Skolens tilbud innen anleggsteknikk og anleggsmaskinmekaniker er landslinjer. Det vil si at elever fra hele landet har samme rett til inntak ved linjene. - Opptil 80% av elevene her er fra andre fylker, sier Leif Valkeinen som er teamleder og verkstedleder ved skolens anleggsavdeling i Bjørnevatn. Virksomheten på anleggsavdelinga er sertifisert på alt de gjør, og er en av seks skoler som utdanner maskinførere.

Attraktive lærlinger
Tor Inge Olsen fra Båtsfjord, og Thomas Lissner og Tobias Lissner fra Kirkenes er tre av elevene ved teknikk og anleggsmaskinfag. - Vi har et godt verksted og godt utstyr i tillegg til gode lærere, sier de tre som trives veldig godt på skolen. - Førerlinja bruker opp maskinene og vi reparerer dem. Vi får jobbet praktisk, og det er mye morsommere enn skole, sier de som håper å få lærlingeplasser etter skoleåret sånn at de kan komme seg i jobb fortest mulig.

Valkeinen forteller at elevene på reparatørlinja får jobbtilbud før de er ferdig. - Allerede ved juletider kommer tilbudene, sier han.

Maskiner, mekanikk og sikkerhet
Kai Kristiansen og Ørjan Johansen er fra Alta og tilhører elevene som bruker opp maskinene, anleggsførerlinja. - Her får man papirer mye fortere enn i arbeidslivet, og målet er jo å få en jobb, sier de og legger til at de trives svært godt på skolen. - Det er trivelige folk, og masse flotte damer, spesielt på Hesseng, smiler de.

Anleggsavdelinga består av 35 ansatte og 46 elever, for det meste gutter og menn. - Det er vel sånn det blir når det vi holder på med er tradisjonelt mannsdominerte yrker, men vi har jo noen jenter her også. Forhåpentligvis blir det flere etter hvert også innenfor vår utdanning, sier Valkeinen.

Avdelingas befatning med anleggsarbeid stiller naturlig nok store krav til sikkerhet. - Aller først tar vi sikkerhetsopplæring. Det er det viktigste, og før man slipper elevene inn i maskinene må de vite hva sikkerhet handler om, sier Valkeinen og viser frem skolens sikkerhetssertifikater.

Yrkesfag på Hesseng
Skolens hovedbygning ligger på Hesseng. Her er resten av yrkesfagene og studiespesialiseringen lokalisert. Charlotte Pleym fra Båtsfjord og Kirstine Gilberg Larsen fra Kirkenes går første året på helse- og sosial. - Skolen her har mye tilbud. Det er sosialt, mange å bli kjent med og flinke lærere, sier de to. Jentene legger vekt på at det er godt miljø på skolen, og lett å bli kjent med andre. Charlotte bor på elevhybel. - Det er helt OK å være borteboer her. Man blir fort kjent med andre. Vi to ble kjent første skoledag og har hengt sammen siden, sier hun.

Skolens elektrolinje setter framtidige elektrikere i stand til å gå ut i lærlingepraksis. - Vi har så stor etterspørsel etter læringer at vi ikke klarer å dekke den, sier Tommy Skårvik som er adjunkt ved linja.

Andre linjer på yrkesfag er teknikk og industriell produksjon, restaurant- og matfag, og design og håndverk der blant annet frisørfaget kommer inn.

Studiespesialisering med mye språk
Remi Johansen fra Mehamn og Thomas Pedersen fra Berlevåg går siste året på studiespesialisering, og stortrives på skolen. - Det er et godt skoleanlegg. Vi har god idrettshall, og ting er godt tilrettelagt. Det er et godt miljø her, lett å komme inn i miljøet og stort sett greie folk, sier de to som ikke har bestemt seg ennå for hva de skal gjøre når skoleåret er omme. Guttene er aktive i sportsmiljøet, og mener man selv velger miljøer man trives i. - Det finnes et miljø for hver person, og de forskjellige miljøene kommer godt sammen. Offentlig kommunikasjon er godt utbygd, så det er lett å komme seg mellom byen og idrettshallen på Hesseng også på kveldstid. Også er det jo mye fine damer her, legger Remi til.

Også Trude Håkonsen og Silje Johnsen fra Hesseng som går andre året på studiespesialisering trekker fram det gode skoleanlegget. - Det er en god bygning, vi har godt utstyr på skolen og et flott bibliotek. Vi har gode muligheter til å være kreative i lekselesing og sånt, og lærerne er greie. De har liksom sin egen stil for å få ting gjort, sier jentene som også mener de har mer frihet og mer ansvar enn de har hatt tidligere. - Det er opp til oss selv hva vi vil gjøre, og da må vi selv følge det opp, men det hører vel med til det å bli mer voksen, sier de og legger til at det vises også på skolen ellers. - Det er ikke herping av bygning og utstyr her, og heller ikke stjeling. Jentene vil begge flytte ut av fylket for å studere etter endt videregående skole. - Men vi kommer hjem igjen når vi skal etablere oss, smiler de.

Internasjonal plattform preger skolen
Rektor Lisbeth Sandtrøen er stolt av skolen sin. - Det er stor aktivitet rundt skolen, og vi er aktiv i de arenaer som finnes. Vi ønsker også å være i dialog med bedrifter der vi kan bedre vår kompetanse, og tenker hele tiden framover og utover, sier hun.

Skolen har totalt 580 elever, og med de ansatte på skolen blir antallet på størrelse med en liten Finnmarkskommune. - Det betyr at vi har et lite samfunn å ta vare på her, og at det er mange forskjellige behov som skal ivaretas. Vi skal vende oss utover, og være med på en utvikling som gir oss utfordringer. Kirkenes er jo grensebyen i Finnmark, vi har den mest internasjonale plattformen i fylket. Det vil prege oss mer og mer, sier Santrøen som legger til at de får stadig flere elever fra forskjellige land.

En stor andel av elevene ved skolen er borteboere. - Vi har en utfordring i forhold til elevhybler, men vi håper å få i gang et prosjekt på det innen rimelig tid, sier rektoren. Hun forteller at skolen har en del tiltak spesielt rettet inn mot borteboere for å få dem inn i miljøet så raskt som mulig. - Våre borteboertreff er populære blant elevene våre. I tillegg har vi også rådgivningstjeneste som er tilgjengelig om kvelden, og vi har vertsfamilieordning for de yngste av våre borteboere, avslutter Sandtrøen.

Mer om Kirkenes videregående skole finner du på skolens egne nettsider.