Gratispassasjerer, Snoen?

Klikk for stort bilde

I Aftenposten 10. november skriver Jan Arild Snoen på det konservative nettstedet Minerva om at «finnmarkinger er delvis gratispassasjerer på velferdsskuten». Han viser til de personretta økonomiske virkemidlene og de bedriftsrettede som null i arbeidsgiveravgift. Hensikten med de økonomiske ordningene har han helt uteglemt. 

Han viser også til «Scheel-utvalget, som i fjor utredet endringer i bedrifts- og personbeskatningen, foreslo å ta vekk en rekke fradrag for isteden å sette ned skattesatsene for alle».

Egen tiltakssone

I Finnmarks og Nord-Troms finnes tiltakssonen som innbefatter landets 26 nordligste kommuner. Folketallet er ca 90 000, Finnmarks på vel 75 000. For vel 20 år siden ble sonen opprettet. Årsakene var å tiltrekke og beholde kompetent arbeidskraft. Området er rikt på naturressurser, det grenser til to land og har et enormt havområde kloss inntil. Det er værhardt, det er lengre fyringssesong. De klimatiske årsakene, den lave befolkningstettheten og de lange avstandene gjør at EØS-systemet aksepterer ordningene i tiltakssonen.

Og ja, nasjonen Norge er avhengig av at vi har den nødvendige arbeidskrafta for å håndtere ressursene og alle mulighetene. Spesielt ble nedskrivinga av studielånet et viktig virkemiddel, også for å sikre bosetninga.

I sitt innlegg nevner ikke Snoen hensikten med en økonomisk sone, og nærmest raljerer i sin faktaframstilling. For en tiårs tid siden gav Erna Solberg, daværende kommunalminister, en million kroner til markedsføring av sonen. Ved tiltakssonens tjueårsjubileum ønsket både røde og blå å fortsette og gjerne styrke sonen.

Rekruttering

For tre år siden kom rapporten om tiltakssonens betydning. Undertegnede var med i den nasjonale referansegruppa for rapporten som ble gjort på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet. Rapportens konklusjon var meget klar på de personretta; de har virket, og de virker på rekruttering og bofasthet.

Norut foreslo å styrke de personretta virkemidlene, spesielt studielånsnedskrivinga.  Dette var fylkesordføreren i Finnmark enig i.

Finnmark fylkeskommune sto i sin tid på for å øke det forrige maksimumsbeløpet på 16 000 kroner årlig til 25 000 kroner. Dette beløpet har nå stått stille i flere år. Til opplysning har dagens regjering kuttet ut den ekstra barnetrygda på ca 3800 kroner pr barn pr år.

For mange mindre bedrifter er null arbeidsgiveravgift viktig. Rapporten konkluderte med at på lang sikt var effekten av null arbeidsgiveravgift mer uklar. Da tiltakssonen ble markedsført var det en bedriftseier som sa at det han sparte i null avgift, måtte han ut med i reisekostnader, både i Finnmark og til hovedstadsområdet.

Trond Magne Henriksen

kommunikasjonssjef i Finnmark fylkeskommune