Prosjekter
Areal- og kulturvernavdelinga har til enhver tid forskjellige prosjekter som vi enten selv initierer eller deltar i sammen med andre. Blant annet;
- Bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK)
- GIS-prosjektet
- Fotefar mot Nord
- Fotobevaringsprosjektet ”Fra asken til Internett”
Bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK)
Areal- og kulturvernavdelinga ønsker innspill om arkeologiske kulturminner som kan tilrettelegges for publikum eller som skal få oppgradert tilrettelegging. Bevaringsprogram for arkeologiske kulturminner og kulturmiljø (BARK) skal være en tiårig satsing på skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner og kulturmiljø. Her kan du lese mer om prosjektet.
GIS-prosjektet
Prosjektet Geografiske informasjonssystemer er et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Hensikten er å registrere geografisk data til bruk i saksbehandlingen særlig når det gjelder kulturminner. Pr i dag er færre enn halvparten av registrerte kulturminner i fylket plottet inn på kartverk. Sametinget har ansvar for kulturminner i 7 fylker og fylkeskommunen i 19 kommuner i Finnmark. Gis vil gjøre jobben enklere, gi tidsgevinst, bedre veiledning og dermed gi raskere saksbehandling. Prosjektleder var på plass 1. september.
I 2005 stod ulike strategivalg i fokus, og spørsmål rundt valg av programvare, datalagring opplæringsstrategier ble avklart.
I 2006 har opplæring stått i fokus. Tre ukessamlinger med grunnleggende Gis-opplæring (10 studiepoeng) i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane er gjennomført med glans. Opplæring i bruk av håndholdte datamaskiner (PDA) med trådløs overføring av GPS-posisjoner er også gjennomført, slik at alt denne feltsesongen vil all feltregistrering foregå digitalt
Fotefar mot nord

”Fotefar mot nord” er en veiviser i historie i Nord-Norge og Namdalen. Et kulturminne fra hver kommune gir til sammen et bredt bilde av landsdelens folk, natur og virksomhet gjennom ti tusen år. Kulturminnene eller kulturmiljøene som er valgt ut er tilrettelagt med kulturstier, skilting eller utstillinger. I tillegg er det laget et hefte med lett tilgjengelig historisk stoff om hvert av fotefarstedene.
Alle kommunene i Finnmark har ferdigstilt sine fotefarprosjekt. Heftene for det enkelte fotefarstedet kan kjøpes ved henvendelse til kulturkontoret i vedkommende kommune, museum og andre lokale utsalg.
Fylkeskommunen behandlet skisse til langtidsplan for skjøtsel av arkeologiske kulturminner i Fylkestinget i desember 2005. Fotefar mot Nord er en av de prioriterte skjøtselsoppgavene. I 2005 utarbeidet avdelinga skjøtselsplaner for Fotefar-lokalitetene Assebakte i Karasjok kommune og Selvika i Måsøy kommune. For 2006 er det planlagt utarbeidelse av 3 nye skjøtselsplaner.
Nedenfor følger en oversikt over fotefarstedene i Finnmark fylke:
ALTA KOMMUNE: Kobberverket i Kåfjord: Nordkalottens første storindustri ble etablert i 1826 og sto under engelsk, seinere svensk ledelse. Ruinene finner du langs en 1,2 km lang kultursti ved Kåfjord kirke.
BERLEVÅG KOMMUNE: Partisanvirksomheten i nord: I Løkvika kjempet sivile og partisaner side ved side mot tysk overmakt under andre verdenskrig. En da bebodd hytte er rekonstruert, og det er merket sti til Partisankløfta hvor partisangruppa holdt til.
BÅTSFJORD KOMMUNE: Fiskeværet Hammningberg: Et fraflytta fiskevær med godt bevart bygningsmiljø fra 18- og tidlig 1900-tall. Her finnes også spor etter 5000 år gammel bosetting og tyske festningsverk fra krigen.
GAMVIK KOMMUNE: Slettnes natur- og kulturminneområde: Vi inviteres til lett vandring i et åpent Kulturlandskap der nær og fjern historie, spor etter menneskers virksomhet og natur er vevet sammen til en helhet.
HAMMERFEST KOMMUNE: Gåtefulle Forsøl: 9 km fra Hammerfest ligger Kirkegårdsbukt. Hustuftene her stammer fra steinalder, jernalder og nyere tid. Mest spesiell er mangeromstufta fra tidlig middelalder, med seks rom og tre innganger.
HASVIK KOMMUNE: Nordsandfjordhula - var ”hjem” for over hundre mennesker evakueringshøsten 1944, da over ti tusen boliger i Finnmark gikk opp i flammer. En drøy times tur fra Sørværveien når du dette skjulestedet.
KARASJOK KOMMUNE/KARASJOGA GIELDA: Àssebàkti kultur- og friluftsti: En 1,5 km lang vandring fører til røyser, fallgroper, gammetufter og ildsteder. Undersøkelser her har brakt for dagen ny viten om samisk bosetting i indre Finnmark.
KAUTOKEINO KOMMUNE/GUOVDAGEAIDNU SUOHKAN: Kautokeino ski- og påskefestival: De siste tiåra har nye kulturytringer kommet i tillegg til den tradisjonelle feiringen. Påsken i Kautokeino er nå forbundet med vigsler, reinkappkjøring, konserter, teater og snøscooterrally.
KVALSUND KOMMUNE: En stein til gudenes ære: Offersteinen – àhkànjàrgstàbba eller stalloen – står i Stàllogàrggu-flågene ved Kvalsundbrua. Den forteller om samenes gamle religion.
LEBESBY KOMMUNE: Oksvågen landstasjon: Oksfjorden er knyttet til kvalfangst i nyere tid. Fangsten ble drevet fra landbaserte stasjoner i 1898-1903. Restene av anlegget ligger en halv times vandring fra Kjøllefjordveien.
LOPPA KOMMUNE: Gammelvegen i Øksfjordbotn viser de gamle vegbyggernes innsats. Den er Bygd med ”spade og spett, feisel og rå musKelkraft”, i 1905-1910. Veien er en drøy kilometer lang og går i flott turtereng.
MÅSØY KOMMUNE: Selvika kulturminneområde har spor etter bosetting fra steinalder til ny tid. Havnivået har endret seg siden istida. Ut fra hustuftene, som ble plassert nær strandkanten, kan du her studere de forskjellige fasene i bosettingshistoria.
NESSEBY KOMMUNE/UNJARGGA GIELDA: Bergeby handel var fiskebruk og handel i perioden 1890-1962. Her er fjøs, bolig, butikk, stabbur, produksjonslokaler og steinkai. Stedet er nå senter for tradisjonell duodji og nyere brukskunst.
NORDKAPP KOMMUNE: Honningsvåg: Gir deg en vandring i gjenreist bylandskap. Bygninger fra 50-tallet, festplassen med rådhuset, premiehus og de freda servicestasjonene. Nordkappmuseet forteller mer om krig og gjenreising.
PORSANGER KOMMUNE: Lasarettmoen i Skoganvarre: Det tyske feltlasarettet fra andre verdenskrig ble brent og sprengt før tyskerne trakk seg tilbake. Langs to korte stier kan du se de sparsomme restene etter aktivitetene.
SØR-VARANGER KOMMUNE: Grense Jakobselv var fram til 1960-tallet ei livskraftig grensebygd mellom øst og vest. Langs den 15 km lange bygdeveien er det lagt til rette for flere stoppesteder på ”veien” 10 000 år tilbake i tid.
TANA KOMMUNE/DEANU GIELDA: Gollevàrri kulturminneområde: I villreintrekket over eidet mellom Varangerbotn og Tanaelva bygde våre forgjengere et stort fangstanlegg. En tursti på 6 km fører deg rundt i kulturminneområde.
VADSØ KOMMUNE: Vadsøya kulturminnepark: En 1,8 km lang kultursti forteller om tuftene fra middelalderbebyggelsen i Vadsø; kirkegården, luftskipsmasta, samt ulike krigsminner. Her er også et yrende fugleliv.
VARDØ KOMMUNE: Kiberg og Kibergsnes: Kiberg har vært sentral i Nord-Norges kontakt østover: pomorhandel, russefiske og partisanvirksomhet. En kultursti går fra partisanmuseet, gjennom fiskeværets bygningsmiljø og opp på ”Fort Kiberg”.
Fra asken til internett
Fotobevaringsprosjektet(1999-2002) - et samarbeidsprosjekt mellom Finnmark fylkeskommune v/fylkeskulturetaten og Finmarksbiblioteket, Finnmark Museumsråd, historielagene og Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana. Prosjektet ble, på bakgrunn av at store deler av Finnmark ble brent under 2. verdenskrig, gitt navnet; "Fra asken til internett".
Mye ble ødelagt i Finnmark under krigen og fotografier er derfor meget viktig som dokumentasjon på førkrigstida her i fylket.For enkelte områder er fotografier den eneste kontakten folk har til sin fortid. Målet med prosjektet var å ta vare på og sikre det eldste og mest verdifulle fotomateriale i Finnmark. Videre var det også viktig å få organisert samlingene på en forsvarlig måte og å øke kunnskapen om fotobevaringsarbeidet i fylket. Fotoene ble sikkerhetskopier på film som oppbevares i fjellhallen i Mo i Rana. Materialet er digitalisert og lagret på CD-plater noe som gjør fotoene lettere tilgjengelig både for museene og for publikum. Et utvalg av disse vil bli presentert i Nasjonalbibliotekets bildebase Galleri Nor.
Ca 20 000 fotografier ble sikkerhetskopiert og digitalisert. I tillegg har museene hatt et stort arbeid med å registrere alle fotoene i et eget databaseprogram. Gjennom prosjektet "Fra asken til Internett" har Finnmark nå fått et adskillig bedre utgangspunkt for å dokumentere sin egen historie gjennom lett tilgjengelig digitalisert fotomateriale.
Sist oppdatert 09.05.2012 09:56 av Evelyn Johnsen
Utskriftsvennlig
versjon