Fylkeskommunens historie

Av Kari Meløy

I juni 1840 ble det første fylkestinget som ble kalt distriktsformannskap holdt i Bossekop i Alta. Egentlig skulle møtet kalles amtsting fordi vi var påvirket av dansk språk. Det var vanskelig å samle ordførerne fra de åtte kommunene på grunn av sen postgang selv om møtet var innkalt i brev av 10. mars. Distriktsformannskapet hadde tre oppgaver: Bevilge penger, revidere regnskapene og ta standpunkt til viktige oppgaver som lå foran dem. Amtmannen ledet møtene i distriktsformannskapet. Han var bosatt i Tromsø.

I 1866 ble Finnmark eget amt. Amtmannen skulle nå bo i Finnmark, og det måtte bygges opp en ny administrasjon som midlertidig ble lagt til Hammerfest. Finnmark hadde da 16 kommuner. Etter hvert oppsto det diskusjonen om hvor amtmannen skulle ha bosted. Mange var bekymret over utviklinga i Øst-Finnmark med mye innvandring fra Finland og stadige besøk av russiske fiskere. I 1888 ble det avgjort at amtmannen skulle forpliktes til å bo i eller ved Vadsø.

Etter hvert ble betegnelsen distriktsformannskap avløst av amtsformannskap. Fra 1895 fikk vi amtsting som ble brukt fram til 1919. Da ble navnet Finnmark fylke innført. Amtsmennene skulle nå hete fylkesmenn. Disse skulle lede møtene i fylkestinget. Noen år senere ble ledelsen av fylkestinget overlatt til en valgt formann. I 1919 hadde Finnmark 20 kommuner og disse møtte på fylkestinget.

Fylkestingene behandlet stort sett saker som dreide seg om økonomi, sykehusdrift, utbygging av kommunikasjoner og næringsliv. I 1932 kom en av de få sakene av ideologisk karakter: Fylkestinget vedtok enstemmig at betegnelsen same skulle brukes i skrift og tale i forbindelse med den nye reindriftsloven. Vedtaket ble ikke fulgt opp av de som utforma loven. Der ble det svenske ordet lapp brukt.

Medlemmene i Storting og kommunestyre var direkte valgt, mens medlemmene i fylkestinget, ordførerne, var indirekte valgt. I årenes løp kom det opp mange ulike forslag med sikte på å endre reglene for hvem som skulle sitte i fylkestinget. En ny ordning med direkte valg av 35 representanter til Finnmark fylkesting ble iverksatt fra 1. januar 1976.

Det gamle fylkestinget hadde vært ekstremt mannsdominert. Sonja Nilsen fra Vardø var første og eneste kvinne før 1976. Ved valget høsten 1975 var sju av de nye representantene kvinner. Arbeiderpartiet har i alle år vært det største partiet i fylkestinget. Partiet har noen ganger hatt flertall alene. Andre ganger har partiet samarbeidet med andre partier for å oppnå flertall ved konstitueringa.

Fylkeskommunens viktigste oppgaver har vært samferdsel, utdanning, kultur, helse og næringsutvikling. I dag er oppgavene i helsesektoren overført til staten med unntak av tannhelse.

1. januar 2010 trer forvaltningsreformen i kraft og fylkeskommunen vil bli tillagt nye oppgaver.