Finnmark ikke lenger versting innen folkehelse

Klikk for stort bildeFinnmark fylkeskommune har i samarbeid med Troms fylkeskommune, Folkehelseinstituttet og UiT Norges arktiske universitet gjennomført en folkehelseundersøkelse i 2019.

Utvalget som ble invitert til å delta i undersøkelsen, var voksne fra 18 år og oppover. Av alle som ble invitert til å delta i undersøkelsen, var det 43,5 % som svarte på skjemaet. Blant de 21 761 som svarte, var det 54,5 % kvinner. Deltakelsen var høyere i Troms enn i Finnmark, 46,2% mot 39,3%. Gjennomsnittsalderen var 46,8 år. Halvparten (50,1 %) oppgav at de hadde utdanning fra høgskole eller universitet. Personer med utdanning fra høgskole eller universitet er overrepresentert blant dem som deltok i undersøkelsen.

Rapporten

I rapporten kan en finne informasjon om undersøkelsen og metode brukt, en oversikt over alle variablene, resultater innen ulike temaene som helse, livskvalitet, helserelatert atferd og lokale forhold som har betydning for folkehelsen. Rapporten inneholder en diskusjon rundt funnene i undersøkelsen (PDF, 8 MB).

Undersøkelsen

Målet med folkehelseundersøkelsen er å skaffe informasjon som kan være til nytte for folkehelsearbeidet i fylker og kommuner. En viktig side ved folkehelseundersøkelsene er at de skal produsere nye data, slik at folkehelsearbeidet kan baseres på et ferskest mulig evidensgrunnlag.

Folkehelseinstituttet (FHI) har gjort en analyse av kjønn, alder, utdanning og regioner. Resultat gir et overordna bilde av det som ligger av informasjon i datamaterialet. Det er et mål at data fra undersøkelsen blir brukt for analyse og forsking både i fylket og kommunene.

Geografi

Resultatet fra de ulike regionene i fylket – Vest-Finnmark, Øst-Finnmark og Indre Finnmark– er ganske like, men vi ser små regionale forskjeller i fylket. Et eksempel er at på en del områder har Indre Finnmark litt mindre gunstige tall enn gjennomsnittstallene for regionene i Troms og Finnmark. Dette gjelder andel som rapporterer om god sosial støtte, at deres sosiale relasjoner er støttende og givende, at de bidrar til andres lykke og livskvalitet, og det gjelder aspekter ved kostholdet som det å drikke brus/leskedrikk uten sukker, samt det å spise grønnsaker og fisk. I Indre Finnmark var det en litt lavere prosent enn for fylkene totalt som oppgav at de i stor grad føler seg trygge i nærmiljøet og at de er fornøyd med tilværelsen.

Alder, kjønn og utdanning

Høyere utdanning er kjent som en faktor som fører til bedre livskvalitet. Dette stemmer også i denne undersøkelsen.

Kjønn og alder påvirker på ulikt vis innenfor de ulike områdene, men oftest i positiv retning for de eldre. Noen konkrete eksempler fra rapporten er at de yngre spiser mindre fisk, har flere psykiske plager, er mer ensomme og drikker mer alkohol. De eldste tar noen kloke valg, spiser sunnere og er mer fornøyd med tilværelsen.

Kontakt

Britt Hjørdis Somby
Rådgiver
78 96 30 56
481 15 269