Finnmarks kulturaktører samlet

   

 

  

Klikk for stort bilde  

 

  

 

3. - 4. september møttes Finnmarks kulturaktører i Kautokeino til arrangementet Kulturforum Finnmark med over 80 deltakere.

Det er Finnmark fylkeskommune som arrangerer forumet som har som formål å samle kunst- og kulturaktørene i fylket til erfaringsutveksling, "nettverking" og samarbeid. Programmet inneholder blant annet samtalepaneler, workshops, søknadstorg og konsert.

Målgruppa for forumet er kulturinstitusjoner, kommuner, kunstnere, næringsliv, reiseliv, museer, kulturhus og organisasjoner som jobber med kunst og kultur i fylket. Nær 90 var påmeldt. (PDF, 337 kB)

"Kunst i ytterkanten"

Åpninga av forumet i den varme høstsola ble løst av Samovarteateret ved Bente Andersen som ga innsikt i kunst i vår del av verden, akkompagnert av Andreas Fliflet.

Sametingspresidenten og fylkesvaraordføreren

Fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech (PDF, 324 kB)og Sametingets president
Aili Keskitalo (PDF, 223 kB) holdt åpningstalene. Førstnevnte uttrykte sin dypeste til de mange berørte etter helikopterulykka i Alta lørdag.
 

Inspirasjonsinnlegg

Anne Lajla Utsi fra Internasjonalt Samisk Filminstitutt og Dine Fenger Lynge fra fortalte om det kunstfaglige samlingsstedet kalt Dàiddadàllu i Kautokeino. Og; hvordan og hvorfor skape nettverk. Deltakerne fikk også se spennende filmglimt fra en kommende serie med kortfilmer!
 

Finnmark; hva, hvem, hvor?

Identitet, framtid og utfordringer var temaet da Per Kristian Olsen (kjent fra NRK P2) ledet samtalen om Finnmark med følgende panel: Maria Utsi, festspillene i Nord-Norge, Jeremie McGowan, Nordnorsk kunstmuseum, Kristoffer Dolmen, Samisk senter for samtidskunst, og Einar Niemi, Uit, Norges arktiske universitet.

Sistnevnte ga oppsparket med på finnmarkingenes identitet og stereotypier; som lat eller flittig, og det rurale eller urbane Finnmark.

Glimtvis: Utsi trakk fram sin sterke finnmarksidentitet, og hvor den kommer fra. Det handler om naturgitte forutsetninger og egne bekreftelser, og det var liksom ikke plass til den i det nasjonale narrativet. Krigen, nedbrenning, fornorskning og fiskeripolitikk var andre premisser for den finnmarkske selvforståelsen.

McGowan på sin side snakket om å få ut kunstneriske budskap - som noen av utfordringene. Niemi trakk fram Hans Kr. Eriksens fortellinger om østsamer, partisaner og kvæner - som en del av den nordnorske historien. I sær var identitetsbygginga sterk på 1970-tallet, særlig gjennom kunst, kultur og teater. Han kom også inn på at i Finnmark i dag brukes identiteten som en taperrolle. Det flerkulturelle kalte Niemi som et flott redskap for å navigere i livet.

- Offerrollen er sjelden produktiv, sa McGowan.

Han og Dolmen var mer opptatt av samiske kulturinstitusjoner og Sapmi som ett geografisk områdes betydning. 

Debattleder Olsen spilte opp Finnmarks posisjon og rolle som råvareleverandør - og at fylket i dag står i tøffere kamper enn på 70-tallet.

Troa på hva kunst kan utrette, og bringe oss videre; det er derfor vi er her, rundet Olsen av med.

Kultur, kapasitet og kompetanse

Samtaleleder for denne debatten var journalist og skribent Anki Gerhardsen. Deltakerne var Inger Blix Kvammen, kunstner/Pikene på Broen, Susanne Næss Nielsen, Dansearena Nord, Rolf Degerlund, Beaivvas samiske teater og Linn Henriksen, filmprodusent.

Tilstandsrapporter fra de respektive debattantene ble besvart (- og i konteksten sammenslåing Finnmark og Troms). Som en sa det; kunstnere må stille krav til økonomi! Teatersjefen tror det vil, og må, komme et teaterhus til Kautokeino og Nord-Norge. Og han ønsket en teaterhøgskole i nord!

- Vi sprer vår kultur til verden, sa han og viste til hvor Beaivvas skal opptre. Og han var ingen tilhenger av en ny region, og viste til Sverige. - Kulturen er den viktigste " tillväkstfaktoren" på jorden, men ingen vil betale, ga han som et bilde av ståa. 

Og Gerhardsen stilte det det dramatiske spørsmålet om noen var redd for døden. Blix Kvammen sa at når hun nærmer seg... så vil hun angre så mye på alt som ikke er gjort og sagt!

Flere smakebiter fra panelet: - Vi må jobbe dobbelt som hardt her i Finnmark for å bli synlige. Men man må på bortebane for å hente finansiering. Et problem er jo at Filmfond Nord finansierer mange aktører fra Oslo. Trist, synd at ikke mer av pengene går til oss som jobber (og lever) her, sa Henriksen.

- HBO og Netflix vil hit, men når vi ikke kan finansiere så..., sa hun.

- Når forslaget (om sammenslåing) kom, fikk folk granatsjokk, sa Næss Nielsen. Og; hva skjer med den nordnorske kulturavtalen?

- Kulturfeltet ønsker gode ordninger, og det kan bli bra, uansett om en er for eller i mot, vi kan jo løse opp senere, og ta det med oss videre hver for oss. Barentssidentiteten og den samiske identiteten vår er sterke her, Blix Kvammen. Og la til: Vi har en kompetanse i å jobbe på tvers og flere steder i verden.

- Det skjer jo ikke noe i Oslo-gryta, de fortellingene vi har å bidra med, er mye mer interessant enn andre steder i  landet. Vi må ut i verden, vi trenger ikke å forholde oss til det nasjonale nivå, der vi kanskje har et B-stempel. Men internasjonalt, derimot! Hun la til en anekdote; hun deltok på et møte i et styre i Oslo, der noen sa at "hun var heldig som kom seg til Oslo..." Hennes tilsvar var følgende: Vel, vanligvis stopper jeg på Gardermoen for så å komme meg ut i verden....

Som "konklusjon" var panelet enig i troa på et sterkt og synlig kulturliv i Finnmark.

Dag 2: Workshops

Den andre dagen på vakre Finnmarksvidda ble viet til tre workshops:

1: Samarbeid og lokal forankring: Kunst som samfunnsutviklingskatalysator. Hvordan kan samarbeid på tvers av fag og miljø gi utvikling og positiv effekt? Samarbeid, inkludering og nyskaping - ressurskrevende blodslit eller kreativ magi? Hvordan få snøballen til å rulle?
 Moderator: Kristin Risan, Nordnorsk Kunstnersenter
 Fra oppsummeringa: Det er penger i systemet, samtidig som det er for få søknader fra nord. Finnmarks kulturelle kapital er sterk!
2: Bærekraftig reiseliv: Kulturens ubrukte potensiale Hvordan utnytte Finnmarks ubrukte potensiale med tanke på kunst og kultur i reiselivet? Kan vi selge mer enn vann og vidde? Finnmark har en spennende historie og et rikt kunst- og kulturliv med et internasjonalt preg. Hvordan utnytte dette i en bærekraftig reiselivsutvikling?
 Moderator: Anja Christensen, NordNorsk Reiseliv

Fra oppsummeringa: Kulturen vår og våre historier utgjør store ressurser, fra mat til humor, hekseprosesser, Kautokeino-opprøret. Og kulturinteresserte i verden utgjør en stor gruppe for reiselivet.
 
3: Kultur som samfunnsutvikler: Kunst og kultur spiller en viktig rolle i samfunnsutviklingen, men blir ofte nedprioritert i kampen om ressurser og midler. Hvorfor blir vi ansett som "pynten på kaka" når vi egentlig er selveste gjæren i bolledeigen? Dokumentasjon og synliggjøring av kulturens rolle. Hvordan synliggjøre og framheve kunst- og kulturaktørers arbeid og de effektene det genererer?
 Moderator: Mette Westlie, Hermetikken Kulturnæringshage

Råd og tips om søknader

Som siste programpost ble det satt opp søknadstorg med "stands" i konferansesalen.
 Representanter for forvaltere av ulike tilskuddsordninger informerer om sine ordninger og gir søkerveiledning.
Barentssekretariatet ved Margrethe Alnes Finansiering av norsk-russisk samarbeid (folk-til-folk-prosjekter, BarentsKult, ungdomsprogram, reisestøtte for journalister).
 
Sametinget ved Silja Somby Støtteordninger for kultur, regionale virkemidler.
 
Innovasjon Norge ved Inger Haug Støtteordninger for kulturell og kreativ næring og reiseliv.
 
Finnmark fylkeskommune ved Emil Bjørnå, Kirsti Riesto, Anne Turid Garshol og Nina Austad Festivaltilskudd, stipender, spillemidler til kulturbygg, regionale utviklingsmidler (RUP) og midler til samiske, kvenske/norskfinske og ungdomsrettede tiltak.
 
Kulturrådet vedHedda Abildsnes (scenekunst) og Mette Rønning (Statens kunstnerstipend).
 
Sparebank1 Nord-Norge ved Geir Bakkevoll og Clara Malm-Nicolaisen Samfunnsløftet.
 

Kultur- og miljøsjef i Finnmark fylkeskommune, Marianne Pedersen, oppsummerte disse to dagene: - Det er naturlig for oss finnmarkinger å jobbe internasjonalt, og i et flerkulturelt perspektiv. Kanskje vi glemmer å fortelle om det?

Mange av deltakerne ga uttrykk for at Kulturforum Finnmark var en veldig nyttig og god møteplass. De ulike innspillene og ideene som kom, vil fylkeskommunen ta med seg i en oppsummering. - Men vi kan ikke alene ta ansvaret, og opp i det er det jo fint å se hvor mye samarbeid som er til stede, sa Pedersen.

Se også FFKs facebookside!

Foreslå kandidater til kulturfondets fagutvalg

Ida Huru fra Finnmark fylkeskommune benyttet anledninga til å minne om Norsk Kulturforum og medlemmer til ulike utvalg:

Alle kan foreslå kandidater til fagutvalgene i Norsk kulturfond. Fagutvalgene behandler søknader til Norsk kulturfond og vedtar de fleste tildelingene fra Kulturfondet. I dag deltar 125 kunstnere og kulturarbeidere fra hele landet i disse fagutvalgene. Utvalgsmedlemmene er oppnevnt ut fra sin fagkompetanse og sammensetningen av utvalget skal ta hensyn til kjønnsmessig likevekt og geografisk spredning. Fagutvalgene oppnevnes av rådet for to år av gangen. Vi trenger flinke folk nordfra i fagutvalgene og oppfordrer dere til å foreslå kandidater via denne linken:

https://response.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?QuestID=5044020&sid=wXC1o1pQan

Mer informasjon om Kulturrådets fagutvalg finner du her: https://www.kulturradet.no/en/norsk-kulturfond/vis-artikkel/-/foresla-utvalgsmedlemmer-til-norsk-kulturfond

Fant du det du lette etter?