Vanlige spørsmål om areal- og kulturvern
Hvilken rolle har fylkeskommunen innafor arealplanspørsmål, bygningsvernet og de automatisk fredede kulturminnene?
Kommunal arealplanlegging er et viktig redskap for å avveie ulike interesser mot hverandre og legge til rette for ei ønsket samfunnsutvikling. Fylkeskommunen kan medvirke i planprosessene på ulike måter (se nedenfor om veiledning i arealplanspørsmål)
Fylkeskommunen og aktuelle sektororgan skal gi innspill tidlig i prosessen slik at kommunen kan ta hensyn til disse ved utforming og behandling av planforslag. Plansystemet forutsetter at detaljplaner er i samsvar med overordnet plan. Dette er en vesentlig faktor for å sikre et tilstrekkelig tempo i saksbehandlingen.
Finnmark fylkeskommune v/ areal- og kulturvernavdelinga har ansvar for forvaltningen av de fredede byggene og for de automatisk fredede kulturminnene. Avdelingen skal ivareta nasjonale og regionale verneinteresser. Avdelingen kan bistå med råd og informasjon.
Hvordan veileder fylkeskommunen i arealspørsmål?
Fylkeskommunen ønsker å være en ressurs for kommunene i forhold til veiledning av kommunene i arealplanspørsmål. Samtidig vet vi at kommunenes ressurser på planfaglige spørsmål varierer mye fra kommune til kommune. Vi ønsker å være ”brukerorientert” i forhold til å gi kommunene veiledning. Veiledning kan ivaretas tradisjonelt ved skriftlige tilbakemeldinger per brev, det kan være gjennom arrangerte telefonmøter der flere høringsinstanser fra regionalt og statlig nivå er med. Vi forsøker også å arrangere planforum dersom kommunen er interessert i det.
Vi ønsker å være bidragsyter i forhold til å arrangere kurs, seminar og lignende for kommunene. Til sist ønsker vi å bygge opp et nettverk av planfaglig kompetanse i fylket for å kunne dra nytte av hverandre.
Kommuner som ønsker å ta aktuelle planer opp til drøfting kan ta kontakt med areal- og kulturvernavdelinga ved Finnmark fylkeskommune.
Hvorfor må både fylkeskommunen og sametinget befare samme sak?
Finnmark fylkeskommunes areal- og kulturvernavdeling og Sametingets miljø- og kulturvernavdeling har delt forvaltningsansvar for kulturminnene i fylket.
Hva er en innsigelse?
Fylkeskommune, nabokommune eller statlig fagmyndighet kan fremme innsigelse til kommunale planer, jfr. § 20-5 i plan- og bygningslova. De fleste innsigelsessaker blir løst lokalt. Miljøverndepartementet behandler innsigelser der det ikke har blitt enighet etter mekling hos fylkesmannen.
Fra 1. juli 2004 ble det gjort endringer i plan- og bygningslova når det gjelder innsigelser og klage. Les mer om endringa.
Hva er et kulturminne?
Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Kulturminner som er eldre enn 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda. Noen av de automatisk freda kulturminnene , jfr. Kulturminnelovens § 4, er:
- boplasser, huler, hellere, hustufter, teltringer, ildsted m.m.
- spor etter jakt- fiske- og fangstinnretninger m.m.
- vegfar av alle slag
- forsvarsverk, slik som festningsanlegg, varder m.m.
- steder som arkeologiske funn, historiske hendelser, tradisjon, tro, sagn eller skikk knytter seg til
- steiner og fast fjell med innskrifter eller bilder som helleristninger, hellemalinger o.l.
- steinsettinger, steinlegninger o.l.
- gravminner – enkeltvis eller samlede felt, som gravhauger, gravrøyser, urgraver o.l.
For mer utfyllende beskrivelse av Kulturminnelovens § 4 kan man gå inn på Lovdatas internettsider.
Venter du på svar?
For at areal- og kulturvernavdelinga skal kunne behandle og eventuelt befare tiltaket i sommerhalvåret har vi satt to frister som kommunene må forholde seg til; 1. mai og 1. august. Saksbehandlingstiden er avhengig av om tiltaket kommer i konflikt med automatisk freda kulturminner. Etter Kulturminneloven skal vi uttale oss innen 3 mnd, med en mulig forlengelse av fristen på 1 mnd. Dette gjelder bare tiltak hvor vi varsler befaring og vil bare gjelde søknader som kommer utenfor befaringssesongen. Ellers følger vi forvaltningslovens regler med 1 mnd høringsfrist.
Etterlyser du svar fra fylkeskommunen i plansaker (kommuneplaner/-delplaner, reguleringsplaner og dispensasjoner) ta kontakt med areal- og kulturvernavdelinga.
Når må søker betale for befaringene?
Ved planlegging av offentlige og større private tiltak er det tiltakshaver som må betale for arkeologiske befaringer. Ved små private tiltak, som f eks fradeling eller punktfeste, er det fylkeskommunen som tar regningen.
Er mitt hus fredet/verneverdig?
Juridisk vern av bygninger skjer gjennom plan- og bygningsloven § 24-5 og kulturminnelovens § 15. I tillegg er alle samiske bygninger eldre enn 100 år automatisk freda gjennom kulturminneloven § 4. Bygg fra før 1650 er også automatisk freda etter kulturminnelovens § 4 (men disse er det ikke mange av i Finnmark).
I Finnmark er det ca 130 bygninger som er fredet etter kulturminnelovens § 15. Disse er fordelt på ca 30 anlegg. Alle disse anleggene har egne fredningsbrev som er tinglyst på eiendommen. Alle samiske bygninger eldre enn 100 år er automatisk fredet etter kulturminnelovens § 4. Sametingets Miljø- og kulturvernavdeling i Varangerbotn har forvaltningsansvaret for alle de samiske bygningene i Norge i dag.
En bygning som er vernet gjennom plan og bygningslovens § 25-6 har et vern som i hovedsak går på eksteriøret og konstruksjonen. Hver enkelt reguleringsplan har sine reguleringsbestemmelser hvor det framgår hva som er tillatt og ikke.
Det finnes en mengde høyst verneverdige bygninger som i dag ikke har noe juridisk vern. Fylkeskommunen gjør vernevurderinger og velger ut objekter som vi ønsker fredet. Det er Riksantikvaren som foretar gjør endelig fredningsvedtak, dette etter en lang saksgang som involverer eiere, kommune og andre berørte parter.
Hvilke kriterier anvendes for å velge ut verneverdig bebyggelse?
Verneverdi blir vurdert utfra alder, miljømessig sammenheng, autentisitet, identitsverdi, symbolverdi, historisk kildeverdi, representativitet/sjeldenhet, variasjon/homogenitet, pedagogisk verdi, skjønnhetsverdi/kunstnerisk verdi, bruksverdi.
Er det tillatt å endre/bygge på fredede bygninger?
Alt arbeid, som ikke er normalt vedlikehold etter antikvariske prinsipper, er ikke tillatt. Det kan søkes om dispensasjon fra frednings bestemmelsene. Det blir vektlagt at et fredet bygg skal kunne være i bruk.
Hvordan vedlikeholde verneverdige bygg?
Behold mest mulig av originale bygningsdeler. Hvis utskifting er nødvendig, må det skje med samme slags materialer og dimensjoner som de utskiftede delene. Gamle vinduer bør repareres ikke skiftes ut. Ta vare på gammelt panel, om nødvendig skift ut bare enkelt bord. Eldre hus har gjerne skjevheter og nedbøyning, dette bør aksepteres innen vide grenser. Vindskier og raftløsning må ved utbedring lages som den opprinnelige løsningen.
Eldre trehus må males med linoljemaling, eventuelt komposisjonsmalinger der det er brukt tidligere. Det må ikke brukes syntetiske malinger (plastmalinger).
Kan vi søke om midler til restaurering av verneverdige bygninger?
Finnmark fylkeskommune har dessverre ikke lenger egne midler til istandsetting av verneverdige bygninger. Det er kun de vedtaksfredede bygningene som kan motta støtte (disse bygningene har fredningsbrev tingslyst på eiendommen – lov om kulturminner § 15 og §19).
Det finnes penger til verneverdige bygninger, men de forvaltes ikke av fylkeskommunen. På internettsidene til Stiftelsen UNI og Kulturminnefondet kan du lese mer om hvem som kan motta støtte, hva man kan søke om og hva søknaden må inneholde. Når du har laget søknaden kan du sende en kopi til fylkeskommunen som kan gi en uttalelse om prosjektet som du kan legge ved søknaden.
Generelt gir fylkeskommunen råd og veiledning i forhold til hvordan istandsetting bør foregå. Vi kan gi tips og råd om hvor man kan henvende seg videre. Primæroppgaven vår er å se til at de vedtaksfredede bygningene blir bevart på riktig måte.
Sist oppdatert 11.05.2011 12:58 av Kari Bjørkli Thomassen
Utskriftsvennlig
versjon