Program:
Gå til sakslista.

1. dag, 9. desember:

Åpning av fylkestinget

Kulturinnslag

Saker til behandling:

Referatsak: 1. Disponering av vederlag for konsesjoner for akvakultur av matfisk 09/51 Energistrategier for Finnmark 2010-2013 (Taletid 5+3 min) 09/55 Regionalt forskningsfond - godkjenning av FoU-strategi, valg av styre og øvrig oppfølging (Taletid 7+4 min) 09/50 Regionalt utviklingsprogram: RessursRIK Region Finnmark 2010-2013 (Taletid 5+3 min) 09/57 Iverksetting av forvaltningsreformen - midlertidig fullmaktsvedtak (Taletid 5+3 min)

2. dag, 10. desember:

Saker til behandling:

09/52 Regional samferdselsplan for Finnmark 2010-2013 (Taletid 5+3 min) 09/53 Budsjettmelding 4. kvartal 2009 (Taletid 5+3 min) 09/54 Økonomiplan 2010-2013, 4. milepæl (Taletid 7+4 min) 09/56 Forslag til selskapsavtale for IKAF (Interkommunalt arkiv i Finnmark) IKS og valg av representant til IKAFs representantskap (Taletid 5+3 min) 09/58 Søknad om fritak fra verv - Christina Hætta og Ann-Kristin Engstad

Spørsmål og interpellasjoner til fylkesordføreren:

Interpellasjon fra Kystpartiet v/Rut A. Olsen - vedr. forskrift til den nye mineralloven. Svaret fra fylkesordføreren kan du lese her

Lunsj begge dager kl. 12.00-13.00

Samlingen avsluttes ca. kl. 18.00

Det tas forbehold om endringer av det oppsatte tidsskjemaet.

Saksliste:

Referatsak:
1. Disponering av vederlag for konsesjoner for akvakultur av matfisk

Her kan du laste ned alle sakene i ett dokument (sak 09/57 er ikke inkludert i fellesdokumentet).
Rettelse til saksfremlegget i sak 09/54 (økonomiplan).

Saksnr.	Sakstittel
09/50	Regionalt utviklingsprogram: RessursRIK region Finnmark 2010-201 Vedtak; Det var 34 stemmeberettigete tilstede under behandling av denne sak. Fylkestinget vedtar regionalt utviklingsprogram for Finnmark for perioden 2010-2013 Finnmark som et attraktivt og konkurransedyktig fylke. Det skal fortsatt være et prioritert mål å bidra til lokal utvikling og lokal vekstkraft. Befolkningsutviklingen, spesielt på kysten av Finnmark er bekymringsfull, arbeidet med nyskapings- og utviklingskommunene skal også her ha stort fokus og innsats. I tillegg må vekstkommunene ha fylkeskommunal oppmerksomhet. Fylkeskommunen vil bl.a. stimulere til mer samarbeid mellom kommunene og bidra til gode felles møteplasser og arenaer. Nordområdepolitikken. Med bakgrunn i Regjeringens melding "Byggesteiner i Nord" vil et nordområdeperspektiv på næringspolitisk satsing bidra til å styrke Finnmark sin posisjon som nasjonal plattform for næringsutvikling i nordområdet. Det er derfor viktig å opprettholde fokus på det internasjonale samarbeid også utenfor grenseområdene i Finnmark. Utfordringen er å se infrastruktur og industriutvikling i sammenheng for å sikre en helhetlig utvikling i nord. Grensepasseringa ved Storskog skal fortsatt ha fokus for å få til en bedre "flyt" av folk, varer og tjenester. Bedre regional innflytelse på nasjonal næringspolitikk. Deleierskap i Innovasjon Norge vil gi fylkeskommunene større innflytelse over nasjonal næringspolitikk. Det betyr at: det regionale utviklingsprogrammet vil bli et viktig styringsdokument for innretningen på Innovasjon Norge Finnmarks prioriteringer fokuset på nettverk og næringsklynger må forsterkes man må vektlegge mer samarbeid på tvers av tradisjonelle bransjer Innsatsområdene. Matfylket, opplevelsesfylket, energifylket, kulturnæringsfylket og mineralfylket har prioritet i det næringspolitiske arbeidet. Fokus på mineralfylket er nytt. Fylkestinget understreker viktigheten av å ha dette arbeidsområdet spesielt i fokus hva angår det generelle utviklingsarbeidet i fylket. Prioriterte grupper: Fylkestinget er av den mening at i alt relevant utviklingsarbeid skal ungdom og kvinner fokuseres særskilt. Kap. 2 Et attraktivt og konkurransedyktig Finnmark Kompetanse og innovasjon. Nytt avsnitt: Næringshagene i Finnmark vil fortsatt kunne bidra til å skape næringsmessig innovasjon, entreprenørskap og regional utvikling, gjennom nettverksbygging, kompetanseheving og rådgivning. Det er derfor viktit at næringshagene gis tilfredsstillende og forutsigbare rammevilkår, som viktige næringsmiljø for småskala bedrifter og nyetableringer. Utfordringer Nærngshagene må få styrket sin rolle i fylket Mål Flere bedriftsetableringer lykkes i oppstartsårene Strategier Ved å forsterke/videreutvikle næringshagene med bedre rammebetingelser for å bistå nyetableringer av småbedrifter Resultatmål At det gis bedre oppstartshjelp og oppfølging av flere småbedrifter under etablering, og etter de første oppstartsår. Kap. 3.1 Energifylket Finnmark Nytt avsnitt: Norge er en relativt stor eksportør av naturgass, men bruker selv liten andel innenlands. Energien i naturgassen kan utnyttes direkte i husholdningen til oppvarming og matlaging, til industriformål, til drivstoff for transport og til å lage elektrisitet i gasskraftverk. Finnmark som petroleumsfylke bør i planperioden ha bedre rammebetingelser for å kunne dra større nytte av naturgass som en alternativ energikilde. Naturgass er en rent fossilt brensel med betydelig lavere utslipp enn olje, både globalt (CO2) og lokalt/regionalt (NOx, svoveldioksid og støv). Utfordringer Det er lite fokus på bruk av naturgass som alternativ energi i fylket for bl.a. å få ned CO2 utslippene Mål Å få etablert nødvendig infrastruktur for bruk av alternativ energi i offentlige og private bygg Strategier Bistå kommunene med tilrettelegging samt kartlegging av bruksområder for naturgass Resultatmål At kommunene i større grad bidrar til økte miljøgevinster Kap. 3.4 Opplevelsesfylket Nytt avsnitt: Geoturisme er en raskt voksende form for turisme, der målet er å ta vare på, forsterke og fremheve et steds lokale egenart, miljø, lokal kultur, mat, estetikk, kulturarv - og som kommer lokalsamfunnet til gode. Innenfor geoturismen ligger det store muligheter til å utvikle en reiselivsnæring som har mange positive og interessante elementer i seg. Finnmark har mye å tilby, og har mange bygder med store kulturlandskapskvaliteter. Utfordringer Gjennom reiselivssatsingen i Finnmark må geoturisme ha en fremtredende plass som skaper større forståelse av begrepet Strategier Ved å fokusere sterkere på geoturisme innen reiselivssatsningen, fra skoleverket til stimuleringstiltak innen de forskjellige næringene økes forståelse av geoturisme i Finnmark som et opplevelsesfylke Innsatsområde 3.1 - matfylket Finnmark - reindrift Ordet arealkonflikt endres til arealutfordringer 2. pkt. utfordringer endres til: Interessemotsetninger i utmark er en økende utfordring i Finnmark Viktige finnmarksverdier er naturressurser, miljø, flerkultur og likestilling. Personer med nedsatt funksjonsevne har de samme rettigheter og behov som funksjonsfriske personer og skal derfor være likestilt i all planlegging og utvikling som skjer i fylket. Universell utforming må vurderes i alle prosjekter som gis tilskudd fra RessursRIK region 2010-2013. Tillegg under 3.1 Jordbruk Utfordringer: Forsterke rammebetingelser for tilleggsnæringen innen landbruket. Mål: Øke egenprodusert småskala produkter. Strategi: Styrke dagens rammebetingelser fra småskala matproduksjon. Kommunal utvikling Utfordringer: - Kritisk befolkningsutvikling i noen små kommuner Strategier: - Ved å følge spesielt opp små kommuner med fraflytting og ensidig og svakt næringsliv - Ved å legge til rette for kompetansearbeidsplasser i små kommuner med ensidig og svakt næringsliv Resultatmål: - At befolkningsutviklingen i små kommuner preget av fraflytting snur i positiv retning Sjømat Mål: - Å sikre at større andel av råstoff landet i Finnmark videreforedles i fylket Tilleggstekst i RUP - under pkt. 1. Partnerskapets rolle og ansvar Det er fra fylkestinget ønskelig med en større politisk påvirkning og i kommende RUP prosesser vil partnerskapet bli utvidet med politisk deltakelse Tillegg under 3.2 Petroleum: Strategier: Ved å se utvikling av Finnmark som foregangsfylke innen fornybar energi og petroleumsnæringen i sammenheng, vil en elektrifisering av olje- og gassutvinning langs kysten av Finnmark og i Barentshavet være realiserbart. Vedlegg 1: Selve planen Vedlegg 2: Høringsinnspill 1-20 Vedlegg 3: Høringsinnspill 21-31 Vedlegg 4: Høringsinnspill 32-42
09/51	Energistrategier for Finnmark 2010-2013 Vedtak; Det var 34 stemmeberettigete tilstede under behandling av denne sak. Finnmark fylkesting vedtar Energistrategier for Finnmark 2010 - 2013 som et overordnet næringsstrategisk dokument for Finnmark fylke med følgende endringer i strategiplanen: Pkt. 3.2 Regionale forhold: Strategier: Tillegg som kulepunkt 3: - Utarbeide en regional plan for småkraftverk. Utarbeide en plan for bioenergi Finnmark fylkesting registrerer at Stortinget vil øke den fornybare energiproduksjonen betydelig og legg til rette for økt utbygging av nettkapasietet mellom landsdelene og til utlandet som Finnmark fylkesting vil følge opp i sin energistrategiplan. Regjeringen har lagt klare politiske føringer for næringssatsingen på energi, som Finnmark fylkesting vil følge opp med å utvikle Finnmark til en energiregion. Finnmark har klare forutsetninger med store energiressurser for å bli en ledende energiregion gjennom satsing på forskning og utvikling av kompetanse. For at utviklingsarbeidet i Finnmark skal lykkes er det viktig å ha fokus på Nord-Norge som helhet og et tett samarbeid mellom de tre fylkene. Innen energi er det viktig at samarbeidet innen petroleum opprettholdes og videreutvikles til også å omfatte fornybar energi. Energiressursene, inklusiv petroleum, er i dag og vil fremover være en av de viktigste motorene for samfunnsutviklingen i Finnmark og Nord-Norge. Med snøhvitutbyggingen har Finnmark fått et LNG-anlegg med internasjonal front og gjennombruddsteknologier. Tidevannsteknologier utviklet fra Hammerfest og Harstad samt solcellerelatert produksjon i Narvik er eksempler der Nord-Norge ligger i den internasjonale fronten med nye teknologier innen fornybar energi. Store vindkraftressurser på land i Finnmark og åpning for introduksjon av grønne sertifikater bidrar til at fornybar energi vil kunne bli en sterkere vekstmotor i Nord Norge. Finnmark fylkesting ser det som viktig at Norge som en av verdens største energinasjoner opprettholder og styrker sin rolle som viktig energinasjon med å være offensiv i nordområdestrategien. Derfor er det svært viktig at det tilrettelegges for utbygging av infrastrukturen og oppgradering av ledningsnettet internt i fylket og ut mot markedet utenfor fylket og i Europa. Finnmark fylkesting er tilfreds med at Statnett har meldt bygging av en ny 420 kV strømlinje fra Ofoten til Balsfjord, og videre til Hammerfest. Det er nødvendig å forlenge denne linjen østover til Varangerbotn for å sikre fremtidige nettkapasitet i fylket.   Det må tas sikte på å sluttføre linjen Skaidi - Varangerbotn innen 2020. Finnmark fylkesting ser at det er nødvendig å utarbeide en regional plan for vindkraft og småkraftverk med infrastruktur for å få en helhetlig plan for arealdisponering i fylket. Fylkestinget ser store muligheter for utbygging av vindkraft i Finnmark og vil jobbe for større grad av lokalt eierskap og oppbygging av lokal kompetanse. Det gir mulighet for en miljøvennlig og fornybar kraftproduksjon som bidrar til økte inntekter og styrket velferd i kommunene. Norge er en relativt stor eksportør av naturgass, men bruker selv liten andel innenlands. Energien i naturgassen kan utnyttes direkte i husholdningen til oppvarming og matlaging, til industriformål, til drivstoff for transport og til å lage elektrisitet i gasskraftverk. Finnmark som petroleumsfylke bør tilføres bere rammebetingelser for å kunne dra større nytte av naturgass som en alternativ energikilde. Naturgass er en rent fossilt brensel med betydelig lavere utslipp enn olje, både globalt (CO2) og lokalt/regionalt (NOx, svoveldioksid og støv). Kunnskap er den viktigste forutsetning for et vellykket utviklingsarbeid. Særlig mht. utvikling av ny industri og næringsvirksomhet er det viktig at oppdatert kunnskap gjennom forskning og relevante utdanningstilbud er tilgjengelig. Energistrategier for Finnmark 2010-2013 har et bredt fokus på utdanning, forskning og kompetanseheving både innen petroleum og fornybar energi.   For å følge opp satsingen som en viktig energiregion, ser Finnmark fylkesting det nødvendig å styrke kompetansen og forskningen i Finnmark og Nord-Norge som skal bidra teknologisk til næringsutvikling i regionen. I tillegg til utdanning, forskning og kompetanseutvikling satses det innen både petroleum og fornybar energi på rammebetingelser, nærings- og industriutvikling og klima- og miljøforhold. For øvrig er norskrussisk samarbeid, sjøsikkerhet og oljevernberedskap innsatsområder innen petroleum, mens regionale forhold, planlegging og koordinering er innsatsområde innen fornybar energi. 2.2 Næringsutvikling, strategier nytt kulepunkt: 1. Arbeid for ilandføring av olje/gass og størst verdiskaping. Tillegg til Energistrategier for Finnmark 2010-2013: Nytt punkt 3.3 Strategier Avdekke fremtidig behov innen kunnskap og innenfor leverandørindustri gjennom en tett dialog med aktørene i bransjen. Nytt punkt under strategier i 3.1 Rammebetingelser: Være pådriver for at kraft fra fornybar energi produsert i Finnmark bidrar til å elektrifisere olje- og gassutvinning langs Finnmarkskysten og i Barentshavet. Vedlegg 1: Selve planen Vedlegg 2: Høringsinnspill
09/52	Regional samferdselsplan for Finnmark 2010-2013 Vedtak; Fylkestinget vedtar regional samferdselsplan for Finnmark 2010-13 Fylkestinget legger følgende overordnede satsingsområder fra Nasjonal transportplan 2010-19 til grunn for samferdselspolitikken i Finnmark: Framkommelighet Trafikksikkerhet Miljø Universell utforming Fylkestinget anser målet i Nasjonal Transportplan 2010-19 om å gjøre Finnmark til en næringsstrategisk plattform til å være et nasjonalt utviklingsprosjekt. Behovet for opprustning/investering i nødvendig infrastruktur er så store at det må bevilges ekstraordinære statlige midler for å løse disse utfordringene. Handlingsprogrammet for fylkesveger for perioden 2010-13 samt budsjett for 2010 vedtas. Ifjordfjellet bygges ut i henhold til finansieringsalternativ tre. Det søkes staten om midler til rassikring i henhold til prioritert tiltaksliste i planen. Handlingsprogrammet for kollektivtransporten 2010-13 behandles i fylkestinget i juni 2010. Handlingsprogrammet for trafikksikkerhet 2010-13 behandles i kultur-, nærings- og samferdselsutvalget i mars 2010. Krav om alkolås i transportmidler som utfører skoleskyss vurderes når nye avtaler om skoleskyss skal inngås. Fylkestinget ber Statens Vegvesen i kommende planperiode, vurdere nærmere de praktiske og økonomiske konsekvenser med en forlengelse av den europeiske trafikkorridor (som i dag stopper i Utsjok ved Samelandsbrua) til Tanabru. 8. RIKSVEIER OG STATLIGE PLANRAMMER Kystpartiet foreslår følgende kulepunkt under 8.5 informasjon om ønskede tiltak: Nytt veidekke på veistrekningen mellom Vardø og Vadsø må prioriteres og oppstartes i 2010. Veistrekningen Vardø-Vadsø er så dårlig at den setter både biler og bilister i fare som ferdes på denne strekningen. Vardø kommune har hatt store næringsmessige utfordringer de senere år, men ser positive utviklingstrekk nå både innenfor turisme, fiskeri, beredskap og etablering av oljebase. Allerede neste år vil turiststrømmen til Vardø øke betraktelig som følge av en tv-serie fra Vardø, som kommer på NRK. Tilbakemeldingen fra turistene de senere år har vært entydige negative når det gjelder veistrekningen. At veien har fått benevnelsen Nasjonal turistvei forplikter både nasjonalt og regionalt. Kystpartiet krever at fylkeskommunen gjør nødvendige vedtak og prioriteringer, slik at de deler av veistrekningen som i dag er direkte farlige blir utbedret innen juli 2010 og at hele strekningen de påfølgende år inkl. ny bru over Skallelva. Alt som omhandler innføring av bompengeavgift i Alta, skal ut. (Dette gjelder side 58 kap. 8, kulepunkt 2 og side 86, 8.5 kulepunkt 2.) Kapittel 8 riksveger og statlige planrammer 8.5 Informasjon om ønskede tiltak for fremtiden Finnmark fylkeskommune vil vise til arbeidet med å ruste opp "Kystriksvegen" i Finnmark Det forventes økt aktivitet tilknyttet ulike prosjekter innen Nordområdene - så vel på sjø som land. Skal disse prosjekter lykkes må vegstandarden løftes. Vi vil her trekke fram behovet for å utbedre E75 mellom Vadsø og Vardø. Vegen har i dag tung trafikk som ikke er tilpassen den standar vegen har. En utvikling innen petroleum i Barentshavet med påfølgende baseaktivitet, vil kreve en helt annen kvalitet enn slik vegen framstår i dag. Vegen er også en del av Nasjonal turistveg og vil som følge av økt reiselivssatsing få økende trafikkbelastning spesielt med bobiler. Spesielt vil dette kunne gi trafikkfarlige situasjoner på grunn av smal vegbane og dårlige/ingen vegskulder. Finnmark fylkesting viser til regjeringens Soria Moria-erklæring der det står:' "Ordningen med at overskuddsflyplasser betaler for de ulønnsomme flyplassene skal videreføres." Sikre at utviklingen av flyplasser utenfor Avinor-systemet ikke svekker muligheten til å opprettholde et desentralisert flyplasstilbud over hele landet. Regjeringen vil vurdere tiltak for å sikre finansieringen av Avinors lufthavner. Finnmark fylkesting ber regjeringen føre en politikk som ikke undergraver Avinors inntektsgrunnlag og mulighet til investeringer på sine 46 flyplasser når det gjelder konsesjoner på private flyplasser. Rassikring RV 883 / FV 19. Vegvesenet bes prioritere planarbeidet slik at arbeidene kan starte så snart som mulig og når nødvendige bevilgninger fra den statlige rassikringsposten foreligger. Det må ikke igangsettes andre utbygginger i Porsanger, som kan forsinke/utsette den årelange planen med utbygging av Smørfjord havn. Kapittel 5 Hurtigrutas framtid Fylkestinget vil vise til at det i perioder, speiselt i Øst-Finnmark, er mange kanselleringer av hurtigrutas anløp i flere havner. Dette skaper usikkerhet omkring hurtigruten som transportmiddel og kan føre til at flere velger bort hurtigruta ved trasnport. Likeså fører kanselleringer til inntektstap for havnene. Noe som går ut over evnen til å vedlikeholde og opprettholde gode og trygge kaianlegg til bruk for blant annet hurtigrutene. Dette skaper også problemer for å opprettholde stabile ekspeditører i havnene. Fylkestinget forventer at dette blir tatt opp og avklart slik at hurtigruten fortsatt kan være et trygt og pålitelig framkomstmiddel for aktiviteten på kysten. Kapittel 7 Fiskerihavner, stamnetthavner og kystovervåking 7.2 Utfordringer Finnmark fylkeskommune vil påpeke at det fortsatt er mange utfordringer på havnesiden i Finnmark som ikke er løst. Vi er derfor bekymret over at det bevilges for lite midler til prosjekter og som dermed fører til at løsninger som bedrer sjøsikkerheten utsettes i tid. Vi vil sterkt anmode om økte bevilgninger til de mange prosjekter som venter på sin løsning. Følgende forslag oversendes KNS: Forslaget vedr. ferdigstillelse av Klubbuktveien i Kvalsund oversendes KNS. Kostnaden ved å bygge bru over Korsfjorden i Alta utredes i løpet av 2010, eventuelt seinest første halvår 2011. Utredning av kystriksveien (grovutredning). Saken oversendes KNS for videre behandling. 4.4 Investeringsbudsjett og strategiske føringer nytt kulepunkt: Prosjektering av veiforbindelse mellom Vardø og Båtsfjord. Alle fakta om Nerveiveiens ferdigstilles i løpet av 2010 med tanke på å gjøre Nerveiveien til en fylkesvei. Uttalelse oversendes KNS for prioritert oppfølging. Dagen løsning for innsjekk av passasjerer og bagasje på Kirkenes lufthavn - spesielt om sommeren - er en stor flaskehals og skaper uholdbare og til dels kaotiske tilstander. KNS må snarest ta opp med eier (Avinor) om forbedring av den totale logistikk for innsjekkingsområdet på Kirkenes lufthavn. Vedlegg 1: Selve planen Vedlegg 2: Høringsinnspill
09/53	Budsjettmelding 4. kvartal 2009 Vedtak, enstemmig; Fylkestinget vedtar at følgende budsjettreguleringer blir foretatt: Ansvar Tekst Budsjett Endring Reg.budsjett 04 Økt strømbudsjett elevhybler 1 040 000 320 000 1 360 000 04 Lønn vedr. elevhjem fra utdanning 8 508 000 500 000 9 008 000 24 Lønnsvekst SA 0 1 023 000 1 023 000 39 Bruk av strømreserve 2 727 000 -1 983 000 744 000 38 Bruk av lønnsreserve 3 000 000 -2 214 000 786 000 42 Klasseressurs Kirkenes vgs 336 000 -183 000 153 000 42 Lønn vedr elevhjem fra utdanning 0 -500 000 -500 000 49 Lønnsvekst utdanning 0 527 000 527 000 49 Økt strømbudsjett vgs 8 240 000 1 650 000 9 890 000 55 Lønnsvekst tannhelse 0 551 000 551 000 79 Lønnsvekst kultur 0 113 000 113 000 79 Økning av avtalefestede tilskudd 374 000 196 000 570 000 98 Avsetning vedr regjeringens tiltakspakke 8 800 000 -8 800 000 0 98 Reduksjon av avsetning til fond -14 846 000 8 800 000 -6 046 000 Totalt 18 179 000 0 18 179 000
09/54	Økonomiplan 2010-2013, 4. milepæl Rettelse til saksfremlegget i sak 09/54 Vedtak; Fylkeskommunens handlingsfrihet har ikke bedret seg siden økonomiplan 2009-2012 ble vedtatt og det må fortsatt arbeides med økonomien fremover. Fylkeskrådmannen konklusjon: Den fremlagte planutkast vedtas som "Økonomiplan 2010-2013" for Finnmark fylkeskommune. Det fremlagte utkast vedtas som "Budsjett 2010" for Finnmark fylkeskommune med følgende underpunkter: Fylkeskommunens skattøre 2009 skal være lovens maksimumssats. Fylkeskommunen opptar 138 mill kroner i lån til finansiering av ulike finansieringsprosjekt som det fremgår av investeringsbudsjettet for 2010. Avdragstiden settes til det maksimale iht kommuneloven. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å utbetale den fylkeskommunale partistøtten og statsstøtten etter departementets regler. Etablering av nye tiltak gjennom budsjettåret kan kun skje ved reduksjon av eksisterende tiltak, og uten at dette medfører merutgifter for fylkeskommunen. Endringer i økonomiplanen, innstillingen 'Ansvar Tekst B-2010 B-2011 B-2012 B-2013 3.4 Rammeområde fellesutgifter Nye tiltak 38 Økning lønnsreserve, korrigering -2000 -2000 -2000 -2000   3.5 Rammeområde utdanning Nye tiltak 42 Lærlingeombud 550 550 550 550 Saldering 40 Generell rammereduksjon, endring 1170 1170 1170 1170 49 Tilbudsreduksjon 3000 2200 2200 2200 3.8 Rammeområde kultur Landsdelsscene, dans 280 Netto dritsredultat, endring 3000 1920 1920 1920 Avsetninger, reduksjoner (NB! FU-vedtak i innstilling i saken sak 05/53) -3000 -1920 -1920 -1920 4. Investeringsprogram B-2010 B-2011 B-2012 B-2013 SUM 4.2.1 Investeringer eiendom Lakselv vgs, kantine, endring Bevilget 3000, overføres 2010 (inndekning) 3500 Tannklinikk Kirkenes 16000 13500 3500 Tilskudd til nordnorsk dans kanaliseringes i dag til to ulike organisasjoner: Kultur- og kirkedepartementet gir tilskudd til Stellaris DansTeater AS, mens de tre nordnorske fylkeskommuner og Hammerfest kommune gir tilskudd til stiftelsen Nordnorsk landsdelsscene for dans. Selv om det i dag foreligger en avtale om samarbeid mellom Stellaris DansTeater og Nordnorsk landsdelscene for dans (NND) er det en utfordringe at tilskudd til nordnorsk dans ikke styres og samordnes fra en instans. Nordnorsk dans er forankret i den nordnorske kulturavtalen der det sies at NND skal få finansiert sine offentlige driftsutgifter gjennom 70% tilskudd fra staten og 30% fra de regionale tilskuddspartene (de tre nordnorske fylkeskommunene og Hammerfest kommune). Finnmark fylkesting anmoder Kulturdepartementet om at intensjonene i den nordnorske kulturavtalen ivaretas også fra statens side. Finnmark fylkesting bevilger i 2010 differansen for å holde bevilgningene på samme nivå som 2008, i påvente av en avklaring av situasjonen. Fylkestinget vil i egen sak ved fylkestinget i mars 2010 behandle disponering av vederlag for tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret, totalt 21 mill. kr. Det vises til referatsak for fylkestinget 9.-10.12.2009. Midlene skal disponeres til kompetanse i sin helhet. Saken til fylkestinget vil omfatte retningslinjer for disponering og prioritering av tiltak innenfor kompetanseområdet. Fylkestinget bevilger følgende midler allerede nå: EnergiCampus Nord, 1,9 mill. Forskningsprosjekt bortvalg, fullfinansiering, 750 000,- Fylkestinget har tidligere bevilget midler til kantine ved Lakselv videregående skole, blant annet på grunn av at kantina er dårlig tilgjengelig for mennesker med nedsatt bevegelsesevne. Fylkestinget forutsetter byggstart våren 2010. Riving av verkstedbygg i Hammerfest er ikke å anse som et nytt tiltak, slik beskrevet på side 70 vedrørende fylkestingsvedtak 09/47. Riving forutsettes gjennomført slik som planlagt. Kultur: - Frivillige org. 278 000 278 000 278 000 278 000 - Folkehelse 100 000 100 000 100 000 100 000 Sum 378 000 378 000 378 000 378 000 Inndekning v/reduksjon fondsavsetning 378 000 378 000 378 000 378 000 Fylkestinget ber om å få en gjennomgang av økonomien for Pasvik Folkehøgskole til sitt marsmøte. Følgende forslag oversendes fylkesutvalget: Driftsbudsjett: 2010 2011 2012 2013 Reduksjon tilskudd FIK 160 160 160 160 Frivillige organisasjoner, tilskudd 278 278 278 278 Sum 438 438 438 438 Saldering sentraladministrasjon - forvaltningsreformen kr 438 000,- Driftsbudsjett Følgende tiltak opprettholdes i planperioden 2010 2011 2012 2013 Den kulturelle skolesekken 450 450 450 450 Reduksjon voksenopplæringsformål 180 180 180 180 Sum 630 630 630 630 Saldering - sentraladministrasjon - forvaltningsreformen kr 530 000,- Omfordeling Studieforbundene til museumsformål - voksopplæringsformål kr 100 000,- Sum kr 630 000,- Vedlegg 1: Utstyrsbehov Vedlegg 2: Økonomiplanen
09/55	Regionalt forskningsfond - godkjenning av FOU-strategi, valg av styre og øvrig oppfølging Vedtak, enstemmig; (Det var 34 stemmeberettigete tilstede under behandling av denne sak) 1. Finnmark fylkeskommune slutter seg til forslag om FoU-strategi for Fondsregion Nord Norge 2010-2011 som grunnlag for prioriteringene i et felles nordnorsk regionalt forskningsfond. Følgende hovedmål og satsingsområder vedtas: Hovedmål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra til utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter Satsingsområder: Verdiskaping og innovasjon i nordlig næringsliv Klimatilpassing og næring i Nord Regional velferdsutvikling i nordområdene Grenseoverskridende regional utvikling i Barentsregionen 2. Finnmark fylkeskommune støtter forslaget om at Troms fylkeskommune blir vertsfylke for fondet. 3. Fylkestinget velger følgende representanter og vararepresentanter til fondsstyret: Representanter: Vararepresentanter: Tor Stafsnes, Vadsø Ingvild Wartiainen, Sør-Varanger Trine Kvidal, Alta Ketil Holmgren, Hammerfest Vedlegg 1 til sak 09/55
09/56	Forslag til selskapsavtale for IKAF (Interkommunalt arkiv Finnmark) IKS og valg av representant til IKAFs representantskap Vedtak, enstemmig; Finnmark fylkeskommune slutter seg til forslag til Selskapsavtale for IKAF (Interkommunalt Arkiv Finnmark) IKS. Fylkestinget velger følgende representant og 3 vara til IKAF IKS' representantskap: Medlem: Bernt Wilhelmsen 1. vara: Bjørg Masternes 2. vara: Katri H. Johansen 3. vara: Ronny Wilhelmsen
09/57	Iverksetting av forvaltningsreformen - midlertidig fullmaktsvedtak Vedtak, enstemmig; Det var 34 stemmeberettigete tilstede under behandlings av denne sak. Fylkestinget gir fylkesordfører foreløpig fullmakt til å bestemme saksbehandlingsmåten i forvaltningspregede oppgaver som følger av forvaltningsreformen, med virkning fra 01.01.2010. Fylkestinget gir fylkesrådmannen midlertidig fullmakt til å behandle saker av administrativ art som følger av forvaltningsreformen med virkning fra 01.01.2010 Sak om endelig ansvarsfordeling, fullmakter og delegasjon behandles i fylkestinget i mars 2010. Vedlegg 1 til sak 09/57
09/58	Søknad om fritak fra verv - Christina Hætta og Ann-Kristin Engstad
	Vedtak; Christina Hætta innvilges fritak fra samtlige politiske verv i Finnmark fylkeskommune. Ann Kristin Engstad innvilges fritak fra sitt verv som fast medlem av fylkesutvalget. Nytt medlem til kompetanseutvalget: Marina Ingilæ Vararepresentant til fylkesutvalget: Ann Kristin Engstad Varamedlem til KS-fylkesmøte: Hanne Nilsen Nytt medlem til fylkesutvalget: Lisbeth Sandtrøen