre skader på personer og materielle verdier i krisesituasjoner. 
  • Innenfor vegsektoren har fylkesrådmannen følgende økonomiske fullmakter:
    • Foreta midlertidige omdisponeringer mellom poster på fylkesvegbudsjettet
    • Innstille på varige omdisponeringer, avgrenset til varige innsparinger på vedtatte prosjekt til hovedutvalg for kultur, folkehelse og samferdsel. 
    • Fremme og erkjenne erstatningsansvar for krav oppstått utenfor kontraktforhold, begrenset oppad til 0,5 mill 
  • Fylkesrådmannen skal utvikle et «årshjul» for eiendomsforvaltning, som behandles i fylkesutvalget  Kjøp, salg og leie av fast eiendom:
    • Fylkesrådmannen har fullmakt til kjøp, salg og makeskifte av eiendommer, som etter en konkret vurdering ikke anses å være av prinsipiell betydning
    • Fylkesrådmannen har fullmakt til å inngå og si opp leieavtaler under forutsetning av at leieforholdet er i samsvar med budsjett eller konsekvenser av tidligere vedtak         

 

15. AD-HOC UTVALG 

Fylkestinget, fylkesutvalget eller fylkesordfører kan nedsette et politisk sammensatt Ad-hoc utvalg ved et skriftlig mandat for å gjennomføre et arbeid eller en utredningsoppgave for en avgrenset tidsperiode. Ad-hoc utvalget skal bestå av medlemmer fra flertalls- og mindretallskonstellasjonen, og oppnevnes av fylkestinget, fylkesutvalget eller fylkesordfører, etter forslag fra partiene.  

Mandatet for Ad-hoc utvalget bør angi tidspunkt for sakens realitetsbehandling i fylkesting eller fylkesutvalg. Mandatets kompleksitet bør være avgjørende for antall representanter og sammensetningen i utvalget. Eventuell økonomisk støtte til utvalgets arbeid skal fremkomme av mandatet.   

Leder for Ad-hoc utvalget oppnevnes av av den som nedsetter utvalget. Lederen har talerett i fylkesting og fylkesutvalg ved behandling av Ad-hoc utvalgets mandat.  

Utvalget plikter å fremme innstilling i saker som skal realtietsbehandles i fylkestinget.  

Fylkesrådmannen utpeker sekretariat for utvalget som innehar nødvendig kompetanse for det aktuelle mandat.  

Hvem innstiller i saker til Ad-hoc utvalget: 

Leder innstiller. 

KlagenemndaAdministrasjons- utvalgetFylkeskommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Reglement del 2 - SAKSBEHANDLINGSREGLER FOR FOLKEVALGTE ORGAN

Reglement del 2 - SAKSBEHANDLINGSREGLER FOR FOLKEVALGTE ORGAN

1.GENERELT
1.1 Virkeområder
1.2 Møteprinsippet / møteplan 
1.3 Åpne møter
1.4 Kunngjøring
1.5 Aktiv informasjon
1.6 Folkevalgtes innsynsrett
1.7 Habilitet
1.8 Taushetsplikt
1.9 Legalitetskontroll
1.10 Saksforberedelse og sekretariat
1.11 Saksliste
1.12 Innkalling
1.13 Forfall, varamedlemmer
1.14 Vedtak 
1.15 Møtebok

2.MØTE OG ARBEIDSFORMER
2.1 Generelt
2.2 Vedtaksmøter
2.3 Temamøter 
2.4 Høringer
2.5 Spørsmål og interpellasjoner
2.5.1Behandling av spørsmål
2.5.2Behandling av interpellasjoner
2.5.3Spørsmål til fylkesrådmannen
2.6 Deputasjoner

3.GJENNOMFØRING AV MØTER
3.1 Åpning av møte
3.2 Behandling av saker
3.3 Fylkesrådmannens rolle
3.4 Ordskifte
3.5 Taletid 
3.6 Forslag

4.AVSTEMNING 
4.1 Generelt
4.2 Ved stilltiende godkjenning
4.3 Ved stemmetegn
4.4 Ved navneopprop
4.5 Ved skriftlig stemmegivning
4.6 Særlige voteringsregler ved behandling av økonomiplan eller årsbudsjett

5. PARTSINTERESSE

6. NY BEHANDLING AV SAK

7. GODTGJØRELSE TIL FYLKESKOMMUNALE OMBUDS-OG TILLITSVALGTE 
7.1 Målsetting
7.2 Hvem reglementet gjelder for
7.3 Fast godtgjørelse 
7.3.1 Generelt for deltakelse på kurs/konferanser/eksterne møter
7.3.2 Deltakelse på kurs og konferanser samt representasjon i eksterne møter 
7.4 Møtegodtgjørelse
7.4.1 Møtegodtgjørelse høy sats 
7.4.2 Møtegodtgjørelse lav sats 
7.4.3 Møtegodtgjørelse vararepresentanter
7.5 Fast årlig godtgjørelse
7.5.1 Generelt
7.5.2 Fast årlig godtgjørelse til fylkesordfører, fylkesvaraordfører og hovedutvalgsleder 
7.5.3 Fylkesordfører
7.5.4 Fylkesvaraordfører
7.5.5 Hovedutvalgsleder
7.5.6 Kommunikasjonsutstyr til heltidspolitikere 
7.5.7 Godtgjørelse til heltidspolitikere som bor midlertidig i Vadsø 
7.5.8 Fylkestingets medlemmer 
7.5.9 Fylkesutvalgets medlemmer (unntatt heltidspolitikerne)
7.5.10Hovedutvalgene (unntatt heltidspolitikerne)
7.5.11Leder av Kontrollutvalget
7.5.12Ledere av øvrige fylkeskommunale utvalg, styrer og råd med beslutningsmyndighet oppnevnt av fylkestinget, og som ikke mottar fast godtgjørelse
7.5.13 Medlemmer av øvrige fylkeskommunale utvalg, styrer og råd med beslutningsmyndighet oppnevnt av fylkestinget, og som ikke mottar fast godtgjørelse 
7.6 Tilskudd til dekning av telefon, porto og hjemmekontor 
7.7 Reduksjoner i godtgjørelse ved fravær
7.8 Erstatning for tap av arbeidsinntekt i forbindelse med møter m.v 
7.8.1 Generelt
7.8.2 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste 
7.8.3 Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste
7.9 Utgifter til barnepass og omsorgsarbeid
7.10 Tidsfrist for innlevering av krav om møtegodtgjørelse m.m
7.11 Etterlønn
7.12 Fylkeskommunal støtte til de politiske partier 
7.13 Fylkesrådmann
8.ØKONOMIREGLEMENT – FINNMARK FYLKESKOMMUNE
9.ETISKE RETNINGSLINJER FOR POLITIKERE OG ANSATTE

 

Reglement del 2 - SAKSBEHANDLINGSREGLER FOR FOLKEVALGTE ORGAN

1. GENERELT 

1.1 Virkeområder

Reglene gjelder for fylkesting, fylkesutvalg, faste utvalg, arbeidsutvalg og fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av Kommuneloven og andre lover. Reglene supplerer bestemmelser i kommuneloven, offentlighetsloven og forvaltningsloven. Bestemmelsene gjelder også for andre folkevalgte organer så langt fylkestinget ikke bestemmer noe annet. 

Saksbehandlingsregler for kontrollutvalget er regulert i forskrift av 15.06.2004. Følgende regler gjelder derfor så langt de passer. 

1.2 Møteprinsippet / møteplan

Folkevalgte organ fatter sine vedtak i møter jf. Kommuneloven § 30. Fjern-møter og skriftlig saksbehandling kan benyttes i den utstrekning dette er tillatt etter Kommuneloven § 30 nr. 2. 
Møteplan for organets møter skal være vedtatt innen utgangen av desember måned, året før den trår i kraft. 

1.3 Åpne møter

Møtene i folkevalgte organ holdes for åpne dører jf. Kommuneloven § 31. Et folkevalgt organ kan vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår i lukket møte. Dersom det treffes avgjørelse om at et møte skal holdes for lukkede dører, skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå. Personalsaker skal alltid behandles i lukket møte. 

1.4 Kunngjøring

Åpne møter i folkevalgte organ kunngjøres med minst 5 dagers varsel. Saksliste, sakspapirer og møteprotokoll skal være allment tilgjengelig på fylkeshuset og bibliotekene i fylket. 
Fylkesutvalgets innstilling til økonomiplan og årsbudsjett legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i fylkestinget jf. Kommuneloven §§ 44 og 45. 

1.5 Aktiv informasjon

Leder av organet har ansvar for å informere om organets oppgaver. Saksliste, sakspapirer og utskrift av vedtak, sendes media og bibliotekene i fylket. 

Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den fylkeskommunale forvaltning, jf. kommuneloven § 4. 

1.6 Folkevalgtes innsynsrett

1.6.1
Fylkestinget har som overordnet organ for hele den fylkeskommunale forvaltning, rett til innsyn i alle fylkeskommunale saksdokumenter med de presiseringer som følger av reglene nedenfor. 

1.6.2
Fylkesutvalget, faste utvalg, og andre folkevalgte organ, har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av fylkeskommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomhetsområder når dokumentene er nødvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak. 

1.6.3
Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. 

1.6.4
Minst tre medlemmer i fylkestinget kan kreve innsyn i alle fylkeskommunale saksdokumenter når tidspunktet for innsyn er inntrådt, jf. pkt. 1-6-6. Fylkesordføreren har en selvstendig rett til innsyn i alle saksdokumenter på tilsvarende grunnlag. 

1.6.5
Fylkesutvalget, faste utvalg og andre folkevalgte organ kan vedta innsyn for sin bruk i andre organs saksdokumenter når minst 1/3 av medlemmene stemmer for det. 

1.6.6
Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillingen skal det følge en oversikt over alle dokumentene som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen. 

1.6.7
For saker som avgjøres i administrasjonen gjelder retten til innsyn fortsatt fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet. 

1.6.8
I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Fylkestinget og andre folkevalgte organ kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 2 og 4. 

1.6.9
Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er underlagt taushetsplikt etter lov. Når en sak behandles for lukkede dører etter kommuneloven § 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserklæring når de får innsyn i taushetsbelagte opplysninger. 

1.6.10
Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Slike henvendelser til administrasjonen skal skje tjenestevei til fylkesrådmannen eller den han utpeker. 

1.6.11
Forespørsler til administrasjonen om saker som er under behandling, bør besvares positivt med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan og lignende.  

1.7 Habilitet
Medlemmer i folkevalgte organ er inhabile etter reglene i kommuneloven § 40 nr. 3 og forvaltningsloven kap. II. Organet selv avgjør om et medlem er inhabilt. Medlemmet fratrer ved behandlingen av dette spørsmålet. 
Dersom det treffes avgjørelse om at et medlem av organet er inhabilt, skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå. 

1.8 Taushetsplikt
Medlemmer og andre som deltar i møter i folkevalgte organ har taushetsplikt i samsvar med forvaltningsloven § 13 og særlover. Dokumenter med taushetsbelagte opplysninger skal leveres tilbake til sekretariatet når saken er ferdigbehandlet. 

1.9 Legalitetskontroll
Tre eller flere medlemmer av fylkestinget kan sammen kreve legalitetskontroll av vedtak fattet av folkevalgte organ eller fylkeskommunal administrasjon, jf. kommuneloven § 59. Legalitetskontrollen gjelder kun den offentligrettslige lovlighet av en avgjørelse. Vedtak om ansettelser, oppsigelser og avskjed kan det ikke kreves legalitetskontroll av. Frist for å kreve legalitetskontroll er 3 uker. 

1.10 Saksforberedelse og sekretariat
Fylkesrådmannen, eller den som bemyndiges, skal sørge for at sakene er forsvarlig utredet jf. kommuneloven § 23 nr. 2. Alle sider av en sak skal utredes, og det skal legges frem alternative forslag til løsning. 

Fylkesrådmannen avgjør hvem som til enhver tid har møtesekretariatsansvaret for de ulike folkevalgte organ, der dette ikke følger av lov eller forskrifter. 

1.11 Saksliste
Leder av folkevalgt organ har ansvar for å sette opp saksliste for det enkelte møtet. For øvrig gjelder kommuneloven §§ 32, 34. 

1.12 Innkalling
Leder har ansvar for innkalling til organets møter. Innkalling skjer i henhold til vedtatt møteplan (se pkt. 1-4). Leder eller minst 1/3 av organets medlemmer, kan kreve ekstraordinært møte. Innkalling skal inneholde tid og sted for møtet, og oversikt over de saker som skal behandles. Innkalling og sakspapirer sendes hvert medlem av organet, de vararepresentanter som skal møte og andre med møterett/møteplikt senest 10 dager før møtedagen. 

Klagenemnda og administrasjonsutvalget kan kalles sammen med kortere frister enn fastsatt her. Før møter hvor økonomiplanen og årsbudsjettet skal endelig behandles skal innkalling og saksdokumenter sendes minst 14 dager før møtet. 

1.13 Forfall, varamedlemmer
Medlemmer av folkevalgte organ har møteplikt. Ved lovlig forfall skal en straks melde fra til sekretariatet. Sekretariatet innkaller varamedlem. Det samme gjøres når en er gjort kjent med at medlem er inhabil i en sak som skal behandles. 

1.14 Vedtak
Folkevalgte organ er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er tilstede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak. Vedtaket fattes med alminnelig flertall, dersom ikke annet følger av kommuneloven §§ 35 med videre. Ved likt stemmetall i andre saker enn valg, er møteleders stemme avgjørende.

1.15 Møtebok
Etter kommuneloven § 30 nr. 3 skal det føres møtebok fra alle møter i folkevalgte organ. Følgende skal fremgå av møteboken: 

  • Dato og tid for møtets start og slutt 
  • Møtested 
  • Innkallingen med tid for utsendelse 
  • Møtende medlemmer 
  • Fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer 
  • Tidspunkt, og for hvilke saker det har vært fratredende og tiltredende møtedeltakere underveis i møtet
  • Hvilke saker som forelå til behandling 
  • Eventuelle parters nye opplysninger i møtet 
  • Fremsatte forslag og hvem som har fremmet dem 
  • Vedtak med spesifisert stemmetall 
  • Endelig vedtak 
  • Beslutninger som er tatt underveis om dagsorden og voteringen og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere om beslutninger er tatt på lovlig måte 
  • Protokolltilførsler fra medlemmer/merknader til saker og referatsaker 

Møteleder avgjør om det skal gis anledning til slik protokolltilførsel/merknad. Dersom møteleder avviser ønsket, eller det kommer innsigelser fra et medlem mot møteleders beslutning, avgjør organet spørsmålet.

Møteboken legges fram på organets neste møte for godkjenning og underskrives av møteleder. Fylkestingets møtebok godkjennes av fylkesutvalget og underskrives deretter av fylkesordføreren. 

Utskrift av møtebok sendes: alle medlemmer og møtende varamedlemmer, fylkesrådmannen, fylkesrevisor. 

2. MØTE OG ARBEIDSFORMER

2.1 Generelt
Reglene om arbeidsformer gjelder som supplement til kommuneloven og særlover, og gjelder alle folkevalgte organ så langt de passer

2.2 Vedtaksmøter

Vedtaksmøter er den ordinære møteformen for folkevalgte organ. 

2.3 Temamøter

Denne møteformen kan benyttes når en ønsker en bred debatt om et innsatsområde eller fagområde som grunnlag for plan-eller budsjettprosessen, eller til utforming av en helhetlig politikk på vedkommende område. 

Temamøter skal varsles særskilt, og kan omfatte hele eller deler av møtet. 

Det skal utarbeides et grunnlagsmateriale som beskriver tema, formålet med møtet, den faktiske situasjonen, utviklingstrekk og annet bakgrunnsmateriale som organet måtte bestemme. 

For å bistå ved gjennomføringen av møtet, kan det inviteres foredragsholdere, sakkyndige eller andre ressurspersoner som bidrar med fagkunnskap eller kunnskap om temaet. 

Organet kan beslutte å bruke andre arbeidsformer. Fylkesordfører eller den som bemyndiges skal oppsummere resultatet av temamøtet ved møtets slutt. 

2.4 Høringer

I arbeid med saker som berører alle, eller spesielle grupper av innbyggere, kan det gjennomføres høringer for å fremskaffe kunnskap og registrere meninger og oppfatninger om sentrale spørsmål og problemer som en sak reiser. Høringer kan være åpne for alle, eller begrenset til nærmere bestemte grupper. Høringer avlegges i forkant av ordinært møte og holdes klart adskilt fra dette. Møteleder skal på forhånd fastsette taletid for de som får ordet. 

En oppsummering av høringen skal foretas enten umiddelbart etter høringen, i det etterfølgende møte, eller på et nærmere bestemt møte i ettertid. 

Åpne høringer kunngjøres minst 3 uker i forveien gjennom media eller på annen tilstrekkelig måte. 

Begrensede høringer kunngjøres ved henvendelse til alle aktuelle organisasjoner og miljøer. Skriftlig grunnlagsinformasjon skal offentliggjøres/oversendes minst 14 dager før høringen, slik at deltagerne kan forberede seg. 

2.5 Spørsmål og interpellasjoner
Utenom de saker som er ført opp på innkallingen til fylkestinget og andre møter, kan medlemmer og innkalte varamedlemmer stille spørsmål eller interpellasjoner til fylkesordføreren / leder for folkevalgt organ. 

Spørsmålsformen brukes når det ønskes svar på et konkret forhold. Interpellasjonsformen brukes når en prinsipiell problemstilling ønskes reist. I tvilstilfeller avgjør fylkesordfører etter samråd med spørsmålsstilleren om formen skal være spørsmål eller interpellasjon. 

Spørsmål og interpellasjoner skal være skriftlige, og skal være fylkesordfører i hende senest 5 virkedager før fylkestinget, eller møtets start. Henvendelsen må klargjøre om det er et spørsmål eller en interpellasjon som reises. Medlem av organ kan stille spørsmål til møteleder også om saker som ikke er nevnt i innkallingen jf. kommuneloven § 34, spørsmål skal da stilles ved møtets start. Fylkesordfører eller leder av organ avgjør om det er mulig å besvare spørsmålet før samlinga eller møtets avslutning. 

Behandling av spørsmål og interpellasjoner tas opp avslutningsvis på samlinga eller møtet. Fylkesordfører eller leder kan selv gi svaret, eller utpeke en annen til å gjøre dette. Eventuelle forslag som fremsettes i forbindelse med spørsmål og interpellasjoner, kan ikke avgjøres i samme møte dersom fylkesordfører eller 1/4 av medlemmene motsetter seg dette. Forslag som ikke realitetsbehandles, oversendes fylkesordførerer til nærmere vurdering. 

Fylkesordførers eller leders svar på en interpellasjon skal utdeles skriftlig til møtedeltakerne.

2.5.1 Behandling av spørsmål
Den totale behandlingstiden for spørsmål skal ikke overstige 15 minutter per spørsmål. 

Ved behandling av spørsmål, kan spørsmålsstilleren og fylkesordføreren/den som svarer på vegne av fylkesordførern få ordet for å stille spørsmålet og gi svaret. Taletiden er begrenset til 3 minutter. 

Hver av dem kan i tillegg få ordet 1 gang med taletid på inntil 2 minutter, for å stille eventuelt tilleggsspørsmål og besvare dette. Ingen andre kan gis ordet ved behandling av spørsmålet. 

2.5.2 Behandling av interpellasjoner
Den totale behandlingstiden for interpellasjoner er inntil 30 minutter per interpellasjon. Ved behandling av interpellasjoner, kan interpellanten, fylkesordføreren eller den som svarer på vegne av fylkesordfører hver få ordet i 5 minutter for å fremme interpellasjonen og gi svaret. I tillegg kan interpellanten og fylkesordfører/den som svarer på vegne av fylkesordfører få ordet inntil 2 ganger, hver gang med taletid på inntil 2 minutter. Andre medlemmer av fylkestinget eller organet kan få ordet 1 gang med taletid på 2 minutter. 

2.5.3 Spørsmål til fylkesrådmannen
For å få klarhet i aktuelle spørsmål, framskaffe faktisk kunnskap om konkrete saker som angår grupper av innbyggere eller som har generell interesse for alle innbyggere, kan medlemmer av fylkestinget eller innkalte varamedlemmer stille spørsmål til fylkesrådmannen. 

Spørsmål skal være skriftlig og være fylkesrådmannen i hende senest 5 virkedager før fylkestingets eller møtets start. Spørsmål skal stilles til fylkesrådmannen uansett hvilken del av administrasjonen spørsmålet berører. 

I fylkestinget får spørsmålsstilleren og fylkesrådmannen taletid på inntil 3 minutter hver for å reise spørsmålet og besvare det. Hver av dem kan få inntil 1 minutts taletid i tillegg for å reise et eventuelt tilleggsspørsmål og besvare dette. Ingen andre kan få ordet under behandlingen av spørsmålet. 

Behandling av spørsmål til fylkesrådmannen tas opp avslutningsvis på samlinga eller møtet sammen med spørsmål til fylkesordføreren eller leder og interpellasjoner. 

Dersom det også er reist spørsmål eller interpellasjoner til fylkesordføreren, settes spørsmål til fylkesrådmannen opp som neste punkt. I tvilstilfelle avgjør fylkesordfører etter samråd med fylkesrådmannen om et spørsmål skal besvares av fylkesordfører eller fylkesrådmannen. 

2.6 Deputasjoner

Utsendinger fra interessegrupper som vil møte folkevalgte organ og uttale seg om en sak, skal som hovedregel melde fra til leder av organet senest 3 dager før møtet. 
Leder av organet beslutter om en skal ta imot utsendingene. Dersom de blir mottatt, bør en av utsendingene kort gjøre rede for hva saken gjelder og/eller legge frem en skriftlig utredning.

3. GJENNOMFØRING AV MØTER

3.1 Åpning av møte
Ved åpning av møte blir medlemmene ropt opp eller registrert på den måte møteleder finner mest hensiktsmessig. Er minst halvparten av medlemmene til stede blir møte satt. Dersom ikke leder eller nestleder er til stede velges det en setteleder blant organets medlemmer. 

Medlemmer som møter etter at registreringen er foretatt, eller forlater møtet før det er slutt, melder seg for møteleder. 

Dersom det i forbindelse med registreringen blir fremlagt innsigelser mot noens rett til å delta under forhandlingene, eller det er tvil om medlem har gyldig forfall, fatter organet først vedtak om dette. 

Den som har lovlig grunn til å forlate møtet, melder straks fra til møteleder. Varamedlem som er til stede går inn i stedet for medlemmet med forfall. Dersom et medlem møter etter at møtet er satt, skal varamedlemmet delta til organet har gjort seg ferdig med den saken de var begynt å behandle da medlemmet møtte. 

3.2 Behandling av saker
Sakene behandles i den rekkefølge de er oppført på sakslisten. Organet kan vedta en annen rekkefølge. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemming eller organet vedtar å utsette saken. 

Organet kan med simpelt flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak som står oppført på sakslisten. Organet kan også gjøre vedtak i sak som ikke er ført opp på saksliste, dersom ikke møteleder eller 1/3 av de fremmøtte medlemmene motsetter seg dette, jf. kommuneloven § 34 nr. 1. 

3.3 Fylkesrådmannens rolle
Fylkesrådmannen eller den han/ hun utpeker, har møte og talerett i folkevalgte organ med unntak av kontrollutvalget, jf. kommuneloven § 23 nr. 3. 

3.4 Ordskifte
Møteleder leser opp nummer og tittel på hver sak på sakslisten og viser til innstillingen. Møteleder kan også orientere om saken i den utstrekning dette er nødvendig. 

Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møteleder rekkefølgen. Utenom denne rekkefølgen kan møteleder gi ordet til fylkesrådmannen eller den som fylkesrådmannen utpeker. 

Møtelederen skal sørge for at møtet finner sted i ordnede former. Møteleder har myndighet til å advare medlemmer eller andre fremmøtte som uroer møtet. Møteleder kan også la organet avgjøre ved avstemning om noen som uroer skal utestenges fra resten av møtet. Dersom møteleder i fylkestinget vil være med i ordskifte om en sak, og det ikke gjelder enkle merknader, bør han/hun overlate møtestyringen til nestleder eller annet medlem. 

3.5 Taletid
Møteleder setter taletid i den enkelte sak. Saksordfører vil bli gitt anledning til å tenge seg til et nytt innlegg i debatten. Det åpnes for replikkutveksling til hovedinnlegg. En replikk 1 min, svar på replikk maksimalt 3 minutt. 

3.6 Forslag
Forslag kan ikke fremsettes av andre enn organets medlemmer, den som har fått fullmakt, eller det foreligger lovlig hjemmel. Forslag skal være skriftlig og undertegnet av forslagstiller. Utsettelsesforslag kan fremsettes muntlig. 

4. AVSTEMNING

4.1 Generelt
Når ordskifte er slutt tas saken opp til avstemning jf. kommuneloven § 40 nr. 2. Medlemmene av organet har rett og plikt til å stemme. Kun ved valg og ansettelser er det adgang til å stemme blankt, ved ansettelser gjelder forøvrig kommuneloven § 38. Organet avgjør, etter forslag fra møteleder, i hvilken rekkefølge en skal stemme der saken er delt opp eller det er fremsatt flere forslag. 

Før den endelige avstemning i en sak, kan organet avholde prøveavstemning som ikke er bindende. 
Avstemningen foregår på en av følgende måter: 

4.2 Ved stilltiende godkjenning
Møteleder fremmer forslag, og gir klart uttrykk for at forslaget anses vedtatt dersom det ikke fremkommer innsigelser. Beslutningen anses tatt når møtelederen meddeler at ingen innsigelser er registrert. 

4.3 Ved stemmetegn
Møteleder oppfordrer de av møtedeltagerne som er i mot forslaget om å vise dette ved håndsopprekking eller ved å reise seg. 

Når møteleder bestemmer det, eller ett medlem krever det, skal det gjennomføres kontraprøve ved at de som stemmer for forslaget viser dette ved håndsopprekking eller ved å reise seg. 

4.4 Ved navneopprop
Navneopprop skal benyttes når møteleder bestemmer det, eller ett medlem krever det og dette får tilslutning fra minst 1/3 av møtedeltakerne. Møtedeltakerne svarer klart ja eller nei når møteleder roper opp navnene deres. 
Navneopprop kan også benyttes når møtelederen eller minst 1/3 av møtedeltakerne mener utfallet av avstemmingen ikke er klarlagt etter bruk av avstemming med stemmetegn og kontraprøve. Beslutningen om dette tas ved avstemming med bruk av stemmetegn. Hvilke navn som skal starte avstemmingen, bestemmes ved loddtrekning. Deretter gjennomføres avstemningen i alfabetisk rekkefølge. 

4.5 Ved skriftlig stemmegivning
Skriftlig avstemning kan bare benyttes ved valg og ansettelser. Skriftlig avstemning gjennomføres når ett medlem krever det. 

Møtedeltakerne skriver sitt standpunkt på en nøytral stemmeseddel, uten underskrift. Ved valg og ansettelser er det adgang til å stemme blankt. Møteleder utpeker to personer til å telle opp stemmene, og til å meddele resultatet til møteleder.

4.6 Særlige voteringsregler ved behandling av økonomiplan eller årsbudsjett
Ved behandling av økonomiplan eller årsbudsjett, foretas det til slutt en avstemning over forslaget som helhet. Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved førstegangs avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved denne. 

5. PARTSINTERESSE

Parter i en sak har ikke rett til å uttale seg i organets møter, med mindre det vedtas noe annet. 

6. NY BEHANDLING AV SAK

Når en sak er avgjort, skal organet ikke ta saken opp til ny behandling hvis det ikke foreligger nye opplysninger i saken eller forholdene har endret seg vesentlig siden saken sist var behandlet. 

Fylkesordføreren kan avvise et forslag om å gjenoppta en sak som er lovlig vedtatt av fylkestinget når forslag fremmes før det er gått 3 måneder etter at vedtaket ble fattet. Fylkesordføreren skal gi melding om en slik beslutning i det følgende fylkesting. 
Denne bestemmelsen gjelder ikke krav om ny behandling som er fremmet av departementet. 

7. GODTGJØRELSE TIL FYLKESKOMMUNALE OMBUDS-OG TILLITSVALGTE

7.1 Formål
Hensikten med reglementet er å sikre den folkevalgtes kompensasjon/godtgjørelse for sin arbeidsinnsats, herunder tap av arbeidsinntekt og dekning av reelle utgifter forbundet med tillitsverv. 

7.2 Hvem reglementet gjelder for
Reglementet gjelder for folkevalgte det vil si fylkestingets representanter. 

I tillegg gjelder det for: Medlemmer av andre fylkeskommunale utvalg oppnevnt av fylkestinget og/eller av fylkesordfører. Andre som har fylkeskommunalt tillitsverv. 

7.3 Fast godtgjørelse
Fast godtgjørelse starter når organet konstitueres og gis ut oktober måned i valgåret. De som mottar fast godtgjørelse for politisk arbeid på heltid, skal være tilbakeholdne med å ta andre verv/oppdrag som kan få betydning for utøvelsen av vervet som heltidspolitiker i Finnmark fylkeskommune. 

Godtgjørelse etter dette reglementet tilstås for alle møter i fylkeskommunale utvalg vedkommende er valgt inn eller oppnevnt til. Dette gjelder også ved utvalgets befaringer. Reiser skal foretas på den for fylkeskommunen billigste måte. 

Forenklet kan det sies at reglene omfatter to hovedtyper godtgjøring: 

1) Vederlag for det arbeid som utføres (fast godtgjøring, møtegodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste) 

2) Vederlag for utlegg (kostgodtgjøring, hotelloppholdsutgifter/nattillegg, skyssgodtgjøring/reiseutgifter og omsorgsarbeid o.l.) 

7.3.1 Generelt for deltakelse på kurs/konferanser/eksterne møter
Reiser utenfor Finnmark skal godkjennes av fylkesordfører. 

Fylkesordfører og fylkesrådmann (eller stedfortreder) gis rett til å få dekket ledsagerutgifter dersom innbyderen forutsetter at ledsager er med, og arrangementet er av en slik karakter at dette er ønskelig. Ledsagerutgifter utover dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle av fylkesutvalget. 

7.3.2 Deltakelse på kurs og konferanser samt representasjon i eksterne møter
Dersom medlemmer av folkevalgte utvalg blir oppnevnt til, eller får aksept av ordfører til å delta på kurs eller konferanser, tilstås tapt arbeidsfortjeneste og skyss-og kostutgifter. 

Folkevalgt som er bedt av fylkesordfører om å representere fylkeskommunen i eksterne møter, tilstås tapt arbeidsfortjeneste og skyss- og kostutgifter. 

Møtegodtgjørelse kan gis etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. 

7.4 Møtegodtgjørelse

  • Møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste føres opp på reiseregning og er innberetnings-og skattepliktig 
  • Det gis kun en møtegodtgjørelse per møtedag 
  • Det gis møtegodtgjørelse for gruppemøter som avholdes i forkant av fylkestingets samlinger for inntil 2 møtedager 
  • Møtegodtgjørelsen er differensiert i to trinn med høye og lave satser 
  • Møtegodtgjørelsen er differensiert etter arbeidsbelastningen i utvalget. Tilsvarende differensiering er gjort for medlemmer av de ulike utvalg. 
Høy sats: 0,12 % av fylkesordførers godtgjørelse per møte for ledere. 0,10 % av fylkesordførers godtgjørelse per møte for medlemmer og møtende varamedlemmer 
Lav sats: 0,07 % av fylkesordførers godtgjørelse per møte for ledere. 0,05 % av fylkesordførers godtgjørelse per møte for medlemmer og møtende varamedlemmer 

 



 

 

7.4.1 Møtegodtgjørelse høy sats
Medlemmer av følgende fylkeskommunale utvalg, styrer og råd skal godtgjørelse etter høy sats: 

  • Fylkestinget, fylkesutvalget, hovedutvalget for kompetanse, hovedutvalget for kultur og samferdsel, kontrollutvalget, klagenemnda 
  • Fylkesordfører/fylkesutvalget kan i særlige tilfeller beslutte at også andre skal gis godtgjøring etter høy sats 

7.4.2 Møtegodtgjørelse lav sats
Medlemmer av øvrige fylkeskommunale utvalg, styrer, råd, og ad-hoc utvalg får godtgjørelse etter lav sats.  

7.4.3 Møtegodtgjørelse vararepresentanter
Møtende vararepresentant i fylkestinget og i hovedutvalgene gis en godtgjørelse på 0,12 % av fylkesordførers godtgjørelse per møte, og 0,18 % av fylkesordførers godtgjørelse for møte i fylkesutvalg. 

7.5 Fast årlig godtgjørelse 

7.5.1 Generelt
Den faste godtgjørelsen utbetales en gang i måneden. Godtgjørelsen er innberetningspliktig og skattepliktig. 

7.5.2 Fast årlig godtgjørelse til fylkesordfører, fylkesvaraordfører og hovedutvalgsleder
Fast godtgjørelse til fylkesordfører, fylkesvaraordfører og hovedutvalgsleder omfatter bl.a. møtegodtgjørelse, fast godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste for de verv den er knyttet til. Fylkesordfører, fylkesvaraordfører og hovedutvalgsleder kommer inn under samme pensjons- og forsikringsordning som ansatte i fylkeskommunen. 

Fylkeskommunale ombuds- og tillitsvalgte er dekket under utøvelse av ombudet, herunder reise til og fra og under utøvelse av representasjonsforpliktelse. 

Godtgjørelsen er innberetningspliktig og skattepliktig.  Det utbetales ikke feriepenger av godtgjørelsen, jf. ferielovens bestemmelser. 

7.5.3 Fylkesordfører
Fylkesordførerens godtgjørelse settes til 74 % av en statsråds lønn. 

7.5.4 Fylkesvaraordfører
Fylkesvaraordførerens godtgjørelse settes til 85 % av fylkesordførerens godtgjørelse. Dersom fylkesvaraordfører fungerer som fylkesordfører, skal godtgjørelsen settes til fylkesordførerens godtgjørelse. 

7.5.5 Hovedutvalgsleder
Hovedutvalgsleders godtgjørelse settes til 75 % av fylkesordførerens godtgjørelse. 

7.5.6 Kommunikasjonsutstyr til heltidspolitikere
Nødvendig kommunikasjonsutstyr som mobiltelefon, PC, med nettilgang. 

7.5.7 Godtgjørelse til heltidspolitikere som bor midlertidig i Vadsø
Fri møblert bolig i Vadsø, samt strømutgifter til denne. Fri hjemreise hver helg, Lisensavgift –NRK.

7.5.8 Fylkestingets medlemmer
Alle medlemmer av fylkestinget, gis en godtgjørelse tilsvarende 4,6 % av fylkesordførerens godtgjørelse. 

7.5.9 Fylkesutvalgets medlemmer (unntatt heltidspolitikerne)
Medlemmer av fylkesutvalget gis en fast godtgjørelse tilsvarende 15,64 % av fylkesordførerens godtgjørelse. 

7.5.10 Hovedutvalgene (unntatt heltidspolitikerne)
Medlemmer av hovedutvalgene gis en fast godtgjørelse tilsvarende 5,53 % av fylkesordførerens godtgjørelse.

7.5.11 Leder av Kontrollutvalget
Tilstås en godtgjørelse på 5,95 % av fylkesordførerens godtgjørelse. I tillegg gis en møtegodtgjørelse høy sats per møtedag. 

7.5.12 Ledere av øvrige fylkeskommunale utvalg, styrer og råd med beslutningsmyndighet oppnevnt av fylkestinget, og som ikke mottar fast godtgjørelse
Ledere av øvrige fylkeskommunale utvalg, styrer og råd av mindre arbeidsbelastende karakter med beslutningsmyndighet og der vervet som utvalgsleder krever mindre arbeid utenom de ordinære utvalgsmøter eller lovpålagte utvalg, styrer og råd oppnevnt av fylkestinget, gis en godtgjørelse på 0,07 % av fylkesordførers godtgjørelse per møte samt møtegodtgjørelse lav sats. 

7.5.13 Medlemmer av øvrige fylkeskommunale utvalg, styrer og råd med beslutningsmyndighet oppnevnt av fylkestinget, og som ikke mottar fast godtgjørelse 
Medlemmer av øvrige fylkeskommunale utvalg, styrer og råd med beslutningsmyndighet eller lovpålagte utvalg, styrer og råd oppnevnt av fylkestinget gis en godtgjørelse på 0,05 % av fylkesordførers godtgjørelse per møte samt møtegodtgjørelse lav sats. 

7.6 Tilskudd til dekning av telefon, porto og hjemmekontor
Fylkesutvalgets medlemmer (ikke heltidspolitikere) og kontrollutvalgets leder, gis en fast årlig godtgjøring på kr. 5000.

Fylkestingets øvrige medlemmer, samt leder av klagenemnda og leder av ungdomspolitisk utvalg utbetales en fast årlig godtgjøring på kr. 1000. 

7.7 Reduksjoner i godtgjørelse ved fravær
Dersom et medlem som tilkommer fast månedlig godtgjørelse ikke deltar på 1/3 av møtene per år, reduseres den faste godtgjørelsen knyttet til utvalget med en månedlig godtgjøring per møte medlemmet ikke møter. Det foretas ikke trekk i godtgjørelsen ved dokumentasjon av sykdom. 

7.8 Erstatning for tap av arbeidsinntekt i forbindelse med møter med videre

7.8.1 Generelt
Medlemmer/varamedlemmer av fylkeskommunale utvalg og representantskap som har tap av ordinær arbeidsinntekt som følge av vervet og/eller har utgifter som utøvelsen av vervet nødvendiggjør, gis kompensasjon for dette. Som ordinær arbeidsfortjeneste regnes lønn, skifttillegg for ubekvem arbeidstid med videre.  

Det gjelder en sats for legitimert tap og en sats for ulegitimert tap. Dersom inntektstapet ikke er dokumentert, gis kompensasjonen etter satsen for ulegitimert tap. Det er i alle tilfelle en forutsetning at det foreligger et økonomisk tap. 

Kompensasjon kan gis til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og personer uten arbeidsinntekt dersom de må forsømme sine ordinære gjøremål for å ivareta tillitsvervet, for eksempel hjemmeværende, frilansere, pensjonister og studenter/skoleelever. Medlemmer som benytter egen fritid, herunder ferie og ulønnet permisjon, gis ikke kompensasjon. 

Administrasjonen etablerer vanlige kontrollordninger og fastsetter krav til dokumentasjon for å sikre at erstatningsreglene følges.

7.8.2 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste
Utvalgsmedlemmer som har legitimert tap i arbeidsinntekt har rett til erstatning av fylkeskommunen med inntil 0,43 % av fylkesordførers lønn per møte- og reisedag for tap i arbeidsinntekt, inkludert feriepenger. Det er en forutsetning at den tapte arbeidsfortjenesten er tilfredsstillende dokumentert/legitimert. 

For arbeidstakere bør legitimasjon foreligge i form av erklæring fra medlemmets arbeidsgiver om at fraværet vil medføre lønnstap, og i tilfelle lønnstapets størrelse inklusive feriepenger og eventuelle pensjonsytelser. Oppgjør for legitimert tapt arbeidsfortjeneste vil normalt skje mellom arbeidsgiver og fylkeskommunen. Regning bør sendes fylkeskommunen kvartalsvis eller halvårsvis. Regning må være attestert av vedkommende medlem samt medlemmets arbeidsgiver. 

Selvstendig næringsdrivende legitimerer tapet ved å legge frem bekreftelse fra regnskapsfører/revisor, eventuelt siste års ligning eller tilsvarende. 

7.8.3 Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste
Utvalgsmedlemmer som har ulegitimert tap i arbeidsinntekt har rett til erstatning av fylkeskommunen med inntil 0,38 % av fylkesordførers lønn per møte- og reisedag for tap i arbeidsinntekt, inkludert feriepenger. 

For medlemmer av prøvenemnder som er selvstendig næringsdrivende og som sensurerer fag- og svenneprøver erstattes ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste, inkludert feriepenger, med inntil 0,38 % av fylkesordførers lønn per møte- og reisedag. 

Selvstendig næringsdrivende kan få tapt arbeidsfortjeneste dekket etter satsen for ulegitimert tap ved fremleggelse av egenerklæring eller annen dokumentasjon som kan godkjennes. Kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ytes bare til dem som har et faktisk tap i arbeidsinntekten. Hjemmeværende, pensjonister, frilansere og studenter/skoleelever har rett til godtgjøring med inntil 0,12 % av fylkesordførers lønn per møte- og reisedag. 

Refusjon for det faktiske tapet i arbeidsinntekt føres opp på reiseregningen. Kompensasjon for ulegitimert tapt arbeidsinntekt gis ikke til lønnsmottakere. 

7.9 Utgifter til barnepass og omsorgsarbeid
Ved tjenestereiser kan tillitsvalgte få dekket dokumenterte utgifter til omsorgsarbeid etter følgende satser:  

  • Utgifter (inkludert eventuelle reiseutgifter til den som utfører omsorgsarbeidet) til barnepass begrenset oppad til kr 1000 per dag for første barn og kr 200 for hvert av de neste barna. Samlet beløp kan ikke overstige kr 1 700 pr dag. Barnets/barnas far/mor eller andre medlemmer av husstanden kan ikke motta godtgjørelse for omsorgsarbeidet. Unntaksvis kan ektefelle, samboer eller annen som deler den daglige omsorgen være med på reise for å ta hånd om barnet/barna, og få dekket reise- og oppholdsutgifter. Tapt arbeidsfortjeneste for ledsager dekkes ikke.   
  • Utgifter (inkludert eventuelle reiseutgifter til den som utfører omsorgsarbeidet) til annet omsorgsarbeid med inntil kr 1 500 per dag.  

For refusjon av utgifter må det fremvises dokumentasjon for reelt utlegg. Regning utstedes av den som utfører omsorgsarbeidet, og representanten attesterer arbeidsforholdet på skjema for lønn og godtgjørelse. Videre skal navnet på den man har tilsyn for, og/eller navn og alder på barn, fremkomme.

7.10 Tidsfrist for innlevering av krav om møtegodtgjørelse med mer
Som hovedregel skal skjema for møtegodtgjørelse og dekning av reiseutgifter med videre fylles ut og leveres til utvalgssekretæren i møtet. Krav som ikke leveres i møtet, inkludert krav om erstatning for tap av arbeidsfortjeneste, skal fremsettes så raskt det lar seg gjøre. 

7.11 Etterlønn
Ordning med etterlønn for folkevalgte følger prinsippene i «Veileder fra KS om økonomiske vilkår og plikterfor folkevalgte 2011».

Etterlønn skal ikke overstige 3 måneders godtgjørelse og avgrenses til verv på halv tid eller mer.

Etterlønn utover 1,5 måneder bortfaller ved inntreden i inntektsgivende arbeid. 

  • Det kan bare tilkjennes etterlønn for en valgperiode 
  • Etterlønn skal utmåles forholdsmessig etter den folkevalgtes ombudstid i valgperioden 

7.12 Fylkeskommunal støtte til de politiske partier
Det gis hvert år fylkeskommunal støtte til de politiske partier, fylkestingsgruppene og ungdomsorganisasjoner. 

Fylkeskommunen benytter samme satser ved beregning av den fylkeskommunale støtten som Fornyings- og administrasjonsdepartementet beregner for statsstøtten, med unntak av satsen - grunntilskuddet til de politiske partiers fylkesorganisasjoner, hvor denne satsen i den fylkeskommunale støtten brukes som grunntilskudd til fylkestingsgruppene. 

I tillegg vedtar fylkestinget ved behandling av økonomiplan og årsbudsjett i desember, satsen for representanttillegget til fylkestingsgruppene. Støtten til ungdomsorganisasjonene beregnes med samme beløp som for «moderpartiene» og utbetales til moderpartiet. 

Ved beregning legges stemmeresultatet ved fylkestingsvalget til grunn. 

Støtten til fylkestingsgruppene er beregnet på antall representanter valgt på de enkelte lister. 

Partienes gruppeledere i fylkestinget oppebærer en støtte på 1,22 % av fylkesordførers godtgjørelse per år. 

Beløpene til gruppeledere utbetales ved slutten av hvert halvår. Fylkeskommunal støtte til partiene utbetales innen 31.01. 

7.13 Fylkesrådmann
Kompetansen til å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for fylkesrådmannen delegeres til fylkesordfører og ett medlem fra opposisjonen.

Vedrørende reglement og satser        
         
Statsråds lønn/regjeringsmedlem (SL)       1 365 016,00
Fylkesordførers lønn (FO)       1 010 111,84
Reglementets pa

Beregn.
av

%-sats    
7.4 møtegodtgjørelse høy sats ledere fo 0,12% kr. 1 222,47
høy sats medl/møtende vara
lav sats ledere
lav sats medl/møtende vara
fo
fo
fo
0,10%
0,07%
0,05%
kr.
Kr.
Kr.
1010,11
707,08
505,06
7.4.3 Møteggj vara FT og HU
FU
fo
fo
0,12%
0,18%
kr.
Kr.
1 122,13
1 818,20
7.5.3 Fylkesordfører sl 74 % kr. 1 010 111,84
7.5.4 Fylkesvaraordfører fo 85 % kr. 858 595,06
7.5.5 Fylkesrådene fo 75 % kr. 757 583,88
7.5.8 Fylkestingets medlemmer fo 4,60 % kr. 46 465,14
7.5.9 Fylkesutvalget fo 15,64 kr. 157 981,49
7.5.10 Hovedutvalgsmedlemmer fo 5,53 % kr. 55 859,18
7.5.11 Leder av kontrollutvalget fo 5,95 % kr. 60 101,65
7.5.12 Ledere av øvrige utv. M. besl.myndighet
7.5.13 Medl av øvrige utvalg m besl.mynd.
fo
fo
0,07 %
0,05 %
kr.
kr.
707,08
505,06
7.8.2 Legitimert tapt arb.fortjeneste fo 0,43 % kr. 4 434,48
7.8.3 Ulegitimert tapt arb.fortjeneste fo 0,38 % kr. 3 838,42
Prøvenemnde, selvst. Nær. Dr fo 0,38 % kr. 3 838,42
Hjemmeværende, pensjonister m.m. fo 0,12 % kr. 1 212,13
7.12 Fylkeskomm. Støtte gruppeleder fo 1,22 % kr. 12 323,36

Nye satser statsråd/regjeringsmedlems lønn vedtatt i Stortinget 14. juni 2018

8. ØKONOMIREGLEMENT – FINNMARK FYLKESKOMMUNE

8.1. FORMÅL
Reglementet gir de overordnede prinsipper for økonomisk styring i Finnmark fylkeskommune. Siktemålet med reglementet er å legge til rette for mål- og resultatorientert adferd både i den politiske og administrative styringsstrukturen. Økonomireglementet er utformet under hensyn til bestemmelsene i kommuneloven med forskrifter og standarder utarbeidet av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Reglementet skal medvirke til at virksomhetene utvikler en sterk bevissthet med hensyn til: 

  • Hva som produseres 
  • Hvilke ressurser som medgår i tjenesteproduksjonen, hvordan tjenesteproduksjonen bidrar til å oppfylle vedtatte mål 
  • Administrative og økonomiske rutiner 

Reglene for delegering av myndighet i budsjettsaker skal bidra til: 

  • Å klarlegge ansvarsområder. 
  • Å plassere ansvar og plikter hva gjelder iverksettelse av nødvendige tiltak for å nå fastsatte mål, å delegere myndighet til folkevalgte organer og fylkesrådmannen slik at beslutninger skal kunne treffes på lavest hensiktsmessige beslutningsnivå i organisasjon. 

8.2. ÅRSHJULET
Tabellen viser en fremdriftsplan for behandling av hoveddokumenter i løpet av året for fylkestinget. I tillegg vil det være behov for utarbeidelse og behandling av budsjettreguleringer og andre økonomirelaterte saker som er av sporadisk art. Slike saker vil i all hovedsak behandles av fylkesutvalget.

Tidspunkt Handling
  Statusrapport Regnskap Budsjett/øk.plan
Mai/juni
  • Organisasjonens status
  • Oppfølging av politiske vedtak
  • Budsjettregulering
  • Finansrapport
  • Fremleggelse av årsregnskap
  • Fremleggelse av årsberetning
  • Presentasjon av utfordringer
  • Forslag til nye tiltak
Oktober
  • Organisasjonens status
  • Oppfølging av politiske vedtak
  • Budsjettregulering
  • Finansrapport

 

  • Presentasjon av mulighteter
  • Forslag til innsparinger
Desember
  • Økonomisk status
  • Budsjettregulering
 
  • Endelig vedtak budsjett og økonomiplan

 


 

8.3. STYRINGSDOKUMENTER – BEHANDLING - MYNDIGHET 

8.3.1 ØKONOMIPLANEN
Økonomiplanen skal på en realistisk måte beskrive hele fylkeskommunens forventede økonomiske utvikling i en periode på 4 år. Det første av disse 4 årene vil være årsbudsjett. Økonomiplanen skal presentere planlagte virksomheter eller aktiviteter på et overordnet nivå og angi konsekvenser av foreslåtte endringer. 

Økonomiplanen gir retningslinjer for hvilke tiltak som kan realiseres i planperioden og når de kan gjennomføres. 

BEHANDLING

  • Arbeidet med økonomiplanen er delt inn i tre faser, som beskrevet ovenfor. Økonomiplanen rulleres hvert år i desember. 
  • Fylkesrådmannen utarbeider innstilling til økonomiplan overfor fylkesutvalget. 
  • Fylkesutvalget innstiller i økonomiplan ovenfor fylkestinget. Innstillingen skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager. 
  • Hovedutvalgene kan i økonomiplanprosessen komme med innspill til fylkestinget. Hovedutvalgenes innspill kan være i forhold til områder hvor nye eller forbedrede tilbud er ønskelig samt forslag til inndekning av innspillene. 
  • Fylkestinget vedtar årsbudsjettet og økonomiplanen i desember. 

8.3.2 ÅRSBUDSJETT
Årsbudsjettet uttrykker aktivitetene det første året i økonomiplanen. Årsbudsjettet er et styringsredskap for de folkevalgte og administrasjonen i budsjett- og regnskapsåret. Fylkestinget vedtar årsbudsjett på rammeområdenivå. 

BEHANDLING 

  • Fylkesrådmannen legger frem budsjettinnstilling på et detaljeringsnivå som viser budsjett per rammeområde. 
  • Fylkesutvalget legger frem budsjettinnstilling for fylkestinget. 
  • Fylkestinget vedtar årsbudsjett i desember  Innstillingen skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager. 
  • Fylkesutvalget legger frem budsjettinnstilling for fylkestinget. Fylkestinget vedtar årsbudsjett i desember. 
  • Fylkestinget foretar endringer i årsbudsjett via budsjettreguleringer som legges frem som beskrevet i årshjulet. 

8.3.3 ÅRSREGNSKAPET
Årsregnskapet danner grunnlaget for kontrollen og etterprøvingen med hensyn til om fylkeskommunens midler er brukt i samsvar med retningslinjer gitt av fylkestinget via årsbudsjettet. Årsregnskapet viser resultatet av fylkeskommunens økonomiske disposisjoner i budsjettåret. Årsregnskapet er offentlig fra det tidspunkt det er avlagt av fylkesrådmannen. Årsregnskapet legges frem i fylkestingets møte i mai/juni.

BEHANDLING

  • Fylkesrådmannen legger frem innstilling på vedtak om regnskap samt disponering av overskudd eller inndekning av underskudd. 
  • Fylkesutvalget legger frem innstilling for fylkestinget. 

8.3.4 FYLKESRÅDMANNENS STATUSRAPPORT
Fylkesrådmannens statusrapport danner grunnlag for folkevalgte organers løpende tilsyn og kontroll med fylkeskommunens aktivitet og bruk av midler. Statusrapporten skal gi informasjon om viktige utviklingstrekk i fylkeskommunens organisatoriske og økonomiske status, samt hvilke finansielle rammer fylkeskommunen må forholde seg til for ikke å miste handlefriheten. Statusrapporten skal inneholde avvik i forhold til vedtatt årsbudsjett, med forslag om nødvendige reguleringer/inndekninger. 

BEHANDLING

  • Fylkesrådmannen legger frem innstilling på vedtak. 
  • Statusrapporten skal utarbeides minst 3 ganger i året. 

8.3.5 BUDSJETTREGULERINGER
Forslag til regulering av budsjettet mellom rammeområder skal fremmes for fylkestinget. Dette gjelder dersom endringer medfører flytting av ressurser mellom rammeområder (1. siffer i ansvarsstrukturen). 

  • Fylkesrådmannen er i tillegg delegert følgende myndighet til å foreta budsjettreguleringer mellom rammeområder: 
    • Fordeling av avsatt lønnsreserve vedtatt av fylkestinget.
    • Fordeling av pensjonskostnader.
    • Fordeling av momskompensasjon.
    • Avskrivninger/motpost avskrivninger på rammeområdene. 

9. ETISKE RETNINGSLINJER FOR POLITIKERE OG ANSATTE 

Innledning
Det å ha tillitsverv, eller være ansatt i Finnmark fylkeskommune innebærer en plikt for den enkelte til å forsøke å opptre til fellesskapets beste. 

Etiske prinsipper
Det er ikke nok å ta en bestemmelse - vi må også sette den i verk. 

ETIKK er å være lojal mot de regler og ordninger som gjelder i Finnmark fylkeskommune. 
ETIKK er å gi fullstendig og korrekt informasjon. 
ETIKK er å bruke autoritet og fullmakter med varsomhet og forstand. 
ETIKK er å ikke blande egne og offentlige interesser. 
ETIKK er å være ærlig.
ETIKK er å respektere andres meninger. 
ETIKK er å gi konstruktiv tilbakemelding. 

Formålet
Formålet med disse etiske retningslinjene er å skape større bevissthet om holdninger og etikk for dermed å styrke innbyggernes tillit til politikere og administrasjon i Finnmark fylkeskommune. 

Oppfølging
De politiske styrer og utvalg må sette retningslinjene på dagsorden. Den enkelte leder har ansvar for å se til at disse retningslinjene følges opp. I denne forbindelse er det viktig at den enkelte leder inviterer sine medarbeidere til å drøfte retningslinjene og stille følgende spørsmål: Hva betyr disse etiske retningslinjene for oss?

Også de tillitsvalgte bør ta retningslinjene opp som tema med sine medlemmer. I den grad retningslinjene må konkretiseres nærmere ut fra de lokale forholdene, skal slike utarbeides og vedtas på lokalt nivå (administrasjonsråd/driftsstyre/skoleutvalg). 

Retningslinjene 

9.1. Hensynet til innbyggerne
Finnmark fylkeskommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Både folkevalgte, ledere og ansatte har ansvar for å etterleve disse prinsippene. Som myndighetsutøver, tjenesteyter og forvalter av betydelige samfunnsressurser, plikter fylkeskommunen, politikere og den enkelte ansatte å ta hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe likebehandling og opptre med respekt overfor det enkelte individ. 

9.2. Hensynet til fylkeskommunens omdømme
Den enkelte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, slik at det ikke skader fylkeskommunens omdømme, herunder kjøp av seksuelle tjenester eller annen atferd som krenker menneskeverdet.  

9.3. Rapporteringsplikt
Ansatte plikter å melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller han blir kjent med og som kan påføre arbeidsgiver, ansatte eller omgivelsene tap eller skade, slik at det kan iverksettes tiltak med sikte på å unngå eller begrense tapet eller skaden. 

9.4. Effektivitetsplikt
Ansatte plikter å bruke og ta vare på fylkeskommunens ressurser på den mest økonomiske og rasjonelle måte, og skal ikke misbruke eller sløse med fylkeskommunens midler. For å nå de oppsatte målene på en god og effektiv måte, kreves det en avveining mellom effektivitet og ressursbruk, grundighet, kvalitet og god forvaltningsskikk. 

9.5. Bruk av elektroniske informasjonssystemer
Politikere, elever og ansatte som benytter fylkeskommunens datautstyr og/eller nettverksressurser har ansvar for at fysisk materiell, programvare eller lagret informasjon ikke skades. Fylkeskommunens datautstyr og/eller nettverksressurser kan ikke brukes til å produsere, laste ned, bearbeide, lagre eller distribuere informasjon/materiell som kan virke støtende (for eksempel med pornografisk, voldelig eller rasistisk innhold) eller på andre vis være til skade for Finnmark fylkeskommune. 

9.6. Offentlighet
Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med fylkeskommunens virksomhet, og således kunne få god og bred innsikt i hvordan Finnmark fylkeskommune skjøtter sine oppgaver. 

9.7. Aktiv opplysningsplikt
Fylkeskommunen har en aktiv opplysningsplikt. Fylkeskommunalt ansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger, enten det er til andre myndigheter, selskaper, organisasjoner eller innbyggere. I noen sammenhenger vil dette innebære at man uoppfordret skal gi nødvendige opplysninger av betydning for behandling av saken. 

9.8. Ansattes ytringsfrihet
Ansatte, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om fylkeskommunal virksomhet og alle andre forhold. 

9.9. Varsling om kritikkverdige forhold (whistleblowing)
Ansatte må varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. Før varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tatt opp internt. 

9.10. Habilitet
Folkevalgte og ansatte skal ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet.   

9.11. Faglig uavhengighet
Prinsippet om faglig uavhengighet betyr at ansatte skal legge sine faglige kunnskaper og sitt faglige skjønn til grunn gjennom hele tjenesteutøvelsen. 

9.12. Likestilling og likebehandling
Fylkeskommunens ledere og ansatte skal ha et bevisst forhold til likestilling mellom kvinner og menn. Ved utlysning og tilsetting bør fylkeskommunen tilstrebe seg, og også rekruttere arbeidstakere blant ikke etniske nordmenn. 

9.13. Ekstraerverv og bierverv En ansatt kan ikke inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelige med arbeidsgivers legitime interesser, eller som er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Det må være åpenhet om ansattes ekstraerverv og bierverv med videre som kan ha betydning for tjenesteutøvelsen. 

9.14. Mottak av gaver og andre fordeler
Folkevalgte og ansatte skal ikke, verken for seg selv eller andre, ta imot, eller legge til rette for å motta gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment til å påvirke deres handlinger, saksforberedelse eller vedtak. Folkevalgte og ansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder også i tilfelle hvor disse fordelene ikke vil påvirke deres tjenestehandlinger. 

9.15. Tilbud om gaver og andre fordeler
Politikere og ansatte skal ikke, som en del av sin myndighets- og tjenesteutøvelse, gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet til, eller som er ment å påvirke mottakerens tjenestehandlinger. Ved representasjon legges statens satser til grunn for bevertning. 

9.16. Representasjon og bevertning i Finnmark fylkeskommune 

9.16.1 Formål
Retningslinjene har til formål å angi rammene for servering, bestilling og utgiftsdekning ved representasjon og bevertning til møter, personalsamlinger, seminarer og konferanser i regi av Finnmark fylkeskommune. Rammene skal være av en slik karakter at Finnmark fylkeskommune fremstår som en ryddig og åpen aktør, og til enhver tid samsvare med gjeldende forventninger til gjestfrihet, alminnelig standard, nøkternhet og etikk. 

9.16.2 Representasjon
Med representasjon menes utgifter til servering der Finnmark fylkeskommune er vertskap for eksterne gjester eller hvor folkevalgte, fylkesrådmann eller andre representerer Finnmark fylkeskommune.  

Satser for representasjon tilsvarer statens til enhver tid gjeldende satser. Statens satser er å forstå som maksimalsatser.

9.16.3 Bevertning
Bevertning er utgifter til servering eller måltider ved eksterne og interne møter, kurs, seminarer eller konferanser i regi av Finnmark fylkeskommune. 
Satser for bevertning tilsvarer statens til enhver tid gjeldende satser. Statens satser er å forstå som maksimalsatser. Det skal som utgangspunkt legges opp til enkle arrangementer

Reglement del 3 – DELEGASJONER ETTER SÆRLOV

Reglement del 3 - DELEGASJONER ETTER SÆRLOV

  1. Lov om straff (straffeloven) av 20.05.2005 nr. 28
  2. Lov om mekling og rettergang i sivile saker av 17.06.2005 nr. 90 (tvisteloven)
  3. Lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven) av 14.12.1917 nr. 16
  4. Lov om vassdragsregulering av 14.12.1917 nr. 17
  5. Lov om friluftslivet av 28.06.1957 nr. 16
  6. Lov om rettshøve mellom grannar av 16.06.1961 nr. 15
  7. Lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomsterav 21.06.1963 nr. 12
  8. Veglov av 21.06.1963 nr. 23
  9. Lov om vegtrafikk av 18.06.1965 nr. 4
  10. Lov om yrkestransport av 21.06.2002 nr. 45
  11. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977 nr. 82
  12. Lov om kulturminne av 09.06.1978 nr. 50
  13. Lov om tannhelsetjenesten av 03.06.1983 nr. 54
  14. Lov om havner og farvann m.v. av 08.06 1984 nr. 51
  15. Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) av 08.06.1984 nr. 58
  16. Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) av 04.07.2003 nr. 84
  17. Lov om planlegging og byggesaksbehandling(plan- og bygningsloven) av 27.06.2008 nr. 71
  18. Lov om folkebibliotek av 20.12.1985 nr. 108
  19. Lov om stadsnamn av 18.05.1990 nr. 11
  20. Lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring av 26.06.1992 nr. 86
  21. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa(opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61
  22. Forskrift til opplæringslova av 23.06.2006 nr. 724
  23. Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) av 20.06.2003 nr. 56
  24. Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) av 19.06.2009 nr. 95
  25. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) av 29.05.1981 nr. 38
  26. Lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster av 21.06.1963 nr. 12
  27. Lov om tinglysing av 07.06.1935 nr. 2
  28. Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker av 01.06.1917 nr. 1
  29. Lov om oreigning av fast eigedom av 23.10.1959 nr. 3
  30. Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) av 17.06.2005 nr. 101
  31. Lov om jordskifte o.a. (jordskifteloven) av 21.06.2013 nr. 100
  32. Lov om konfliktrådsbehandling (konfliktsrådsloven) av 20.06.2014 nr. 49
  33. Forskrifter til havressurslova av 6.6.2008 nr. 37
  34. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) av 24. november 2000 nr. 82
  35. Lov om rett til innsyn i dokument i offentlig verksemd (offentleglova) av 19.05.2006 nr. 16
  36. Lov om akvakultur (akvakulturloven) av 17.06.2005 nr. 79, med tilhørende forskrifter

 

Reglement del 3 – DELEGASJONER ETTER SÆRLOV

Fylkeskommunens myndighet etter en del særlover er delegert slik:

1. Lov om straff (straffeloven) av 20.05.2005 nr. 28

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve offentlig påtale og fremme eventuelt krav om erstatning i kurante saker og saker som gjelder hærverk mot fylkeskommunal eiendom og inventar, og til å kreve offentlig påtale av ansatte. I saker som gjelder påtale av ansatte kan fullmakten ikke videredelegeres.

Fylkesordføreren har fullmakt til å kreve offentlig påtale og fremme eventuelt krav om erstatning (borgelig rettskrav) for andre lovbrudd enn de som er nevnt ovenfor.

2. Lov om mekling og rettergang i sivile saker av 17.06.2005 nr. 90 (tvisteloven)

Fylkesrådmannen har fullmakt til å vedta prosesshandlinger, herunder anke over kjennelser og beslutninger, samt inngå forlik, jf. § 2-5, når det gjelder kurante saker og saker som er brakt inn for domstolene. Gjelder forliket betaling av penger eller verdier som kan måles i penger, gjelder fullmakten så langt forliket ikke påfører fylkeskommunen utgifter/tap over kr.1.000 000,-. I motsatt fall må saken legges fram for fylkesutvalget for avgjørelse.

Fylkesutvalget har fullmakt til å ta avgjørelse om å bringe inn for domstolene (ta ut stevning) i tvistesaker som er direkte følge av vedtak i folkevalgte organ eller er av større økonomisk verdi for fylkeskommunen, samt i uavklarte saker mellom fylkeskommunen og andre offentlige instanser, også stat og kommuner.

Fylkesutvalget har fullmakt til å ta avgjørelse om anke over dom og krav om gjenopptakelse av saker.

Fylkesordføreren har myndighet til å delegere fullmakt som partsrepresentant for fylkeskommunen.

Fylkesrådmannen har fullmakt til å engasjere juridisk hjelp.

3. Lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven) av 14.12.1917 nr. 16

§ 24:

Fylkesutvalget har fullmakt til å gi uttalelse i saker om søknad om konsesjon.

4. Lov om vassdragsregulering av 14.12.1917 nr. 17

§ 6:

Fylkesutvalget har fullmakt til å gi uttalelse i saker om vassdragsregulering, under dette også konsesjonssøknader.

5. Lov om friluftslivet av 28.06.1957 nr. 16

§ 3:

Fylkesutvalget har fullmakt til å fastsette avvikende tidsrom for forbud uten vilkår mot å ferdes i innmark.

§ 16:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å avgjøre søknad om løyve til sperring av særlig utsatt område.

§ 18:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å fremme krav om utgiftsgodtgjørelse i innløysingssaker etter § 16 i denne loven.

§ 20:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å gi uttalelse fra frilufts- og landbruksmyndigheter i saker 46

etter denne paragrafen.

§ 22:

Fylkesutvalget er fylkesfriluftsnemnd.

Fylkesrådmannen har fullmakt i en del saker, se under delegasjon etter Plan- og bygningsloven.

6. Lov om rettshøve mellom grannar av 16.06.1961 nr. 15

Fylkesrådmannen har fullmakt til å handle på vegne av fylkeskommunen i saker etter denne loven.

I saker med vesentlige kryssende interesser mellom fylkeskommunen som eiendomsinnehaver og som offentlig planmyndighet er det likevel fylkesutvalget som har fullmakt til å ta avgjørelse.

7. Lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomsterav 21.06.1963 nr. 12

§ 2, jf. kgl. res. 13.03.1992:

Fylkesutvalget har fullmakt til å tildele konsesjon for undersøking og utnytting av skjellsand, sand og grus.

8. Veglov av 21.06.1963 nr. 23

§ 3:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har myndighet til å gi uttalelse i saker om å ta opp fylkesveg, kommunal veg eller privat veg som riksveg

§ 4:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har myndighet til å ta opp kommunal eller privat veg som fylkesveg. Dog skal saken behandles av fylkesutvalget dersom den omhandler vesentlige økonomiske eller samfunnsmessige interesser.

§ 6:

Fylkestinget vedtar bygging av fylkesveg.

§7:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har fullmakt til å uttale seg om nedlegging av riksveg eller omgjøring av riksveg til fylkesveg eller kommunal veg. Hovedutvalget for samferdsel og kultur har fullmakt til å fatte vedtak om at fylkesveg skal legges ned eller omgjøres til kommunal veg.

§8, jf. § 7:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å omdisponere mindre parseller av fylkesveggrunn som er blitt til overs ved omleggingsarbeid m.v.

§ 9:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har myndighet som vegmyndighet for fylkesveger.

§ 10:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har fullmakt til å uttale seg ved tilsetting av vegsjef.

§ 11:

Den fylkeskommunale klagenemnda oppnevnt i medhold av forvaltningsloven § 28, 2 ledd tar avgjørelse i klagesaker der det er klaget over vedtak gjort i medhold av vegloven og der fylkeskommunen eller fylkeskommunalt organ er klageinstans.

§ 29, 3. ledd:

Fylkesrådmannen har fullmakt til for særskilt fastsatte strekninger å sette byggegrensa til en større avstand enn den som er nevnt i andre ledd, likevel ikke større enn 50 meter.

§ 29, 4. ledd:

Fylkesrådmannen har fullmakt til for særskilt fastsatt strekning å sette byggegrensa til en mindre avstand enn den som er nevnt i andre ledd, likevel ikke mindre enn 15 meter.

§ 29, 5. ledd andre punktum: 47

Fylkesrådmannen har fullmakt til i særlige tilfeller å fastsette en annen byggegrense for det enkelte krysset.

§ 30, 4. ledd:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å gi retningslinjer for plassering av skogsvirke ved fylkesveg.

§ 38:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å vedta avgrensa råderett innenfor bygningsgrensa.

§ 44, 5 ledd:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve at eier eller brukar av grunn ved vegen skal flytte eller endre gjerdet mot vederlag.

§ 45:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å fastsette plassering av gjerde.

§ 47:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å sørge for at gjerdet blir flyttet, revet, endret eller ordnet når det er oppsatt eller innrettet i strid med det som er fastsatt i eller med hjemmel i § 45.

§ 50:

Fylkesrådmannen er vegstyresmakt etter denne paragrafen om eiendomsinngrep mot vederlag etter skjønn.

§ 57:

Fylkesrådmannen er vegstyresmakt etter denne paragrafen om tillatelse til inngrep på eller nær eiendomsområdet til offentlig veg.

9. Lov om vegtrafikk av 18.06.1965 nr. 4

§ 40a:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har myndighet til å tilråde og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten.

10. Lov om yrkestransport av 21.06.2002 nr. 45

§ 4:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har fullmakt til å fastsette løyvetallet for persontransport utenfor rute. Videre avgjør Hovedutvalget for kultur og samferdsel saker om hva som skal utgjøre løyvedistriktet.

Fylkesrådmannen har fullmakt til å avgjøre søknader om persontransportløyve med motorvogn.

§ 5:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å avgjøre søknader om godstransportløyve.

§ 6:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har fullmakt til å tildele ruteløyve innen fylket, og til å gi uttalelse til søknader om ekspressbussruter (grenseoverskridende trafikk).

Fylkesrådmannen har myndighet til å ta avgjørelser i saker som omhandles i ruteforskriften av 26.03.2003 nr. 45. nr. 27,28,29,30,32,33 og 36.

Fylkesrådmannen har fullmakt til å avgjøre alle andre saker etter Lov om yrkestransport § 6.

§ 7:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har fullmakt til å tildele ruteløyve med fartøy innen fylket, og til å gi uttalelse til søknader og grenseoverskridende trafikk.

§ 9:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å avgjøre alle saker om behovsprøvd løyve for persontransport med motorvogn utenfor rute.

§ 11:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å fatte vedtak om vilkår og regler for ulike løyvetyper.

§ 22:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å fastsette størrelsen på godtgjørelsen til ruteselskapene for lokale bil, båt og fylkesvegferjer.

§ 28:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel kan fatte vedtak om overføring av ruteløyve. Fylkesrådmannen kan fatte vedtak om overføring av alle andre løyver.

§ 29:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har fullmakt til å kalle tilbake ruteløyve innen fylket.

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kalle tilbake alle andre typer løyver for transport med motorvogn.

§ 37:

Fylkesrådmannen har ansvaret for planleggingsoppgaver knyttet til sivil transport- beredskap i fredstid, ved beredskap og mobilisering og i krig samt ved ekstraordinær krise.

§ 41:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å begjære påtale ved brudd på Lov om yrkestransport.

11. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.1977 nr. 82

§ 5:

Fylkesrådmannen har myndighet til å avgi uttalelse til kommunalt ferdselsforbud i utmark og vassdrag.

12. Lov om kulturminne av 09.06.1978 nr. 50

§3:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å avgjøre at marka over et automatisk freda kulturminne fortsatt skal kunne benyttes til beiting.

§ 6:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å fastsette sikringssone.

§ 8:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å ta imot og behandle meldinger om tiltak som kan virke inn på automatisk freda kulturminne.

§ 9:

Fylkesrådmannen har myndighet til å motta planer, kreve forlenget uttalefrist og avgi uttalelser vedrørende tiltak som kommer inn under reglene om undersøkelsesplikt.

§ 11:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å registrere og vedlikeholde m.v. faste freda kulturminner, med unntak for de kulturminnene som ved forskrift er lagt til Riksantikvaren.

§ 13:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å ta imot meldinger om funn av løse kulturminne.

§ 15a:

Fylkesrådmannen har fullmakt til i særlige tilfelle å gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsregler som ikke fører til vesentlige inngrep i det freda kulturminnet.

§ 17:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å undersøke freda bygning som står i fare for å forfalle på grunn av manglende vedlikehold og gi pålegg om istandsetting ved forsømt vedlikehold av freda bygning, anlegg m.v. og oppfølging av pålegg om istandsetting.

§ 18:

Fylkesrådmannen har fullmakt til i særlige tilfelle å ta imot melding om freda bygning, anlegg m.v. som er skada ved brann eller lignende, og avgjøre om denne skal settes

i stand eller gjenreises.

§ 19:

Fylkesrådmannen har fullmakt til i særlige tilfelle å gjøre unntak fra vedtaket om fredning og fredningsregler som ikke fører til vesentlige inngrep i det freda kulturminne/området.

§ 22:

Fylkesutvalget har fullmakt til å gi uttalelse i saker om endelig fredning. Fylkesrådmannen har fullmakt til å gjøre vedtak om foreløpig fredning inntil saka er avgjort.

13. Lov om tannhelsetjenesten av 03.06.1983 nr. 54

§ 4-2:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å inngå avtaler med privatpraktiserende tannleger.

14. Lov om havner og farvann m.v. av 08.06 1984 nr. 51

§ 8:

Fylkesutvalget har fullmakt til å gi uttalelse i saker der departementet gir løyve til bygging av kaianlegg m.v.

15. Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) av 08.06.1984 nr. 58

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve at boet til en skyldner blir tatt under konkursbehandling. Vil konkursen føre til tap av arbeidsplasser, skal saka legges frem for fylkesutvalget til avgjørelse.

16. Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) av 04.07.2003 nr. 84

§ 3-6, 2. ledd:

Fylkesrådmannen sørgjer for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering, gjer vedtak om spesialundervisning og dekkjer utgiftene til slik opplæring.

§ 3-7, 2. ledd:

Fylkesrådmannen gjer vedtak om skyss, og dekkjer utgifter etter reglane i opplæringslova § 13-4.

§ 3-10, 2. ledd:

Fylkesrådmannen kan fatte vedtak om bortvising for resten av skoleåret når ein elev i vidaregåande skole vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av skoleåret kan fylkesrådmannen også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1. Fylkesrådmannen kan ikkje overlate til skolen å gjere vedtak etter leddet her om bortvisning eller tap av retten til vidaregåande opplæring.

17. Lov om planlegging og byggesaksbehandling(plan- og bygningsloven) av 27.06.2008 nr. 71

§ 1-9, 3. ledd:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å klage på enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte berører fylkeskommunen sitt saksområde.

§§ 3-4, 4-1, 7-1, 8-1, 8-3:

Fylkesutvalget har ansvaret for å lede arbeidet med regional planstrategi og regionale planer. Fylkesutvalget eller et hovedutvalg kan vedta et handlingsprogram som er knytta til en regional plan som rulleres årlig. Fylkesutvalget har fullmakt til å organisere regionalt planarbeid og skal behandle oppstart og utarbeide forslag til/vedta/fastsette regional planprogrammer.

§ 3-6:

Fylkesutvalget har fullmakt til å starte arbeid med planer etter denne loven på områder der staten, fylkeskommunen og kommunene sammen har ansvaret for å løse planoppgaver av regionalt eller nasjonalt omfang.

§ 3-7:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å vedta å overta helt eller delvis de oppgavene 50

planadministrasjonen i kommunen og fylkeskommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag.

§ 3-4, 5-3:

Fylkesrådmannen skal sørge for å ha tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse for utarbeiding og behandling av planer, og planfaglig veiledningsvirksomhet etter loven.

Fylkesrådmannen har myndighet til å etablere og lede et regionalt planforum.

§ 5-4:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller når en plan er i strid med en overordnet plan. Dersom det gjennom forhandlinger med kommunen ikke oppnås enighet, skal saken forelegges fylkesutvalget som skal ta stilling til om innsigelse skal opprettholdes. Dersom fylkeskommunen ikke følger fagavdelingas innstilling om å fremme innsigelse flyttes myndighet med innsigelseskompetanse til Miljøverndepartementet eller til Riksantikvaren.

§ 5-6:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å delta i mekling, jfr. § 5-4, på vegne av fylkeskommunen.

§§ 10-1, 11-4, 11-13, 11-14, 11-16, 11-17:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å gi kommunene en uttalelse til arbeidet med kommunal planstrategi, forslag til planprogram til en kommuneplan, kommuneplanens samfunnsdel, kommunale handlingsprogrammer osv.

§§ 12-9, 12-10, 12-14, 19-1:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å avgi uttalelser til planprogram for reguleringsplan med vesentlige verknader for miljø og samfunn og be om tilleggsutredninger i en eventuell KU.

Fylkesrådmannen har fullmakt til å avgi uttalelser eller fremme innsigelser til reguleringsplan med vesentlige verknader for miljø og samfunn.

Fylkesrådmannen har fullmakt til å avgi uttalelser til mindre endringer og til oppheving av reguleringsplan.

Fylkesrådmannen har fullmakt til å avgi uttalelse før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1-8.

§§ 9-1, 9-7:

Fylkesutvalget har fullmakt til å anmode kommuner om samarbeid om planlegging når det er nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune.

Fylkesutvalget har fullmakt til å vedta oppstart av planarbeid.

§ 9-5:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å mekle, etter anmodning fra kommunene, når de er uenige om innholdet i et samla planforslag.

18. Lov om folkebibliotek av 20.12.1985 nr. 108

§ 8:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å fastsette reglementet for fylkesbibliotekene.

§ 9:

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har fullmakt til å inngå avtaler om felles bibliotekdrift med en eller flere kommuner.

§ 10:

Fylkesbiblioteket skal gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse og arrangere møter og kurs om biblioteksspørsmål.

Fylkesrådmannen skal organisere samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse. Samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og de statlige skolemyndighetene i fylket skal sikres ved avtaler, slik at fylkesbibliotekets faglige kompetanse stilles til rådighet for skolemyndighetene. Fylkesrådmannen eller den han bemyndiger har fullmakt til å inngå avtaler om slikt samarbeid.

19. Lov om stadsnamn av 18.05.1990 nr. 11

§ 6:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å gi uttalelse i saker som gjelder område om omfatter mer enn en kommune.

§ 10:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å klage på vedtak om skrivemåten.

20. Lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring av 26.06.1992 nr. 86

Fylkesrådmannen har fullmakt til å sette i verk de tiltak tvangsfullbyrdingslova hjemler når det gjelder sikring og inndriving av utestående pengekrav og å fullbyrde krav og rettigheter som gjelder anna enn betaling av penger. Han har og fullmakt til å kaste ut leietaker når leietida er ute eller

leiesummen ikke er betalt til rett tid.

Fylkesrådmannen har fullmakt i kurante saker og innenfor en kostnadsramme på kr. 250.000,- til å benytte de rettsmidlene som er nødvendig for å fullbyrde saka.

Fylkesutvalget har fullmakt til å benytte anke, kreve oppfrisking, kreve saka tatt opp på nytt eller benytte andre rettsmiddel.

21. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa(opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61

§ 3-1, 3. ledd:

Fylkesrådmannen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt.

§ 3-1, 7. ledd:

Fylkesrådmannen skal tilby anna opplæring dersom ein elev, ein lærling eller ein lærekandidat har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald.

Fylkesrådmannen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha.

§ 3-2, 3. ledd:

Fylkesrådmannen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane.

§ 3-3, 4. ledd:

Fylkesrådmannen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneheld unntak frå den fastsette opplæringsordninga.

§ 3-3, 6. ledd:

Fylkesrådmannen skal gi tilbod om opplæring som lærlingar og lærekandidatar ikkje kan få i lærebedrifta.

§ 3-5:

Fylkesrådmannen avgjer om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennast, og kan i særlege tilfelle godkjenne kortare praksis.

§ 3-7, 1. ledd:

Fylkesrådmannen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skolen.

§ 3-8, 2. ledd:

Fylkesrådmannen kan vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1.

§ 3-12, 4.ledd:

Fylkesrådmannen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring.

§ 4-3, 1. ledd:

Fylkesrådmannen skal godkjenne bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire 52

lærlingar eller lærekandidatar.

§ 4-5, 2. ledd:

Fylkesrådmannen skal godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt før den blir gyldig.

§ 4-6:

Fylkesrådmannen gis fullmakt til å samtykke i endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt.

§ 4-8, 2. ledd:

Fylkesrådmannen skal leggje fram for yrkesopplæringsnemda saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringa, før fylkeskommunen gjer vedtak i saka.

§ 4-8, 3. ledd:

Fylkesrådmannen skriv ut fagbrev og sveinebrev på grunnlag av greidd prøve, og kompetansebevis for opplæring som er gjennomført.

§ 4-8, 4. ledd:

Fylkesrådmannen godkjenner praksis for kandidatar som melder seg til fagprøve eller sveineprøve utan læretid, jf. § 3-5.

§ 4-8, 5. ledd:

Fylkesrådmannen nevner etter forslag frå yrkesopplæringsnemda op ei, eller om nødvendig fleire prøvenemder for dei faga et er prøvekandidatar i.

§ 4A-3, 4. ledd:

Fylkesrådmannen kan påleggje vaksne som får vidaregåande opplæring, å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha.

§ 4A-3, 6. ledd:

Fylkesrådmannen skal gi kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på vidaregåande opplærings nivå.

§ 4A-4, 2. 3. og 4. ledd:

Fylkesrådmannen kan nytte studieforbund, fjernundervisningsinstitusjonar og andre som gir tilbod om vidaregåande opplæring for å oppfylle plikta til å gi opplæring til vaksne.

Fylkesrådmannen har ansvaret for at vaksne får dokumentert opplæringa som dei har gjennomført.

Fylkesrådmannen skal leggje til rette for at vaksne som får opplæring etter dette kapitlet, får høve til å ta aktivt del i arbeidet med å fremje eit godt læringsmiljø og utdanningstilbod.

§ 4A-9, 1. ledd:

Fylkesrådmannen kan vise eleven/deltakaren bort frå resten av det kurset eleven/deltakaren er teken inn på. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av kurset kan fylkesrådmannen også vedta at eleven/deltakaren skal misse retten til vidaregåande opplæring etter § 4A-3.

§ 6-3, 2. ledd:

Departementet kan gi forskrifter om at visse skolar skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa innanfor visse kurs eller grupper.

Fylkesrådmannen kan også elles tilby slik opplæring.

§10-8:

Fylkesrådmannen skal legge til rette for eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.

§ 11-5, 3. ledd:

Fylkesrådmannen kan nemne opp skoleutvalet som styre for skolen etter § 11 og § 20 nr. 4 i kommunelova.

§ 13-4, 2. ledd:

Fylkesrådmannen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen.

22. Forskrift til opplæringslova av 23.06.2006 nr. 724

Der forskriftene til opplæringsloven plasserer myndighet eller oppgaver til fylkeskommunen uten nærmere spesifikasjon med hensyn til instans eller organ, har fylkesrådmannen fullmakt til å beslutte på vegne av fylkeskommunen innenfor rammene til fylkesrådmannens generelle ansvar og fullmakt i reglementet. 53

23. Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) av 20.06.2003 nr. 56

§ 8:

Hovedutvalgsleder for kompetansesaker har fullmakt til å tildele tilskudd til tilbydere av godkjent fagskoleutdannelse etter søknad.

24. Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) av 19.06.2009 nr. 95

§ 6:

Fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele tilskudd til studieforbund ut fra fylkeskommunale planverk og vedtatt budsjett.

25. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) av 29.05.1981 nr. 38

§ 21:

Fylkesrådmannen har fullmakt til for bestemte områder og tidsrom å øke eller minske avstanden på 2 km fra land, under dette også holmer og skjær, der det er forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor.

§§ 37 og 38:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å ivareta fylkeskommunens myndighet etter bestemmelsene om sammenslåing til felles viltområde.

§ 51:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å godkjenne fastsettelse av skuddpremie.

26. Lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster av 21.06.1963 nr. 12

§ 2:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å utøve myndighet etter denne lovs bestemmelser og forskrifter.

27. Lov om tinglysing av 07.06.1935 nr. 2

§ 6:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve tinglyst dokument som gjeld grunnerverv til fylkesveganlegg.

28. Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker av 01.06.1917 nr. 1

§§ 4 og 32 jfr. § 48:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve skjønn, overskjønn eller takst. Fylkesrådmannen har fullmakt til å engasjere juridisk bistand.

29. Lov om oreigning av fast eigedom av 23.10.1959 nr. 3

Hovedutvalget for kultur og samferdsel har fullmakt til å fatte vedtak om ekspropriasjon i samsvar med denne lovs bestemmelser.

§ 25, 1. ledd:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å søke om førehandstiltreding.

30. Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) av 17.06.2005 nr. 101

§ 8 jfr. § 35:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å rekvirere oppmålingsforretning

§ 9:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve matrikkelføring av ny matrikkelenhet

§ 14:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve registrering av jordsameie

§ 15:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve arealoverføring

§ 16:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve grensejustering

§ 17:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve klarlegging av eksisterende grense

§ 18:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter

31. Lov om jordskifte o.a. (jordskifteloven) av 21.06.2013 nr. 100

§ 5:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve jordskifte og være partsrepresentant i jordskiftesak.

32. Lov om konfliktrådsbehandling (konfliktsrådsloven) av 20.06.2014 nr. 49

§ 11

Fylkesrådmannen har fullmakt til å gi samtykke til mekling i konfliktrådet.

§ 12:

Fylkesrådmannen har fullmakt til å møte på vegne av fylkeskommunen i meglingsmøte.

33. Forskrifter til havressurslova av 6.6.2008 nr. 37

Der forskriftene til havressurslova gir myndighet til fylkestinget eller fylkeskommunen uten nærmere spesifikasjoner av instans eller organ, har fylkesrådmannen fullmakt til å opptre på vegne av fylkeskommunen. Fullmakten gjelder ikke saker som etter en konkret vurdering er av prinsipiell betydning. Slike saker skal avgjøres av fylkesutvalget. Dersom det av praktiske årsaker ikke lar seg politisk behandle i utvalget har fylkesordfører fullmakt til å fatte beslutning.

34. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) av 24. november 2000 nr. 82

§ 8:

Fylkesutvalget er konsesjonsmyndighet for konsesjon til små kraftutbygginger med installert effekt under 1 MW (mikro- og minikraftverk), unntatt i vernete vassdrag og i andre tilfelle som angitt i OEDs delegeringsvedtak 7. desember 2009.Finnmark fylkeskommunes reglement Vedtatt desember 2016 i sak 33/16

35. Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) av 19.05.2006 nr. 16

§ 32

Fylkesrådmannen har fullmakt til å opptre som klageinstans for avgjørelser etter offentleglova i saker der fylkeskommunen er klageinstans.

36. Lov om akvakultur (akvakulturloven) av 17.06.2005 nr 79, med tilhørende forskrifter

Fylkesrådmannen har fullmakt til å opptre på vegne av fylkeskommunen der akvakulturloven og forskrifter hjemlet i den gir myndighet til fylkeskommunen. Fullmakten gjelder ikke saker som etter en konkret vurdering er av prinsipiell betydning. Slike saker avgjøres av fylkesutvalget. Dersom slike saker av praktiske årsaker ikke lar seg behandle i fylkesutvalget har fylkesordfører fullmakt til å fatte beslutning.

Reglement for delegering fra fylkesrådmannen (FAQ)

1. Generelle bestemmelser

1.1 Forholdet til fylkestinget 
1.2 Organisering av fylkeskommunen
1.2.1 Administrativ1 organisasjonskart for Finnmark fylkeskommune

Reglement for delegering fra fylkesrådmannen viser hvordan ansvar og fullmakter gitt fra fylkestinget til fylkesrådmannen delegeres videre til avdelingssjefer i sentraladministrasjonen (SA). Reglementet viser også hvordan avdelingssjefene i SA har delegert sine fullmakter internt i sine avdelinger og til egne virksomheter.

Noen overordnede prinsipper for delegering:

  • All delegering fra fylkestinget til administrasjonen skjer til fylkesrådmannen
  • Enhver delegering skjer til funksjon og ikke til person. Fylkesrådmannen har til enhver tid fullt ansvar og instruksjonsmyndighet innenfor det området som er delegert
  • All delegert myndighet utøves i henhold til lover, forskrifter, retningslinjer og planer og innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer
  • Ved tvil bør delegert fullmakt diskuteres med nærmeste overordnede

I dette reglementet videredelegeres den myndighet fylkesrådmannen er gitt i hht. til bestemmelsene i kommuneloven og Reglementet for Finnmark fylkeskommune:

§ 23. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet.

1. Administrasjonssjefen er den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter.

2. Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.

  • Finnmark fylkeskommunes reglement vedtatt av FT i sak 33/16 Del 1, “Folkevalgte organer” og “Saksbehandling for folkevalgte organ” og del 3 “Delegasjon etter særlov” der myndighet delegeres fra fylkestinget til fylkesrådmannen.

1.1 Forholdet til fylkestinget

Fylkesrådmannen er den øverste leder av administrasjonen i Finnmark fylkeskommune (FFK), Fylkestinget fastsetter gjennom delegasjon rammene for fylkesrådmannens rolle. Dette gjelder både ikke lovregulert virksomhet[1] og lovregulert virksomhet[2]. Begge typer virksomhet omhandles i dette delegeringsreglementet. Fylkestinget kan ikke delegere på områder der myndigheten er lagt til fylkestinget selv.

Innenfor fylkestingets myndighetsområde gis fylkesrådmannen myndighet til å avgjøre alle enkeltsaker som anses kurante og som ikke er av prinsipiell betydning. Med indre det ikke fremgår noe annet av lov, forskrift, regler eller reglement vedtatt av fylkestinget eller andre fylkeskommunale organer.[3]

Alle som er gitt myndighet har ansvaret for at utøvelse av myndighet skjer i tråd med bestemmelsene i fylkestingets delegasjonsreglement og delegasjonen som er gitt fra fylkesrådmannen.

Fylkesrådmannen har ansvaret for at alle saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak bli iverksatt.[4]

1.2 Organisering av fylkeskommunen

FFK er i enkelte tilfeller organisert i fire nivåer hvor avdelingssjefene er direkte underlagt fylkesrådmannen som er den øverste administrative leder. Hver avdelingssjef har ansvar for sine respektive fagavdelinger, eventuelt med underliggende seksjoner, fagområder eller virksomheter. Fylkeskommunen har en assisterende fylkesrådmann, fylkesadvokat og seks avdelingssjefer i SA som er direkte underlagt fylkesrådmannen:

  • Assisterende fylkesrådmann[5]
  • Fylkesadvokat
  • Stabssjef
  • Opplæringssjef
  • Fylkestannhelsesjef
  • Kultur- og miljøsjef
  • Næring- og nordområdesjef
  • Samferdselssjef

1.2.1 Administrativt organisasjonskart for Finnmark fylkeskommune

  - Klikk for stort bilde - Klikk for stort bilde

Organisasjonskartet viser at administrasjonsavdelinga og opplæringsavdelinga er inndelt i seksjoner med egne seksjonssjefer, og at tre av avdelingene har underliggende virksomheter med egne virksomhetsledere.

Fylkesrådmannens stab ledes av en stabssjef som er en lederrolle på avdelingssjefsnivå. Fagavdelingene samferdsel, plan- og kultur, opplæring og næring, har egne ass. avdelingssjefer.

Seksjonssjefer, ass. avdelingssjefer og virksomhetsledere har på flere områder fått delegert myndighet fra sin respektive avdelingssjefer.

2. Delegering av myndighet fra fylkesrådmannen

Fylkesrådmannen delegerer til avdelingssjefene deler av den myndighet fylkesrådmannen har fått delegert til seg fra fylkestinget.

Assisterende fylkesrådmann har alle fylkesrådmannens fullmakter i fylkesrådmannens fravær samt anvisningsfullmakt på alle ansvar i budsjettet.

Alle fullmakter som er delegert fra fylkesrådmannen til avdelingssjefer kan delegeres videre, såfremt noe annet ikke er spesifisert.

2. Delegering av myndighet fra fylkesrådmannen

2.1 Lederavtaler

I FFK er «lederavtaler» utviklet som et styringsverktøy hvor det stilles resultatkrav til lederne.  Lederavtalen er et virkemiddel for å sikre at budsjett- og resultatmål følges opp.

Avdelingssjefen/seksjonssjefen/virksomhetslederen er i hht lederavtalen:

  • Administrativ, faglig og strategisk leder for avdelingen/seksjonen/virksomheten (formelt ansvar)
  • Leder for eventuelle mellomledere i avdelingen/seksjonen/virksomheten
  • Sammen med sin leder/ lederteamet ansvarlig for strategisk og helhetlig ledelse, planlegging og felles omdømmebygging
  • Ansvarlig for å få utført de arbeidsoppgaver avdelingen har slik de framgår av fylkeskommunens plan- og styringsdokumenter (resultatansvar)
  • Ansvarlig for en bruker- og serviceorientert utvikling av fylkeskommunens tjenester (serviceansvar)
  • Ansvarlig for kostnadskontroll og en effektiv disponering av tildelte økonomiske ressurser i henhold til økonomireglementer og vedtatte budsjett (økonomiansvar)
  • Ansvarlig for en effektiv organisasjon med et godt arbeidsmiljø (medarbeideransvar)
  • Ansvarlig for avdelingens/ seksjonens / virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-ansvar)
  • Ansvarlig for å bidra til godt samarbeid/ klima med tillitsvalgte og verneombud og ivareta arbeidsgivers plikter i henhold til arbeidsmiljøloven og hovedavtalen
  • Ansvarlig for å gi kommentarer i media angående saker innenfor eget ansvarsområde
  • Avdelingssjefer i SA er i tillegg fylkesrådmannens representant i politiske utvalg og bidragsyter til god dialog med politisk ledelse
2.2 Avdelingssjefer i SA

2.2.1 Offentlig påtale etter straffeloven
2.2.2 Konfliktrådet
2.2.3 Innkjøp og inngåelse av avtaler
2.2.4 Personalsaker
2.2.5 Presse og sosiale medier
2.2.6 Leie/utleie av fast eiendom

All beslutningsmyndighet i avdelingene er videredelegert fra fylkesrådmannen til avdelingssjefene i SA. For å gjøre arbeidet i avdelingene mest mulig hensiktsmessig har avdelingssjefene videredelegert en del av sin beslutningsmyndighet til sin assisterende eventuelt seksjonssjefer/virksomhetsledere.

I avdelingssjefer med en ass. avdelingssjefer har assisterende avdelingssjef alle fullmaktene til avdelingssjefens ved avdelingssjefens fravær, samt samme anvisningsfullmakt som avdelingssjef.

I tillegg til det generelle ansvar for personalledelse og økonomi m.m. som framkommer av lederavtalene er alle avdelingssjefene delegert følgende myndighet

2.2.1 Offentlig påtale etter straffeloven
Adgangen til å begjære offentlig påtale og fremme eventuelle krav om erstatning i kurante saker og saker som gjelder hærverk mot fylkeskommunal eiendom og inventar er delegert til avdelingssjefene i SA[6]. Begjæring av offentlig påtale skal skje etter en forsvarlig saksbehandling.

Fullmakt til å kreve offentlig påtale av ansatte er ikke delegert.

2.2.2 Konfliktrådet
Adgang til å samtykke til konfliktrådsbehandling[7] og til å møte i konfliktrådet[8]  er delegert til avdelingssjefer i SA.  

2.2.3 Innkjøp og inngåelse av avtaler
Fylkesrådmannen delegerer myndighet til å foreta innkjøp i tråd med gjeldende innkjøpshåndbok og å underskrive avtaler under EØS terskelverdi til avdelingssjefene.

2.2.4 Personalsaker
Fylkesrådmannen delegerer til avdelingssjefene myndighet i personalsaker.[9]

Følgende er ikke delegert:  

  • Myndighet til å opprette og nedlegge stillinger i FFK
  • Fastsetting av lønn ved nytilsettinger i SA
  • Tilsettinger og oppsigelser i SA

2.2.5 Presse og sosiale medier
Fylkesrådmannen delegerer til avdelingssjefene ansvaret for å informere og uttale seg i pressen/ sosiale medier om egne ansvarsområder.[10]

2.2.6 Leie/utleie av fast eiendom
Avdelingssjefene har innenfor vedtatt driftsbudsjett og vedtatte driftsrammer på eget område i økonomiplanen myndighet til å inngå og å si opp leieavtaler om leie/utleie av eiendom

2.3 Delegering fra avdelingssjefer til seksjonssjefer/virksomhetsledere

Følgende ansvar kan ikke delegeres videre:

  • Konkludere i saker til politisk behandling
  • Signere administrative høringsuttalelser
  • Inngå avtaler/kontrakter over til enhver gjeldende Nasjonal terskelverdi

I saker av prinsipiell betydning forutsettes det at avdelingssjefen involveres på et tidlig tidspunkt, selv om myndighet er delegert til seksjonssjefene/virksomhetslederne. Dette gjelder også dersom det oppstår tvil om en sak.

Avdelingssjefen er fortsatt ansvarlig overfor fylkesrådmannen, selv om han/hun videredelegerer sine fullmakter, og fylkesrådmannen kan ta delegasjonsfullmakten tilbake eller eventuelt omgjøre vedtak som underordnede treffer. 

Seksjonssjefene/virksomhetslederne er delegert følgende personalansvar

  • Gjennomføre utviklingssamtaler og medarbeidervurderinger
  • Anvise reiseregninger for seksjonens/ virksomhetens medarbeidere
  • Personalansvar for medarbeider i sin seksjon. Eksempelvis godkjenning av permisjoner, oppfølging av sykefravær, ferie etc.

Seksjonssjefene/virksomhetslederne er delegert følgende økonomiansvar:

  • Tilgang til å kontere, attestere og anvise fakturaer og andre utbetalinger på nærmere bestemte ansvar i budsjettet
  • Føre kontroll med budsjettet på nærmere bestemte ansvar i budsjettet og avgi regnskapsrapporter i hht fastsatte rutiner
  • Ansvar for at anskaffelser/innkjøp innen den enkeltes ansvarsområde skjer i hht gjeldende rammeavtaler og er i tråd med FFK sin innkjøpsstrategi/ innkjøpshåndbok  
  • Seksjonssjefer/ virksomhetsledere har fullmakt til å gjennomføre anskaffelser/ inngå kontrakter med kostnad opp til Nasjonal terskelverdi.
2.4 Delegering etter særlover og forskrifter til avdelingssjefer

2.4.1 Fylkesadvokaten
2.4.2 Stabssjef
2.4.3 Sjef for administrasjonsavdelinga
2.4.4 Samferdselssjef
2.4.5 Tannhelsesjef
2.4.6 Kultur- og miljøsjef
2.4.7 Opplæringssjef
2.4.8 Nærings- og nordområdesjef

Myndighet som delegeres her er med utgangspunkt de delegasjoner fylkesrådmannen er gitt i hht del 3 i Finnmark fylkeskommes reglement, delegasjon etter særlov

 

  • Tvisteloven
  • Grannelova

2.4.2 Stabssjef

  • Plan- og bygningsloven

2.4.3 Sjef for administrasjonsavdelinga:

  • Lov om eiendomsregistrering[11]
  • Lov om gjeldsforhandling og konkurs
  • Lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring
  • Finansforskrift
  • Lov og forskrift om offentlige anskaffelser
  • Arbeidsmiljøloven
  • Ferieloven
  • Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen

2.4.4 Samferdselssjef:

  • Vegloven
  • Yrkestransportloven
  • Organisere skoleskyssen i samråd med kommunen[12]
  • Vedtak om skyss etter reglene i opplæringsloven[13]
  • Lov om tinglysing[14]

2.4.5 Tannhelsesjef:

  • Tannhelsetjenesteloven

2.4.6 Kultur- og miljøsjef:

  • Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
  • Lov om folkebibliotek
  • Lov om voksenopplæring
  • Lov om friluftslivet
  • Lov om kulturminne
  • Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven)
  • Lov om stedsnavn
  • Havressursloven
  • Laks- og innlandsfiskeloven

2.4.7 Opplæringssjef:

  • Opplæringslova med forskrift
  • Privatskoleloven
  • Folkehøyskolen
  • Voksenopplæringsloven
  • Fagskoleloven

2.4.8 Nærings- og nordområdesjef:

  • Havressurslova med relevante forskrifter
  • Akvakulturloven med forskrifter tilknyttet tildeling av akvakulturtillatelser og fylkeskommunens rolle som akvakulturmyndighet
  • Plan- og bygningsloven 15 med relevante forskrifter
  • Lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster[16]
2.5 Delegasjon til hver enkelt avdeling

2.5.1 Fylkesadvokaten
2.5.2 Fylkesrådmannens stab
2.5.3 Administrasjonsavdelinga
2.5.3.1 Avdelingssjef for administrasjonsavdelinga
2.5.3.2 Eiendsomssjef
2.5.3.3 Regnskapssjef
2.5.3.4 HR-sjef
2.5.4 Samferdselsavdelinga
2.5.5 Tannhelseavdelinga
2.5.5.1 Fylkestannhelsesjef
2.5.5.2 Overtannlegene
2.5.5.3 Klinikklederne
2.5.6 Kultur-, kulturminne- og miljøavdelinga
2.5.6.1 Kultur- og miljøsjef
2.5.6.2 Ass. kultur- og miljøsjef
2.5.6.3 Virksomhetslederne ved Finnmark fylkesbibliotek og Scene Finnmark
2.5.7 Opplæringsavdelinga
2.5.7.1 Opplæringssjef
2.5.7.2 Rektorer ved de videregående skolene
2.5.8 Næringsavdelinga
 

Alle delegasjoner som er gitt videre til seksjonssjefer/virksomhetsledere er gitt fra den respektive avdelingssjef.

2.5.1 Fylkesadvokaten

2.5.1.1 Fylkesadvokaten

  • Fylkesadvokaten har fullmakt til å vedta prosesshandlinger i sivile saker etter tvisteloven
  • Fylkesadvokaten er fylkeskommunens prosessfullmektig i saker for domstolene, og har fullmakt til å videredelegere slik prosessfullmakt etter tvisteloven §3-4.
  • Fylkesadvokaten har fullmakt til kontering og attestering for sitt ansvarsområde
  • Fylkesadvokaten har fullmakt til å engasjere ekstern juridisk hjelp, og til å inngå avtaler om dette begrenset oppad til EØS-terskelverdi

2.5.2 Fylkesrådmannens stab

2.5.2.1 Stabssjef

  • Uttalelser til søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og beboelsesplan etter plan- og bygningsloven
  • Uttalelse til kommuneplaner og innsigelser til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller når en plan er i strid med overordnet plan etter plan- og bygningsloven
  • Beslutninger vedrørende planmidlene

2.5.3 Administrasjonsavdelinga:

2.5.3.1 Avdelingssjef for administrasjonsavdelinga

  • Kjøp, salg og makeskifte av eiendommer som etter en konkret vurdering ikke anses å være av prinsipiell betydning.  Myndigheten kan ikke delegeres videre.

2.5.3.2 Eiendomssjef:

  • Myndighet til å inngå og å si opp leieavtaler om leie/utleie av eiendom innenfor vedtatt driftsbudsjett og vedtatte driftsrammer i økonomiplanen
  • Overordnet ansvar for brannvern og tilsyn med elektriske anlegg og utstyr etter gjeldende lovverk.
  • Lov om eiendomsregistrering[17]
  • Iverksette nødvendige tiltak til å kaste ut leietaker når leietida er ute eller leiesummen ikke er betalt til rett tid[18]

2.5.3.3 Regnskapssjef:

  • Inngå avtaler i overensstemmelse med vedtatt finansreglement.
  • Adgang til å begjære konkurs i hht Lov om gjeldsforhandling og konkurs
  • Instruerende myndighet og mulighet for inndragelse av innkjøpsmyndighet ved avvik i innkjøpsprosedyrer i henhold til gjeldende innkjøpsstrategi, innkjøpshåndbok samt lov- og forskrift for offentlige anskaffelser og andre bestemmelser
  • Undertegne dokumenter vedrørende låneopptak og pengeplasseringer iht. vedtatt finansreglement
  • I kurante saker og innenfor en kostnadsramme på kr 250.000,- til å benytte de rettsmidlene som er nødvendig til å inndrive utestående krav hos leietakere[19]

2.5.3.4 HR- sjef:

  • Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i FFK og undertegne forhandlingsprotokoller
  • Endring av lønnskapittel og stillingskode for enkeltansatte[20]i FFK, herunder særskilte forhandlinger med hovedtillitsvalgte  
  • Forhandlinger om fastsettelse av lønn der det er problemer med å beholde og rekruttere ansatte i FFK[20]
  • Rollestyring i Altinn
  • Ivareta FFKs rolle som arbeidsgiver i oppfølging av Hovedavtalen  
  • Midlertidige tilsettinger i inntil 6 måneder i SA

2.5.4 Samferdselsavdelinga

2.5.4.1 Samferdselssjefen er delegert følgende fullmakter:

  • Foreta midlertidige omdisponeringer mellom poster på fylkesvegbudsjettet.
  • Fremme og erkjenne erstatningsansvar for krav oppstått utenfor kontraktsforhold, begrenset oppad til kr. 500.000,-.

2.5.5 Tannhelseavdelinga

2.5.5.1 Fylkestannhelsesjef:

  • Klageinstans for beslutninger som er fattet i den offentlige tannhelsetjenesten.
  • Tilsettingsmyndighet for tannklinikkene

2.5.5.2 Overtannlegene:

  • Faglig og administrativt ansvarlige for hvert sitt distrikt
  • Innstillingsmyndighet i tilsettingssaker.
  • Myndighet til å gi permisjon på inntil fjorten dager i henhold til permisjonsreglement for FFK
  • Planlegge ambulering

2.5.5.3 Klinikklederne:

  • Driftsansvar på sine klinikker, men ikke økonomiansvar utover klinikkregnskapet.
  • Kontering og attestering på eget ansvarsområde
  • Myndighet til å gi permisjon på inntil tre dager i henhold til permisjonsreglement for FFK

2.5.6 Kultur-, kulturminne- og miljøavdelinga

2.5.6.1 Kultur- og miljøsjef:

  • Tildeling av tilskudd innen kultursektoren inntil kr. 200 000,-
  • Fordele statlige tilskudd fra viltfondet
  • Beslutninger vedrørende seljakt
  • Idrettsformål
  • Tilskudd til friluftsformål i regi av frivillige organisasjoner
  • Tilskudd til folkehelseformål
  • Uttalelse til kommunalt ferdselsforbud i utmark og vassdrag etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
  • Beslutninger vedr. finansieringssøknader

2.5.6.2 Ass. kultur- og miljøsjef:

  • Overordnet lederansvar for virksomhetene Finnmark Fylkesbibliotek og Scene Finnmark
  • Ansette fylkesbiblioteksjef og leder for Scene Finnmark
  • Lov om kulturminne

Innenfor kultursektoren har ass. plan- og kultursjefen avgjørelsesmyndighet på følgende områder inntil kr. 200.000:

Fylkeskommunale midler:

  • Prosjekter der fylkeskommunen selv står som prosjekteier
  • Ungdomsprosjekter
  • Voksenopplæring i studieforbundene
  • Festivaler
  • Tilskudd til organisasjoner

Statlige midler, herunder spillemidler:

  • Innvandrerorganisasjoner og frivillig virke
  • Den kulturelle skolesekken i henhold til politisk vedtatt plan
  • Den kulturelle spaserstokken ihenhold til vedtatte retningslinjer

2.5.6.3 Virksomhetslederne ved Finnmark fylkesbibliotek og Scene Finnmark

  • Det økonomiske ansvaret for virksomheten
  • Ansvaret for ansettelser og oppsigelser ved virksomheten
  • Overordnet personalansvar for alle medarbeidere som er ansatt ved virksomheten

2.5.7 Opplæringsavdelinga

2.5.7.1 Opplæringssjef:

  • Opplæringssjefen har fått delegert fullmakter til å treffe avgjørelser innenfor rammen av opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven, lov om folkehøyskoler og lov om fagskoler
    • Unntatt er paragrafer i disse lovene hvor skolen eller rektor allerede i lovteksten er satt som myndighet
  • Opplæringssjefen er delegert myndighet til å gi forskrift om skole- og feriedager (skoleruta)
  • Opplæringssjefen har tilsettingsmyndighet for rektorer til de videregående skolene.

2.5.7.2 Rektorer ved de videregående skolene:

  • Det økonomiske ansvaret for den enkelte skole
  • Ansvaret for ansettelser og oppsigelser på den enkelte skole
  • Ansvaret for behandling av permisjonssøknader for sine ansatte i henhold til permisjonsreglement for FFK
  • Ansvaret for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringslovens kapittel 5
  • Ansvaret for å fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringslovens kapittel 3
  • Arbeidsgiveransvaret for den Pedagogisk-Psykologiske tjenesten (PPT) og Oppfølgingstjenesten (OT)
  • Rektor ved Vadsø videregående skole er delegert ansvaret for opplæringa innenfor kriminalomsorgen (fengselsundervisning)
  • Rektorene er delegert ansvaret for sine respektive skolebibliotek

2.5.8 Næringsavdelinga

2.5.2.1 Nærings- og nordområdesjef: 

  • Fordeling av regionale utviklingsmidler inntil kr. 150.000,-
  • Tildeling av investeringsstøtte fra regionale utviklingsmidler inntil kr 300 000,-
  • Beslutte finansieringssaker i «Landbruksfondet»
2.6 Forbud mot ekstraordinære disposisjoner

Det må ikke foretas disposisjoner som er ekstraordinære og/eller bindende for kommende budsjetter og/eller som kommer i konflikt med forutsetninger vedtatt i økonomiplan eller årsbudsjett.

2.7 Uklar delegasjon

Delegert myndighet skal utøves lojalt og i henhold til retningslinjer gitt av overordnet.

Uklarhet om adgang til og omfang av delegert myndighet avgjøres alltid av den som har avgitt delegasjonen.

2.8 Forrang

Fylkesrådmannens interne delegasjoner er underordnet det til enhver tid gjeldende reglement for folkevalgte organer i FFK. Ved motstrid går reglementet for folkevalgte organer foran. 

 

3. Vedlegg: Fullmaktsoversikt økonomisystemet

Utarbeides av FR stab

4. Vedlegg: Stedfortredermatrise

Utarbeides av FR stab

Kontakt

Kristi Aresvik Hals
Jurist
78 96 32 82
971 35 172