Fylkestinget møtes 17. og 18. oktober

Fylkestingets møter har startet. Foto: Harald Hereide

Fylkestinget møtes i Vadsø onsdag og torsdag. Møtet streames.

Fylkestinget møtes 17. og 18. oktober med mange saker. Møtet streames på vår web-tv.

PS: På lenkene er det eventuelle nye forslag og selve vedtaket.

Svart arbeid

Torsdagens fylkesting åpnet med sak 48/18 "Strategier mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet". Disse handler om konkurransevilkår og innkjøp, og ble vedtatt.

Helse Nord

Sak 49/18, Helse Nord - utviklingsplan fram mot 2035. Den handler blant annet om spesialisthelsetjenester, sykehusstruktur og kompetanse, og ble vedtatt med flere endringer/tillegg.

Økonomiplan

Økonomiplanen for de neste fire årene med mulighetsstudiet ble behandlet i sak 50/18. Den åpnet med en

framlegging av prosessen (PDF, 2 MB) ved økonomi- og analysesjef Ole Stian Søyseth. Så var det en åpen seanse der politikerne kunne komme med spørsmål og innspill. Det kom fram flere signaler og forslag på økonomiske prioriteringer. Den neste etappen er prosess fram mot fylkesutvalgets møte i november før endelig budsjett spikres to uker før jul.

Fylkesrådmannens statusrapport med budsjettregulering var sak 51/18.

Lovlighetskontroll

Sak 43/18 er lovlighetskontroll av vedtaket i fylkestinget i juni. På det møtet vedtok fylkestinget å ikke opprette fellesnemnd (til sammenslåinga med Troms). Det ble sendt inn en lovlighetsklage (PDF, 433 kB) til kommunaldepartementet som i brev (PDF, 334 kB)har skrevet at dette vedtaket var ulovlig.

Fylkestingets vedtak:
Fylkestinget tar Kommunaldepartementets klagebehandling til etterretning. Sak om fellesnemnd vil dermed komme tilbake til fylkestinget. Forslag om prosessvarsel oversendes administrasjonen til utredning.

FeFo-strategier

Sak 44/18 er fylkestingets innspill til strategier for FeFo. Saken ble utsatt.

Uttalelser:

Arbeiderpartiet fremmet følgende uttalelse;

Flyavgiftene må reduseres 

Vi som bor i den nordlige landsdel er avhengige av et velfungerende flytilbud. Skal næringer som turisme, helsevesen, fiskeri og utdanning nå sitt fulle potensiale, må folk kunne ha lett tilgjengelighet i form av kort reisetid. En turistbedrift uten turister vil ikke være vellykket, uavhengig av hvor godt produktet er. Det nytter ikke å ha et topp helsevesen, dersom ikke pasienten når frem til sykehuset. Årlig flys det 350.000 pasientreiser til norske sykehus, mange av reisene gjøres i Nord - Norge. Vi flyr fordi vi må, ikke fordi det å fly i seg selv er morsomt, selv om en kulturopplevelse i hovedstaden ikke er å fornekte.

Siden 2015 har Widerøe redusert sitt tilbud med 11 prosent. Widerøe reduserte nylig flyrutetilbudet for innbyggerne i Vesterålen og Lofoten. Spørsmålet er hvor neste rutekutt kommer. Fylkestinget i Finnmark vet at ruter mellom Oslo og destinasjoner i Nord-Norge sliter med lønnsomheten. I tillegg sliter kommersielle ruter internt i Nord-Norge. Årsaken til rutekutt er dårlige rammebetingelser som spiser opp lønnsomheten i en næring med små marginer.

Jernbanen fikk tilført 23,1 milliarder over statsbudsjettet for 2018. Når NSB kjører togene sine på jernbanenettet, betaler de ikke noen avgifter for å bruke jernbanen. I luftfarten er det stikk motsatt, flyselskapene betaler for å bruke lufthavnene. Luftfarten i Norge er selvfinansiert gjennom flyplassavgifter og staten tar i tillegg utbytte fra Avinor. Luftfarten finansieres av oss som reiser. De nordnorske fylkeskommunene mener at luftfarten ikke kan være statens melkeku for å få statsbudsjettet i balanse. 

Avgifter som flypassasjeravgiften, CO2-avgiften og økt merverdiavgift (moms) ødelegger lønnsomheten i næringen. Flypassasjeravgiften innført av dagens regjering er en ren inntektskilde på to milliarder kroner til staten, og har liten eller ingen miljøvirkning. CO2-avgiften er en tilleggsavgift på totalt 500 millioner kroner, siden luftfarten i Norge allerede kjøper CO2-kvoter hos EU. Merverdiavgiften er for luftfartenes del økt med 500 millioner kroner siden Solberg dannet den regjeringa. Disse avgiftene er grunnen til hvorfor luftfarten sliter.

Kommersielle flyruter er flyruter som ikke mottar offentlig tilskudd, Målet er å ha færrest antall ruter som mottar offentlig tilskudd, såkalte FOT-ruter. I dag brukes 730 millioner kroner på flyrutekjøp. Det er en reell frykt for at det offentlige må inn med mer subsidiering på flyruter som i utgangspunktet ikke trenger tilskudd, dersom ikke rammebetingelsene bedres. Fra 2020 er det fylkeskommunene som er ansvarlige for FOT-rutene. Om høye skatter og avgifter nedlegger de kommersielle flyrutene, vil flyrutekjøp bli en enda større utgiftspost på statsbudsjettet. Disse rammene skal igjen overføres fylkesbudsjettene som har ansvaret for nytt anbud på FOT rutene i 2022.

Finnmark fylkeskommunene mener luftfarten trenger rammebetingelser som fremmer lønnsomhet i næringen. Det forventes at avgiftene på luftfart reduseres kraftig i kommende statsbudsjett, slik at vi også i fremtiden kan ha et godt flytilbud. Stortinget må erkjenne at luftfarten har en helt sentral betydning for oss som lever nordpå, og må ikke behandle luftfarten som et skatteobjekt.

Uttalelsen enstemmig vedtatt

Arbeiderpartiet fremmet følgende uttalelse;

Johan Castberg

Finnmark Fylkeskommune (heretter FFK) viser til arbeidet med å følge opp stortingsvedtaket om Johan Castberg utbyggingen.

Man er kjent med at Equinor er i sluttfasen med å konkretisere oppfølgingen av Stortingets krav om ilandføring av Johan Castberfeltet, og fremtidige oljefelter i Barentshavet. I dette arbeidet vurderes flere konsepter og rekkefølgen på disse.

FFK støtter seg på Stortingets retningsvalg, der man ser for seg en terminalløsning på Veidnes. Det vil si at det er et myndighetskrav om at oljen i Barentshavet skal på land, og Veidnes er pekt ut som stedet for dette. Selv om kravet ikke blir absolutt før neste felt etter Johan Castberg, mener FFK likhet med Nordkapp kommune at en utbygning av Johan Castberg uten en terminalløsning på Veidnes er uhensiktsmessig for selskapene og vil medføre færre ringvirkninger lokalt.

FFK har forståelse for at utbygningene det er snakk om, vil ta tid å gjennomføre. Man vil derfor som en midlertidig løsning kunne akseptere en skip til skip løsning(STS). Dette forutsetter at man har et forpliktende løp som er tidsavgrenset, og der selskapene har forpliktet seg til en investering på Veidnes. Kunnskapen om STS omlastning hos selskapene og i lokalsamfunnet er gode, og risikoen av en slik aktivitet er relativt lav, dog høyere enn en omlasting ved kai. Det er derfor en bedre løsning på lang sikt at denne omlastingen skjer ved en terminal på land, og at man etablerer permanent infrastruktur, og har en permanent organisasjon som utfører denne oppgaven.

All erfaring og alle utredninger er samstemte om at petroleumsaktivitet på land, gir større lokale ringvirkninger, enn en ren offshore løsning. Det er derfor sentralt for FFK at Equinor velger dette som hovedstrategi allerede i Johan Castberg prosjektet. FFK mener Stortinget er tydelig i disse forventingene, og således er enig i Nordkapp kommunes vurdering av saken. Slik FFK ser på dette, finnes det bare ett alternativ for å imøtekomme lokalsamfunnets og Stortingets forventing om ringvirkninger og aktivitet av oljen i Barentshavet.

 Veidnesprosjektet må realiseres, så snart som mulig.

Uttalelsen vedtatt mot 1 stemme

Høyre fremmet følgende uttalelse;

Avinor og Widerøe 

Finnmark fylkesting ser med bekymring på de mange kanselleringer som Widerøe har i Finnmark. Den siste måneden var det alene hele 149 kansellerte avganger.

Dette gir store utfordringer for næringslivet, pasientreiser, sivile og ikke minst den voksende turistnæringen.

Finnmark fylkesting ser positivt på økt bruk av flytransport i regionen og den forventede økte aktiviteten i årene som kommer. Men dette gir samtidig en økende uro over stadig flere kanselleringer. Om flyflåten som i dag er 25-28 år gammel bidrar til at så mange flygninger innstilles, kan en forvente et enda dårligere tilbud når flyflåten i 2030 er 36-39 år.

Finnmark fylkesting ber derfor om en redegjørelse fra Widerøe om fremtidige strategier, om hva slags tiltak de setter inn for å unngå flykanselleringer i Finnmark.

Finnmark fylkesting ønsker også innblikk i Widerøes fremtidsplaner om flyflåte mot år 2030, og om dagens flyflåte holder til år 2030, eller om det er endringer på tur.

Det er også viktig at Widerøe går bredt ut med informasjon om hva som har forårsaket den lange rekken med kanselleringer og hvordan regulariteten skal kunne styrkes i Finnmark.

Uttalelsen enstemmig vedtatt

Arbeiderpartiet fremmet følgende uttalelse;

Mot et smartere og grønnere transportsystem i Barentsregionen

Dagens transportsystem i Barentsregionen er blitt utviklet primært med tanke på transport nord-sør. Det er store muligheter når det gjelder å styrke transportpotensialet med tanke på transport øst-vest. Fremtidens reise- og næringsliv er avhengig av hvordan transport og logistikksystemer i vår region utvikles.

Fortsatt fokus på Barents Felles Transport Plan (Barents Joint Transport Plan) er derfor en prioritet. Dette med tanke på å styrke øst-vest transportkoblinger (gods og passasjer trafikk) i Barents regionen, hvor man også tar hensyn til tradisjonelle næringer.

Implementeringer av intelligente transportsystemer (ITS) er også viktig. Dette for å bedre trafikksikkerhet, mobilitet samt redusere miljøfotavtrykket fra transport. Et slikt system vil også sørge for bedre informasjonsinnhenting når det gjelder godstransport. Trenden hvor man går over fra fossilt brensel til null utslipp er sterk. ITS kombinert med ny teknologi gir oss en helt ny tilnærming når det gjelder å planlegge en smartere og grønnere infrastruktur.

Fylkestinget i Finnmark støtter arbeidet som er gjort av myndighetene både på nasjonalt og fylkesnivå når det gjelder implementeringen av Barents Felles Transport Plan. Finnmark fylkesting oppfordrer nasjonale myndigheter til å ytterligere styrke deres forpliktelser når det gjelder denne planen.

Videre ønsker Finnmark fylkesting velkomment initiativ som er rettet mot navigasjon og intermodal transport i Barentsregionen. Dette med tanke på fremtidige muligheter når det gjelder økt transport til og fra Asia langs den nordlige sjørute, som vel som vei og bane.

Uttalelsen enstemmig vedtatt

Arbeiderpartiet fremmet følgende uttalelse;

Utvikling av vindkraft i Finnmark

Fylkestinget i Finnmark viser til Statnetts analyse i forbindelse med Nasjonal Ramme for Vindkraft utelukker industriell satsing i Finnmark. Mandatet fra OED har utelukket viktige perspektiver som i særlig stor grad gjelder denne landsdelen:

  • Økt oljeutvinning i Barentshavet
  • Gruvedrift
  • Fiskerinæring (Havn og båt)
  • Havbruksnæring – hav og land
  • Reiselivsutbygging
  • Datalagring
  • Hydrogenproduksjon
  • Annen kraftkrevende industri
  • Generell elektrifisering og det grønne skiftet

Alt dette forutsetter forlengelse av kraftsystemet med 420 kv linje helt frem til Varangerbotn, samt betydelig utbygging av ny fornybar energi. Det er med bakgrunn i dette Finnmark Fylkeskommune mener det er helt avgjørende for den videre utviklingen av fylket at en må se nett i sammenheng med kraftproduksjon.

Fylkestinget i ber derfor om at NVE tar med seg disse perspektivene når Finnmark skal vurderes ifm Nasjonal Ramme for Vindkraft. Dette er ikke subsidier fra sentrale myndigheter. Vi ber kun om at NVE legger til rette for fremtidig industriell vekstmuligheter i Finnmark ved å ikke ekskludere Finnmark i Nasjonal Ramme med bakgrunn i et snevert mandat gitt Statnett ifm denne saken.

Det er Fylkestinget i Finnmark sin målsetning å ha utbyget 2000 mv innen 2030 og ber NVE om å tilrettelegge for dette i sitt arbeid for Nasjona lRamme For Vindkraft.

Uttalelsen vedtatt mot 1 stemme 

SV fremmet følgende uttalelse;

Båtambulanse Finnmarkssykehuset 

Finnmark Fylkesting er meget bekymret for de nye kravspesifikasjoner, som vektlegges i anbudsrunden, om båtambulanse i vest Finnmark. Fravær av krav til alder på fartøy, og at fartøyet må tåle bare 0,75 meter bølgehøyde, er virkelighetsfjernt og går langt ut over sikkerheten i fartsområdet. Dette spesielt når vi vet det kan være bølgehøyde opp til 10 meter i fartsområdet. Det må ikke åpnes for nytt stasjoneringssted, hvor dagens sted, Øksfjord, gir den beste og raskeste tjenesten.

Sykehusinnkjøp HF sitt anbud for båtambulanse i det ytterste nord, rundt Lopphavet, er i et ekstremt krevende fartsområde. Det er blant intensive hurtige polare lavtrykk, straumskavler, mørketid og ising. Over flere år har en lokal aktør i Loppa, Øksfjord, spesialisert og tilpasset båtambulanse tjenesten til de særs vanskelige værmessige forhold, på en ypperlig og sikker måte.

Det livsnødvendige, for å kunne drive en sikker og trygg pasient transport for folket, er erfaring, lokalkunnskaper, kjennskaper til havområdet. Kravet til en rimeligere, billigst mulig tjeneste for staten, kan ikke råde her.

Sykehusinnkjøp HF sitt anbuds krav er så urealistiske at det går ut over pasient sikkerheten og tryggheten til folket ute i distriktene. Staten bør heller overta driften, og inngå samarbeid med disse lokale aktørene som har tilpasset seg de menneskelige og naturgitte forhold over flere tiår. Disse ambulanse arbeiderne og driftere må få en trygghet og forutsigbarhet for sin vesentlige samfunnsrolle. Det må være ufravikelig at virksomhets overdragelse må være en forutsetning i anbudet.

Finnmark Fylkesting setter helt klare krav til Finnmarksykehuset, at disse momenter må tas med. For å få til det, må anbudet lages på nytt, for å ivareta sikkerheten og tilpasse det de naturgitte forhold.

Uttalelsen enstemmig vedtatt

PS: I lenkene til sakene finnes eventuelle forslag og vedtak.

Her er sakene som ble behandlet onsdag 17.oktober:

Referatsak 3/18 om kontrollkomiteens årsrapport, (i FeFo) ble tatt til orientering.

Meldinga om ny kommunelov, 9/18 ble tatt til orientering.

 

Regionreformen

Regjeringspartiene og KrF har inngått en avtale om oppgaver i regionreformen, 10/18. Denne ble behandlet som ei melding. Meldinga ble tatt til orientering etter en lang debatt.

Støtte til TV-aksjonen

Fylkestinget bevilget 76 000 kroner til årets TV-aksjonen - som går til Kirkenes bymisjon. Beløpet tilsvarer en krone per innbygger i Finnmark.

Møteplan 2019

Nå er lista over politiske møter i Finnmark fylkeskommune vedtatt for neste år, sak 39/18.

Fritak for verv

Sakene 40/18 og 41/18 handler om fritak fra politiske verv - for Kathrine Holmgren og Gunn Inger Skog. Ny leder i ungdomsrådet blir Hanne Iversen Noste.

Styreverv i FeFo

Fylkestinget valgte tre medlemmer til styret i FeFo: Bente Haug (Ap), John Eirik Pedersen, Ap og Jo Inge Hesjevik, H i sak 42/18.

Museene i Finnmark

Sak 43/18, om museene i Finnmark og behov 2018-2020 og Finnmark fylkeskommunes ansvar, ble vedtatt.

Kombibåtkai Kvalfjord

Sak 46/18, kai til kombibåt i Kvalfjord. ble utsatt.

Avinor og nordområdene

Sak 47/18 er saken "Avinor og Nordområdene mot 2040". Den er en rapport (PDF, 2 MB) som handler om tiltak og utfordringer for lufthavnene. Den handler blant annet om at det bør være flyplasser der de er i dag i Finnmark, og den peker på flere utfordringer - som berører reiseliv, petroleumsnæring mm. Her kom det inn flere forslag/endringer som ble vedtatt, som blant annet at det skal være dialog om ny flyplass i Kautokeino.

Ansattes rettigheter

Melding 12/18 om ansattes rettigheter ved en eventuell sammenslåing med Troms ble ved starten på fylkestinget bestemt at den skulle behandles som egen sak - sak 52/18.  Den handler blant annet om ansattegaranti - og det kom inn et forslag (PDF, 269 kB) om hvordan håndtere dette som ble enstemmig vedtatt.

Fylkestinget fortsetter sitt møte torsdag kl 0900 på Fylkeshuset i Vadsø.

Fant du det du lette etter?