|
(Det var 30 stemmeberettigete tilstede under behandling av denne saken) Vedtak;
Rammeområde Fellesutgifter: Opprettelse av stilling for administrativ oppfølging av FeFo gjennomføres ikke.
Rammeområde kultur: Fylkeskommunen starter drøftinger - samtaler med IKAF (Interkommunalt arkiv for Finnmark) med tanke på kjøp av arkivtjenester.
Fram mot 4. milepæl vil det bli arbeidet med forslag for å dekke inn salderingsbehovet samt en avklaring av endelig prognosemodell for fylkeskommunens frie inntekter.
Forsøket hvor Båtsfjord kommune har ansvaret for oppgaver som er hjemlet i lov om videregående opplæring, opphører fra 01.08.2009. Fylkestinget har intensjoner om å videreføre ett 3.årig videregående skoletilbud i Båtsfjord, på linje med det de har i dag.
Fylkestinget ber om at det utarbeides ulike modeller med kostnadsoverslag for det videregående tilbudet i Båtsfjord.
Modellen som velges innarbeidet i budsjett og økonomiplan for 4. milepæl.
Finnmark fylkeskommune skal bidra til en klimapolitikk som minimum oppfyller fylkets andel av de nasjonale klimamålene. Dette innebærer en reduksjon av utslippsnivået i forhold til 1990 med 30 % innen 2020.
I forkant av et vedtak om en helhetlig klimaplan skal administrasjonen utrede alternativer for strømbesparende tiltak og CO2-kutt. Fylkeskommunen søker Enova for støtte til utarbeidelse av fylkeskommunale energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i fylkeskommunale bygg og anlegg.
UTTALELSER:
UTTALELSE FRA FINNMARK FYLKESTING SAMLET I MØTE 16. OKTOBER 2008
Fylkestinget har merket seg at Det internasjonale råd for havforskning (ICES), anbefaler en kvote for loddefisket i 2009 på 390 000 tonn.
Fylkestinget legger til grunn at de tilrådninger som ICES gir, også har tatt hensyn til de øvrige bestander i Barentshavet. Herunder den rolle lodda spiller som nøkkelart for andre bestanders vekst.
Tilrådning om uttak av lodda må baseres på "føre-var-prinsippet". Uttak kan kun skje når det til enhver tid er en bærekraftig bestand av lodde i Barentshavet - definert ut fra de omforente mål for forvaltning som havforskningen har satt.
Fylkestinget forventer at finnmark tar del i den verdiskaping som lodderessursen representerer.
Fylkestinget kan ikke akseptere at Finnmark skal være tilskuere til et ressursuttak fra Barendshavet, som representerer store verdier, uten at vi får ta den i denne verdiskapinga.
Oppstart av fisket må ikke skje ved iskanten, men avventes til lodda er nærmere kysten. Dette for å skape aktivitet for landindustrien, fortrinnsvis til konsumproduksjon. Det må derfor gis beskjed i god tid om oppstart slik at fiskeindustrien kan klargjøres og være i stand til å produsere lodde når fisket starter opp.
Det må også bli mulig for russiske fartøyer å levere til anlegg i Finnmark.
Finnmark fylkesting er glad for at myndighetenes reguleringer av ressursene gir det ønskede resultat. Fiskebestandene i Barentshavet er voksende. En riktig regulering/forvaltning av lodda vil gi optimisme i kystsamfunn, økt aktivitet, samt store og langvarige positive ringvirkninger i Finnmark.
HURTIGRUTEN ER VIKTIG FOR KYSTEN:
Fylkestinget i Finnmark ser det som særdeles viktig at vi fortsatt kan ha hurtigruten i drift mellom Bergen og Kirkenes.
Hurtigruten er et viktig transportmiddel for å få gods og passasjerer frem til store og små lokalsamfunn langs kysten mellom Bergen og Kirkenes hele året. Hurtigruten betyr mye også i turistsammenheng - både som merkevare for Norge som turistmål og som "leverandør" av turister til en rekke landbaserte reiselivs- og opplevelsestilbud i samarbeid med aktører lokalt.
Et eventuelt bortfall av Hurtigruten vil ha store negative samfunnsmessige konsekvenser - ikke bare som transportmiddel for varierte behov, men også nærings- og sysselsettingsmessig svært uheldige ringvirkninger for gods og passasjertrafikken for mange lokalsamfunn langs hele kysten.
Finnmark fylkesting krever derfor at Hurtigruten fortsatt opprettholder dagens seilingsmønster.
Samtidig mener fylkestinget at Hurtigruten ASA må få kompensert for NOX-avgiften og for de høye bunkersutgiftene. I tillegg ønsker vi Samferdselsdepartementets vurdering av mulighetene for å bidra - gjennom alternative tiltak - i at Hurtigruten ASA kan oppnå lettelser i forhold til selskapets store gjeldsbyrde. |