Små og store utfordringer for verdensarven

Bakerst fra venstre: Ingvild Skau Mjelde (Verdensarvsenter for bergkunst – Alta museum), Gerd Johanne Valen (Verdensarvsenter for bergkunst – Alta museum/Struves meridianbue), Johan Vasara (Kautokeino kommune), Christian Klaussen (Hammerfest kommune), Svein Iversen (Verdensarvsenter for bergkunst – Alta museum), Martin Kristoffer Hykkerud (Verdensarvsenter for bergkunst – Alta museum), Harriet Hagan (Verdensarvsenter for bergkunst – Alta museum ) og Lars Joar Julsrud (Verdensarvsenter for bergkunst – Alta museum). Foran fra venstre: Kristin Foosnæs (Finnmark fylkeskommune), Berit Hågensen (Hammerfest kommune), Gerd Hagen (Hammerfest kommune) og Geir Ove Bakken (Finnmark fylkeskommune). - Klikk for stort bilde Finnmark fylkeskommune deltok 7.-9. mai på årets verdensarvforum, sammen med representanter for de norske verdensarvstedene, fylkeskommuner, kommuner, departement, direktorat og foreninger.

Finnmark har to verdensarv-lokaliteter: bergkunsten i Alta og fire punkter på Struves meridianbue, beliggende i Hammerfest, Alta og Kautokeino. Øvrige verdensarvsteder i Norge er:

  • Vegaøyan
  • Bergstaden Røros
  • Vestnorsk fjordlandskap
  • Urnes stavkirke
  • Bryggen i Bergen
  • Rjukan-Notodden industriarv

Besøkte Urnes Stavkirke

Verdensarvforumet er et viktig samlingspunkt og arrangeres årlig av Norges Verdensarv ved et av de norske verdensarvstedene. Forumet foregikk i år i Luster i Sogn og Fjordane, med innlagt besøk ved verdensarven Urnes stavkirke.

Hovedtemaene som ble diskutert var utvikling i verdensarvområdene, lokal forankring, forutsigbarhet i praksis og samhandling for vern.

Presenterte utfordringer

Verdensarvstedene presenterte felles utfordringer, trusler og erfaringer knyttet til verdensarven, både av «mindre» art, som slitasje gjennom bruk og hærverk, til større saker som utbygging av vei, bybane og havbruksnæring i nærheten av verdensarven.

Utfordringene er blant annet skjøtsel, tilrettelegging og vedlikehold, mangel på antikvarisk håndverkskompetanse, god sikring av den materielle kulturarven, gjengroing av kulturlandskap, forurensning og klimaendringer.

Bevissthet og engasjement

Lokal styrking av faglig og politisk kunnskap om verdensarven ble også diskutert, med andre ord hvordan verdensarven kan forankres i bevisstheten lokalt for å sikre vern, for eksempel ved å skape engasjement, tillit og tilhørighet i nærmiljøene til verdensarven. Her er det også viktig at politikerne involveres for å få en felles stemme inn mot myndighetene.

Ambisjoner om verdensarvsenter

Prosesser knyttet til opprettelsen av verdensarvsenter og arbeid med basisutstillingen ble presentert. Ambisjonen er å få til et verdensarvsenter ved alle verdensarvstedene. Status og fremdrift for basisutstillingen, en felles utstilling med informasjon om UNESCO-konvensjonen om verdensarv, internasjonal og nasjonal verdensarv, som alle verdensarvstedene skal huse, ble også lagt frem.

Gruppearbeid 

Norges arbeid i Verdensarvkomiteen og hvordan representasjonen kan brukes var tema for et gruppearbeid. Arbeidet med ny Stortingsmelding om kulturminner og regionreformen var også et tema.

 Sektoransvaret ble også diskutert, det vil si hvordan ulike sektorer som forvaltningen, museer, reise- og næringsliv kan samhandle om beste praksis for vern av verdensarven.

Under samlingen ble også det første møtet i Norges Verdensarvs politiske råd avholdt, samt årsmøtet til Norges Verdensarv.

Fant du det du lette etter?

Kontakt

Kristin Foosnæs
Arkeolog/Rådgiver
78 96 32 73
958 32 647