Fredning og verneverdi

Steinalderlokalitet på Sennalandet - Klikk for stort bildeSteinalderlokalitet på Sennalandet

Kulturminner er alle spor etter menneskelig aktivitet, men hvilke er automatisk fredet, vedtaksfredet eller bare verneverdig?

 

Hva er egentlig forskjellen på freda og verneverdig?

Et freda kulturminne er fredet med hjemmel i kulturminneloven, enten ved at de er automatisk freda eller vedtaksfreda. Automatisk freda kulturminner er kulturminner fra før 1537, bygninger fra før 1650 eller samiske kulturminner eldre enn 100 år. Riksantikvaren kan etter kulturminneloven frede byggverk og anlegg også fra nyere tid, eller deler av dem som er av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. 

Et verneverdig kulturminne betyr ikke at det er formelt vernet eller fredet. Alle nyere tids kulturminner som er yngre enn år 1537 (år 1650 for stående bygninger) kan være verneverdige og kan også fredes gjennom vedtak. Dette kan være alt fra en kaffekopp, en Ipod, et fyr, en telefonkiosk, en vei, et busskur eller et hus, og mye mer. Verneverdige kulturminner kommer i tillegg til de kulturminnene som er fredet etter kulturminneloven. Dette er tusenvis av andre bygninger og kulturminner som er så verdifulle at de fortjener å bli tatt vare på, men ikke er fredet.

Et fredet kulturminne er også verneverdig, men et verneverdig kulturminne er ikke nødvendigvis fredet.

Automatisk fredet

 

Automatisk freda kulturminner er kulturminner fra før 1537, bygninger fra før 1650 eller samiske kulturminner eldre enn 100 år. 

Kulturminnetyper

  • Boplasser, huler eller hellere med spor etter folk som har holdt til eller arbeidet der
  • Arbeids- og verkstedsplasser av alle slag
  • Spor etter åkerbruk av alle slag
  • Vegfar av alle slag
  • Forsvarsverk av alle slag
  • Tingsteder, kultplasser og andre steder det knytter seg tradisjon, sagn eller tro til
  • St. Georgs kapell i Neiden er Finnmarks eldste kirkehus, fra 1565 - Klikk for stort bildeSt. Georgs kapell i Neiden er Finnmarks eldste kirkehus, fra 1565 Steiner og fast fjell med runeinskripsjoner, hellemalinger og helleristninger
  • Bautasteiner, kors og andre slike minnesmerker
  • Steinsettinger eller steinlegginger
  • Gravminner av ethvert slag, enkeltvis eller samlet.

 

Vedtaksfredet

Riksantikvaren kan etter kulturminneloven frede byggverk og anlegg som er yngre enn 1650, eller deler av dem som er av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Ei fredning omfatter i tillegg til eksteriør også fast inventar og i særlige tilfeller større løst inventar. Alle tiltak som går lenger enn vanlig vedlikehold (antikvarisk) krever en dispensasjon fra bestemmelsene.

Fylkeskommunen kan forberede fredning for Riksantikvaren og godkjenne mindre vesentlige endringer på freda hus og anlegg. For oppgaver fylkeskommunen selv ikke har forvaltningsansvar for vil den fungere som førsteinstans og formidlingsledd videre i forvaltningssystemet.

Fordeling freda bygg - Klikk for stort bilde I dag er det 157 enkeltbygninger, fordelt på 33 anlegg, i Finnmark som er vedtaksfreda etter kulturminneloven. I tillegg er 50 ulike objekter i statlig eie fredet, og 18 kirker er listeførte av Riksantikvaren. Finnmark har også og et freda kulturmiljø, Skoltebyen i Neiden. I fredningsprosessene er det blitt gjort et utvalg bla ut fra alder, epoke, sosial tilhørighet, etnisitet, offentlig/privat samt geografi. På grunn av at det er mer gammel bebyggelse igjen i Øst- Finnmark er det i dag flest freda bygg og anlegg i Øst – Finnmark. Den siste fredningen som er gjennomført i Finnmark er fredningen av Fjærtoftbruket i Berlevåg som ble freda 30.04. 2010. Her kan du lese mer om freda bygg og anlegg i fylket.

Fremdeles har man ikke en representativ fredningsliste i Finnmark, og jobben med nye fredninger og en representativ fredningsliste pågår kontinuerlig i samarbeid med eiere. 

Andre kulturminner

Båthus - Klikk for stort bildeBåthus Kulturminner som ikke omfattes av automatisk fredet grensen regnes som nyere tids kulturminner. Det kan være alt fra en kaffekopp, en Ipod, et fyr, en telefonkiosk, en vei, et busskur eller et hus, og mye mer. Disse er ikke automatisk fredet, men kan være verneverdige og kan fredes gjennom vedtak.

Nyere tids kulturminner er en viktig del av vår felles kulturarv og viktige kilder for å forstå samfunnet omkring oss i dag. De vitner om samfunnsforhold, liv og virke og  tidligere tiders kunnskap. De er ikke - fornybare ressurser og representerer samtidig en bruksverdi. De må sees på som en ressurs, og ikke som et hinder for samfunns- og næringsutvikling. I stedet kan vi bruke kulturminnene aktivt og bærekraftig, og på denne måten bidra til vern gjennom bruk! På dette viset kan det gamle og det nye gå hånd i hånd og fortsette å være en kilde til opplevelse og kunnskap. Slik kan kommende generasjoner få like store opplevelser som oss i møtet mellom fortid og nåtid!

Verneverdig

De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet, men mange tas allikevel vare på fordi de oppfattes som verdifulle. Vanligvis vil det være kommunene som vurderer vern av slike kulturminner.Med hjemmel i Plan- og bygningsloven kan bygninger eller miljøer reguleres som hensynssone-bevaring. I motsetning til ei fredning etter kulturminneloven som kan omfatte eksteriør, fast inventar og i enkelte tilfeller større løst inventar, vil bare ei regulering etter plan- og bygningsloven i hovedsak omfatte eksteriør, men gir også muligheter til regulering av fast interiør som tapet o.l.om det er en viktig del av den samlede verneverdien.

Etter som kulturminneloven i første rekke blir brukt for å sikre kulturminner eller kulturmiljø som er av nasjonal verdi, blir de fleste bygninger derfor bevart gjennom plan- og bygningsloven, og ikke gjennom kulturminneloven. 

Vernekriterier 

Kulturminneforvaltningen må vurdere og kunne begrunne hvorfor akkurat det kulturminnet eller kulturmiljøet er mer verdifullt enn andre. Når det skal vurderes om et kulturminne eller kulturmiljø er verneverdig, legges det vekt på en rekke vernekriterier.

  • Representativitet. Det er viktig å bevare kulturminner og kulturmiljø som er representativ for en stilperiode, en funksjon eller et område. Ved å bevare et representativt utvalg, er målet at de utvalgte kulturminnene skal illustrere et tverrsnitt av historien.
  • Sammenheng og miljø. Kulturminner og kulturmiljø som viser sammenheng i tid og rom, funksjonelt og sosialt, vil bidra til større helhetsforståelse og heve et kulturminnes verneverdi og motsatt.
  • Autentisitet. Begrepet autentisitet kan oversettes med opprinnelighet. Vanligvis vil et kulturminne eller kulturmiljø med høy autentisitet vurderes til å ha høy vernverdi. Endringer som har skjedd underveis kan i noen tilfeller defineres som en del av kulturminnets eller kulturmiljøets opprinnelighet. I forbindelse med fredning vil høy autentisitet tillegges stor vekt.
  • Identitet og symbol. Kulturminner kan ha betydning for opplevelse, gjenkjennelse og tilhørighet, noe som tillegges stor vekt ved vurdering av verneverdi.
  • Arkitektonisk/kunstnerisk verdi. Her legges det vekt på at form, struktur, materialvalg og detaljutforming står i forhold til en kunstnerisk idé og fullførelsen av den.
  • Bruksverdi Hvis en bygnings tilstand er god, kan det være økonomisk lønnsomt å ta vare på en kulturhistorisk interessant bygning, fremfor å rive og bygge nytt. Om ønskelig kan eldre bygninger få en ny bruk. Bruk er ofte det beste vern.
  • Alder. Et kulturminne kan være verdifullt på grunn av at høy alder og det er få igjen.
  • Historisk kildeverdi. Et kulturminne kan ha formidlingsverdi og historisk kildeverdi ved at det formidler bl.a en bestemt epoke, kunnskap o.l

 

Eier du et freda hus?

For mer informasjon om det å eie et freda bygg se Riksantikvarens sider

Det finnes også en interesseorganisasjon for eiere av freda hus og anlegg, som heter Fredet.

Fant du det du lette etter?

Kontakt

Synnøve Thingnæs
Fagleder
78 96 30 66